Diagnose

ADHD hos barn og unge

Ved mistanke om ADHD hos deg som er barn/ungdom, kan de foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesykepleier eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om ADHD. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til kommunale tjenester, som for eksempel PPT eller fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten.

Personer med ADHD har symptomer på uoppmerksomhet, impulsivitet eller hyperaktivitet. Hos jenter er uoppmerksomhet ofte mer dominerende enn hos gutter. Fastlegen kan henvise deg eller barnet ditt til videre utredning.

ADHD er forkortelse for Attention Deficit/Hyperactivity Disorder.

Rundt 5 % av barn og unge har ADHD. For mange fortsetter vanskene inn i voksen alder. Jenter får ofte diagnosen senere enn gutter.

ADHD gir risiko for å utvikle en rekke ulike vansker. Derfor er det viktig å få hjelp så tidlig som mulig. Snakk med fastlegen din om du eller barnet ditt viser tegn på ADHD som går ut over evnen til å fungere i dagliglivet. Legen kan ikke sette diagnose, men henvise videre.

Det er ingen enkelt test som kan bekrefte eller avkrefte ADHD. Diagnosen blir satt etter en grundig utredning, og er basert på en helhetsvurdering. De fleste som har ADHD, har også andre vansker og tilstander.

Ulike tiltak i miljøet, ofte i kombinasjon med medisiner, kan gjøre hverdagen lettere for personer med ADHD.

Les mer på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Hvis du eller noen rundt deg lurer på om du har ADHD, kan du bestille time hos fastlegen din. Fastlegen vil snakke med deg og foreldrene dine og gjøre noen undersøkelser. Dersom fastlegen tror du har ADHD vil du bli henvist videre til en Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) for videre undersøkelser og eventuelt behandling.

Den som henviser barn og unge videre til spesialisthelsetjenesten med mistanke om ADHD, gjør disse vurderingene:            

Kartlegging av barnets psykiske og fysiske status, identifisere utfordringer og sammenhenger, vurdere og iverksette aktuelle tiltak.             

  • Grundig anamnese med vekt på utviklingshistorie inklusive tilleggsopplysninger om skolegang, eventuelt utdanning og arbeid, fritidsaktiviteter og interesser.            

  • Vurdering av syn og hørsel og eventuell sykdom eller medisinsk behandling som kan forklare vanskene.            

  • Vurdering av tidligere og aktuelle somatiske og psykiske symptomer/plager/sykdommer.            

  • Vurdering av eventuelle utviklingsforstyrrelser.            

  • Vurdering av psykososiale belastninger.            

  • Vurdering av ADHD-symptomer – type, omfang og innvirkning på funksjon i hverdagen            

  • Vurdering av andre relevante forhold, for eksempel om barnet har lærevansker, om det er foretatt psykologiske og/eller pedagogiske tester eller andre observasjoner.
          

Den som mottar henvendelsen har ansvar for:            

  • Innhente samtykke for samarbeid            

  • Avklare og inkludere aktuelle aktører            

  • Fordele ansvar og oppgaver            

  • Utarbeide utredningsplan        

Det skal brukes et eget henvisningsskjema som sendes til lokal allmennpoliklinikk.

Spesialisthelsetjenesten vil på bakgrunn i prioriteringsveilederen - psykisk helsevern for barn og unge avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Henvisninger skal vurderes innen 10 virkedager. Maksimumsfrist for inntak er 2 uker.

Alle henvisninger skal som hovedregel vurderes i poliklinikk, men hvis innleggelse bedømmes som nødvendig bør pasienten innlegges som øyeblikkelig hjelp.

Alle henvendelser om øyeblikkelig hjelp bør skje gjennom fastlege eller via legevakten.

Du kalles inn til møte med BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) på sykehuset. Her får du en kontaktperson/koordinator og en behandlingsansvarlig. Kontaktpersonen setter opp utredningsplanen din sammen med deg som er pasient.

Utredningsplanen er tilpasset deg, og forteller om hvilke undersøkelser og samtaler du skal til i løpet av utredningsperioden.

Utredning

ADHD forekommer ofte sammen med andre psykiske lidelser, og derfor gjennomføres det en bred utredning i BUP. For å gi deg rett diagnose og dermed behandlingen som passer deg best, snakker BUP med deg og dine foresatte om mange forskjellige områder i livet, som hvordan du tenker og føler, om du har noen andre sykdommer eller vansker, og hvordan du har det i familien, på skolen og sammen med andre.

For å få en bred forståelse kan BUP avtale med deg og dine foresatte at de snakker med andre som kjenner deg, for eksempel lærere. 

Utredningsplanene lages sammen med deg og dine foresatte slik at den skal passe best mulig for deg. Utredningsplanen inneholder navn på behandleren som har hovedansvar, navn på andre som skal delta i utredningen, liste over planlagte utredninger og en antagelse på hvor lang tid utredningen vil ta. Utredningen går over noen måneder, og skal gi svar på om BUP anbefaler videre behandling, og hva behandlingen i så fall skal bestå av.

Behandling

Dersom du får en ADHD-diagnose, lager BUP en behandlingsplan for deg, sammen med deg og dine foresatte. Planen skal beskrive hvilke møter du skal ha med behandler i BUP, og om BUP anbefaler at du skal ta noen medisiner. Planen skal inneholde en tidsavgrensning, og den vil bli tilpasset deg og dine behov. 

Målet med behandling av ADHD er å redusere symptomer, å gjøre hverdagen lettere og å begrense tilleggsproblemer. 

Psykososial behandling

Psykososial behandling kan være informasjon og veiledning til de rundt deg, foreldre og skole, familiesamtaler, eller annet som står i behandlingsplanen.

Medikamentell behandling

Medisiner kan være en effektiv tilleggsbehandling for mange. Den vanligste behandlingen er så kalte sentralstimulerende medisiner, som for eksempel Ritalin og Concerta.
 
Du og dine pårørende kan bruke tid sammen med legen til å finne ut om medisiner er aktuelt, og i så fall hvilke medisiner som vil fungere best for akkurat deg. Det er pasientansvarlig lege som har ansvar for når og hvordan du skal prøve medisiner. Utprøvingen vil foregå over noen uker. Når du prøver medisiner for ADHD skal du og dine foresatte hver dag notere om medisinen har effekt og om du har fått noen bivirkninger.
 
Når fast medisinering har fungert greit en viss tid, kan BUP og fastlegen din avtale at medisinkontrollene overføres til fastlegen.

Oppfølging

BUP oppsummerer og evaluerer behandlingen. Du og dine foresatte får informasjon og opplæring, og etter avtale kan informasjon og opplæring også bli gitt til barnehage, skole, PPT og eventuelt barnevernstjenesten. Ved avslutning skriver BUP et sammendrag (epikrise) av det som gjelder for deg, og sender denne til fastlegen eller andre som har henvist deg til oss. Det er fastlegen din som har ansvaret for den videre oppfølgingen.

Relevante lenker

ADHD Norge (adhdnorge.no)

Nasjonale retningslinjer (helsedirektoratet.no)

Veileder for multiaksial klassifikasjon i psykisk helsevern for barn og unge (legeforeningen.no)

Kontakt

  • Kontakt BUPP Sarpsborg
    Sarpsborgklinikken

    Sarpsborgklinikken

    Glengsgata 19

    1706 Sarpsborg

  • Kontakt BUPP Moss

    Oppmøtested

    Peer Gyntsvei 84 - etasjen over legevakten.
    Sykehuset Østfold Moss

    Sykehuset Østfold Moss

    Peer Gynts vei 78

    1535 Moss

  • Kontakt BUPP Halden

    Oppmøtested

    Vi holder til i 4. etasje.
    Haldenklinikken

    Haldenklinikken

    Kjærlighetsstien 30

    1781 Halden

    Praktisk informasjon

    ​Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

    Les mer om frikort og egenandel

  • Kontakt BUPP Fredrikstad

    Fredrikstadklinikken

    Cicignongata 19

    1606 Fredrikstad

  • Kontakt BUPP Askim
    En bil parkert foran en bygning

    Askimklinikken

    Sykehusgata 2

    1807 Askim