Prostatakreft med spredning
Prostatakreft med spredning kan deles opp i to hovedgrupper: Pasienter som får diagnosen prostatakreft med spredning og ikke har fått påvist prostatakreft tidligere, og pasienter som har vært behandlet for eller hatt oppfølging for prostatakreft tidligere og som nå har fått påvist spredning.
Felles for begge gruppene er at kreften ikke lenger kan helbredes. Det finnes noen tiltak for å bremse utviklingen av sykdommen, lindre symptomer og øke livslengde og livskvalitet.
Et naturlig sykdomsforløp kan ha stor variasjon, og avhenger av kreftens egenskaper, spredningsgrad og helsetilstand. Ved ubehandlet kreftsykdom kan enkelte leve i flere år uten plager, mens andre opplever rask sykdomsutvikling med betydelige plager og kort forventet levetid.
Forhøyet PSA-verdi med eller uten symptomer fra andre organer kan indikere prostatakreft med spredning. Spredning kan påvises gjennom ulike røntgenundersøkelser, eventuelt sammen med vevsprøver. Det er store forskjeller i prognose. Ulike faktorer som alder, grad av spredning, tidligere behandling og eventuelle andre alvorlige sykdommer kan påvirke din prognose og dine behandlingsmuligheter. Dette må du snakke med din lege om.
Om prostatakjertelen
Prostata er en liten kjertel på størrelse med en valnøtt. Den finnes bare hos menn og vokser langsomt gjennom hele livet. Prostata er plassert like under urinblæren, og omslutter urinrøret slik at urinen passerer gjennom prostata når du later vannet. I prostata går sædlederne inn i urinrøret. Prostatas hovedfunksjon er produksjon av sædvæske.
Hvem får sykdommen?
Alder er den viktigste risikofaktoren for prostatakreft. Sykdom kan noen ganger skyldes en nedarvet sårbarhet i gener (genmutasjon).
Symptomer
En del pasienter har ingen symptomer på spredning. Det vanligste symptomet er smerter på grunn av spredning til skjelettet. Noen opplever trøtthet, nedsatt matlyst, smerter og vekttap. Enkelte får nedsatt kraft og nummenhet i armer og bein på grunn av en svulst som trykker mot nerver i ryggraden, eller problemer med å kontrollere urin og avføring.
Hvis du opplever dette er det viktig å ta kontakt med lege så snart som mulig. Spredning til lymfeknuter i bekkenet eller lysken kan gi smerter og noen ganger hevelse i ett eller begge bein eller pungen, fordi lymfebanene blir avklemt.
Utredning
Prostatakreft kan noen ganger skyldes en nedarvet sårbarhet i gener. I andre tilfeller oppstår en genmutasjon (endring i genmaterialet) isolert i kreftsvulsten uten at det foreligger arvelighet. Alle med påvist spredning av prostatakreft anbefales å ta en blodprøve hvor det kan testes for en slik genmutasjon. Dersom genmutasjon påvises kan det få konsekvenser for valg av kreftbehandling og familiemedlemmer vil tilbys test for å avklare om de også kan ha forhøyet risiko for prostatakreft eller andre kreftformer. I tillegg kan det være aktuelt å undersøke kreftsvulsten med tanke på genmutasjon. Utredning for prostatakreft innebærer flere ulike undersøkelser.
DRE (Digital Rektal Eksplorasjon)
DRE (Digital Rektal Eksplorasjon) er en undersøkelse hvor legen kjenner på prostatakjertelen med en finger via endetarmen. Målet er å registrere endringer i prostatakjertelen. Dette er en viktig undersøkelse, spesielt hvis du har normale PSA-verdier og likevel mistanke om sykdom.
PSA (Prostata Spesifikt Antigen)
PSA (Prostata Spesifikt Antigen) er et protein som produseres i prostataceller og som regulerer sædens konsistens. PSA måles ved blodprøve. Målingen gjøres jevnlig for å følge med på kreftutviklingen.
Skjelettscintigrafi
Skjelettscintigrafi er en røntgenundersøkelse. Den brukes i kombinasjon med et radioaktivt stoff som sprøytes inn i blodet og konsentreres i deler av skjelettet hvor det eventuelt er spredning.
CT
CT er en røntgenundersøkelse som er spesielt nyttig ved mistanke om spredning til lymfeknuter og indre organer.
MR
MR er en røntgenundersøkelse som er spesielt nyttig for å se spredning til skjelett. Fordi maskinen har en kraftig magnet, vil du kanskje ikke kunne ta MR om du har implantater av metall i kroppen.
PET-CT/MR
PET-CT/MR er en spesialisert røntgenundersøkelse hvor man bruker en liten dose radioaktivt stoff for å finne kreftceller. Denne teknikken har vist lovende resultater når det gjelder å finne ut hvor kreftcellene er dersom kreften har spredt seg.
Ultralydundersøkelse av prostata
Ultralydundersøkelse av prostata utføres for å vurdere størrelse og form. Dette gjøres med et tynt ultralydapparat via endetarmsåpningen.
Biopsi av prostata
Biopsi av prostata er en vevsprøve som viser om det er kreftceller i vevet. Metoden for å ta biopsi av prostata har de siste årene gradvis vært i endring, hvor man tidligere tok prøvene gjennom endetarmen. Nye anbefalinger er at prøvene tas med nål i området mellom endetarmsåpningen og pungen da det har vist lavere risiko for infeksjon. Dette gjøres ved hjelp av ultralyd via endetarm. Det er denne metoden som fra 2024 i all hovedsak blir brukt. Ved prøvetakning gjennom endetarmen tas nåleprøvene via ultralydprobe. Det tar normalt en til to uker å behandle og analysere prøven.
Gleason score
Gleason score er en metode for å vurdere hvor aggressive kreftcellene er. Dette bedømmes av spesialiserte leger som undersøker vevsprøver i mikroskop. Jo høyere Gleason score, desto mer aggressive kreftceller. ISUP GG (International Society of Urological Pathology Grade Group) er en ny gradering av kreftcellenes aggressivitet som er svært lik Gleason score, og som i dag brukes i økende grad. Du kan derfor komme til å finne denne betegnelsen i journalen din
Sykdomsforløp
I det man har fått påvist prostatskreft med spredning vil de aller flest ha nytte av kastrasjonsbehandling. Sykdommen er da i såkalt hormonsensitiv eller hormonfølsom fase. De fleste får i samråd med lege tilbud om annen behandling i tillegg til kastrasjonsbehandling. Etter hvert vil kreftsykdommen utvikle seg videre (PSA stiger tydelig og eller det tilkommer klar spredning på røntgen undersøkelse), og da er sykdommen i de vi kaller kastrasjonsresistent fase.
Man vil vanligvis fortsette med kastrasjonsbehandling, men i samråd med lege beslutte tilleggsbehandling med andre medikamenter.
Kastrasjonsbehandling gis vanligvis som hormonhemmende sprøyter én gang i måneden, hver 3. måned eller hver 6. måned. En sjelden gang fjernes testiklene. Behandlingen hemmer kroppens produksjon av testosteron og behandlingen vedvarer vanligvis livet ut.
En del pasienter opplever utmattelse/fatigue i sykdomsforløpet. Dette er noe du kan diskutere med din lege.
Hva kan påvirke behandlingsmulighetene?
Alder, alvorlige tilleggssykdommer, eventuell tidligere behandling for prostatakreft eller annet kan være med å påvirke hvilke muligheter du har. Du har rett til å medvirke i valg om behandling, men det er ikke sikkert at alle muligheter er tilgjengelig for deg. Det er du som kjenner ditt liv best, og kan vurdere hva som er viktig for deg. Dette må du diskutere med legen din.
For mange er prostatakreft en tabubelagt sykdom som det er vanskelig å snakke om, kanskje særlig fordi bivirkningene etter behandling kan påvirke blant annet ereksjon og vannlating.
Ta gjerne med deg noen
I samtale med lege eller sykepleier utveksles også mye informasjon, og det kan være vanskelig både å huske og sortere alt. Da kan det være godt å ha med seg noen i konsultasjonen.
Behandlingsmuligheter
Det finnes ulike behandlingsmuligheter for pasienter med med spredning. Ingen av behandlingene fjerner kreften, men de kan gi lengre overlevelse og/eller lindring av symptomer.
Hva som er aktuelt for deg avhenger av ulike egenskaper ved prostatakreften, samt alder, generell helsetilstand, tidligere behandling for prostatakreften og andre sykdommer. Over tid kan det bli aktuelt med flere eller bytte av behandlingene.
Alle behandlingene forutsetter kastrasjonsbehandling. For noen få kan det være aktuelt å kun få kastrasjonsbehandling.
Viktig å vite om kastrasjonsbehandling
Alle alternativene krever kastrasjonsbehandling. Vanlige bivirkninger av kastrasjonsbehandlingen er redusert seksuell lyst og ereksjonsevne, redusert størrelse på penis og testikler, hetetokter, humørsvingninger, redusert tiltakslyst og energi, redusert muskelmasse, økt kolesterol, økt fedme og noe økt risiko for hjertesykdom. Inntil 10 av 100 pasienter får beinskjørhet.
Kreften blir før eller senere kastrasjonsresistent (motstandsdyktig mot hormonhemmende sprøyter). Hvis det skjer, og sykdommen sprer seg til skjelettet, får du tilbud om behandling for å styrke skjelettet og forebygge brudd, uavhengig av øvrig behandling.
Kliniske studier
1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
Se flere kliniske studierOppfølging
Selv om kreften ikke kan helbredes, finnes behandling som kan forsinke sykdomsutviklingen og lindre plager. Et naturlig sykdomsforløp kan ha stor variasjon, og avhenger av kreftens egenskaper, spredningsgrad og helsetilstand. Ved ubehandlet kreftsykdom kan enkelte leve i flere år uten plager, mens andre opplever rask sykdomsutvikling med betydelige plager og kort forventet levetid.
Forhøyet PSA-verdi med eller uten symptomer fra andre organer kan indikere prostatakreft med spredning. Spredning kan påvises gjennom ulike røntgenundersøkelser, eventuelt sammen med vevsprøver. Det er store forskjeller i prognose. Ulike faktorer som alder, grad av spredning, tidligere behandling og eventuelle andre alvorlige sykdommer kan påvirke din prognose og dine behandlingsmuligheter. Dette må du snakke med din lege om. Andelen som er i live fem år etter påvist prostatakreft med spredning er 47 av 100 (relativ overlevelse).
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
