Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Posttraumatisk stresslidelse, barn og ungdom
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) er en forsinket eller langvarig stresslidelse på en belastende hendelse eller situasjon av usedvanlig truende eller katastrofal art. Hendelsen vil sannsynligvis fremkalle sterkt ubehag hos de fleste.
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD) kan ramme mennesker som har vært involvert i eller vært vitne til en eller flere livstruende eller svært traumatiske hendelser. Det finnes behandling for PTSD.
Personer med PTSD gjenopplever gjerne den traumatiske hendelsen om og om igjen (f.eks. via påtrengende minner, drømmer, mareritt) og/eller de viser sterkt ubehag når de blir påminnet hendelsen. Videre unngår de det som minner om hendelsen (for eksempel tanker, følelser, aktiviteter, situasjoner og ting).
Noen har problemer med å huske alt eller deler av det hendelsen, og/eller er de mer sensitive og aktiverte enn de var før hendelsen (for eksempel søvnvansker, irritabilitet/sinneutbrudd, konsentrasjonsvansker, vaktsomhet, mer lettskremt). Angst og depresjon er ofte forbundet med symptomer og tegn på PTSD, og det er ikke uvanlig med selvmordstanker. Tilstanden kan være langvarig, men det finnes effektiv behandling.
Posttraumatiske stressymptomer (PTSS)
Det er normalt at barn og unge får reaksjoner i etterkant av svært truende eller katastrofale hendelser, som sannsynligvis ville fremkalt et sterkt ubehag hos de fleste mennesker. Ofte går disse reaksjonene over av seg selv, men når de varer lenge etter at hendelsen er over, kalles de for posttraumatiske stressymptomer (PTSS).
Barn og unge kan utsettes for en eller flere former for potensielt traumatiske hendelser som kan lede til posttraumatiske stressymptomer, som kan være enkeltstående eller gjentakende.
Eksempler på slike hendelser er
krig og flukt
alvorlige ulykker og naturkatastrofer
mobbing
medisinske inngrep
brått dødsfall
hundebitt
være selv bli utsatt for eller være vitne til fysisk/psykisk/seksuell vold
trakassering online
andre situasjoner som oppleves svært skremmende eller livstruende
Eksempler på endringer etter potensielt traumatiske hendelser som kan være posttraumatiske stresssymptomer:
Du gjenopplever hendelsen når noe minner deg om det som har skjedd
Du har mareritt om det som har hendt
Du unngår å tenke på hendelsen eller unngår steder som minner om denne
Du opplevd negative endringer i tankene eller følelsene dine
Du er mer sint og irritabel
Du føler skyld eller skam over det som har hendt
Du kjenner deg redusert, nedkjempet eller verdiløs
Du har vansker med å være i kontakt med følelsene dine, for eksempel kjenne på glede
Du sover dårlig eller føler deg urolig
Du er mer på vakt, skvetten eller mer mistenksom
Du opplever vansker i relasjon til andre på en annerledes måte
Du opplever episoder der du ikke er helt til stede eller ikke får med deg det som skjer
Barn eller ungdommer som får slike stressreaksjoner kan i tillegg slite med angst og/eller depresjon.
Henvisning og vurdering
For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning. Fastlegen er den som oftest henviser. I noen tilfeller kan annet helsepersonell henvise deg, for eksempel til bildeundersøkelser (MR, CT eller røntgen).
Når vi har mottatt henvisningen, vil du få svar på om du har rett til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten.
Før behandlingen starter, ønsker vi å bli kjent med deg og dine foresatte, og høre om hvilke forventinger, ønsker og behov dere har til oppfølging i spesialisthelsetjenesten.
For å få en oversikt over symptomene dine og for å forstå hvilken tilstand du trenger behandling for, vil vi både snakke med deg og dine foresatte og be dere fylle ut ulike skjemaer skriftlig, blant annet for å kartlegge om du har vært utsatt eller vitne til én eller flere skremmende eller svært ubehagelige hendelser og hvilke reaksjoner og forandringer du har opplevd i etterkant av hendelsen(e).
Etter at vi har fått god nok oversikt over hvordan du har det og hva du strever med, samarbeider vi med deg og dine foresatte om hvordan vi best kan hjelpe deg fremover for at du skal få det bedre.
Behandling
I all behandling er det viktig at du sammen med behandler blir enig om hva dere skal gjøre underveis i behandlingen og hvilke mål dere har for behandlingen. For at du skal få best mulig hjelp er det også viktig at du opplever å ha en god relasjon til behandleren din.
Det finnes mange former for behandling du kan få dersom du har posttraumatiske stressymptomer, og behandlingen kan hjelpe deg til å få det bedre og også kunne helt bli kvitt negative forandringer i etterkant av svært skremmende eller livstruende hendelser.
I starten av behandlingen vil du og behandleren din, ofte i samarbeid med dine foresatte, lage en plan for behandlingen dere har blitt enige om. Du vil også få informasjon om hva posttraumatiske stressymptomer er, hvorfor noen får det og hva som kan være til hjelp. Hvis du fortsatt er i fare eller opplever deg utrygg vil du også samarbeide med behandleren din om en plan for å få deg trygg.
Noen eksempler på spesifikke behandlingsformer for PTSD som tilbys barn og ungdom er:
Underveis i behandlingen vil ofte behandleren kartlegge plagene dine igjen. Dette er for å finne ut om dere skal fortsette den behandlingen dere er i gang med eller om det vil være bedre for deg at det gjøres noen endringer.
Oppfølging
Det er viktig at både barnet/ungdommen og omsorgspersonene bruker det dere har lært gjennom behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema på slutten av behandlingen.
Utover dette vil skolehelsetjenesten, fastlege og andre instanser følge opp videre ved behov.
Kontakt
HaldenklinikkenBarne- og ungdomspsykiatri og barnehabilitering
Det er barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Moss, Fredrikstad, Halden, Sarpsporg og Askim. Barne- og ungdomshabilitering holder til i Sarpsborgklinikken. Ungdomspsykiatrisk seksjon holder til på Sykehuset Østfold Kalnes. Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk ligger i Fredrikstad.
Du kan henvende deg i resepsjonen, som ligger rett på innsiden av hovedinngangen.
Blodprøvetaking: Holder til i 1.etasje. Bruk hovedinngangen, gå til venstre, følg skilt "Laboratoriet", henvend deg i skranken.
Blodbank: Gå inn i sykehusets hovedinngang. Følg skilt til blodbank/Laboratoriet.
Praktisk informasjon
Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.
Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.
Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått.
Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.
Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.
Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no
Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.
Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.
Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.
Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.
Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.
Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.
Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.
Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.
Våre prester har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise, og er en integrert og naturlig del av sykehusets forskjellige behandlingsmiljøer.
Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn og formidler gjerne kontakt med representanter for et av disse om du ønsker det.
Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling på Kalnes kan du ta blodprøver samme dag i oransje sone i 1. etasje. Åpningstider er 07.45 til 15.00 på hverdager.
Andre som skal ta blodprøver må benytte seg av våre andre blodprøvetakingssteder:
Døgnområde ortopedi og kirurgi, Sykehuset Østfold Moss
Kalnes Døgnområde 9 - gastromedisin, nyre, geriatri Døgnområde 10 - kreft og hematologi Føde/barsel Barn og ungdom Nyfødtintensiv Psykisk helsevern
På LHL sine nettsider står det informasjon over hvilke blomster som er trygge å ta med på sykehus, men sjekk først at den avdelingen du skal besøke tillater blomster.
Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus
Korrekt identitet
Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner
Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe
For eksempel om:
Diagnosen din
Behandlingen din
Plan for videre oppfølging
Hvordan forebygge spredning av bakterier?
Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske
Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.
Det ble spesialbestilt fem kunstprosjekt til det nye sykehuset på Kalnes. Kunstinstallasjonene er i hovedsak plassert langs en akse som går sentralt gjennom sykehusets ankomstområde, fra trappehuset nærmest rundkjøringen ved E6, over ankomsttorget og gjennom vestibylen, til det åpne området på sykehusets bakside (halvatriet, mot skogbrynet og Vestvannet i nord-øst. I tillegg er et verk installert i kapellet i sykehusets nordligste hjørne.
På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss.
Barn- og ungdom Barnet har rett til å ha en av foreldrene eller andre foresatte hos seg under hele oppholdet. Det gis anledning til å sove på samme rom som barnet.
Føde-barsel Ledsager kan overnatte på rommet til mor.
Koronasituasjon: Barnefar/medmor kan være sammen med mor og det nyfødte barnet på barselavdelingen. Dette forutsetter at personen er uten mistenkt smitte og uten luftveissymptomer. Merk: Det gis ikke anledning til å reise frem og tilbake mellom sykehus og hjem under oppholdet.
Søk om å få dekket reiseutgifter
På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du hos din behandler eller på helsenorge.no. Husk å søke innen seks måneder etter at reisen er gjennomført.
Regler for pasientreiser
Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn billett til lokal minstetakst med offentlig transport.
For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen.
Dokumentasjonskrav
Søker du som pasient, trenger du i utgangspunktet ikke å legge med oppmøtebekreftelse fra behandler når du søker. Ved behov for å bruke bil av helsemessige årsaker, må ansvarlig behandler dokumentere dette behovet. Har du behov for bruk av bil av trafikale årsaker, er det pasientreisekontoret som skal bekrefte behovet. Da kan du få dekket tilleggsutgifter som parkering, bom eller ferge.
Behov for tilrettelagt transport?
Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan gjennomføre reisen på egenhånd, må behandleren din bestille transport. Når du trenger hjelp med reisen på en strekning der det ikke finnes rutegående transport, ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor.
Kontakt Pasientreiser
Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 91 50 55 15.
Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.
Du kjenner de igjen på de røde vestene - bare ta kontakt!
Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.
For å få tilgang til vårt trådløse nettverk (wifi) må du koble til:
Kalnes
HelseSorOst
Alle andre lokasjoner
HSO-Gjest (Dette gjelder også for administrasjonsbygget og kontorplassene i modulbygget på Kalnes)
Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.
Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.
