Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Kognitiv atferdsterapi ved langvarig smerte
I psykologisk behandling ved langvarige smerter lærer du strategier for å påvirke i hvilken grad smertene plager deg mentalt og begrenser hverdagen. Det innebærer også strategier for å styrke mestring i hverdagen.
Smerte er en av kroppens livsviktig varslere. Smertens funksjon er å tiltrekke seg vår oppmerksomhet slik at vi kan beskytte oss og unngå farer.
Den internasjonale foreningen for smerteforskning (IASP) definerer smerte som en ubehagelig sanselig og følelsesmessig opplevelse forbundet med faktisk eller mulig vevsskade. Smerte kan ikke påvises i kroppen fordi smerte er en følelse og opplevelse du har. Smerte er det du opplever som vondt. Du kan oppleve smerte selv om man ikke finner noe galt i kroppen, for eksempel selv om du ikke har aktive betennelser eller skader.
Smerte deles inn i ulike typer, og man kan ha flere typer smerte samtidig. Smerte kan være knyttet til betennelse som ved inflammatorisk sykdom eller til strukturelle endringer, for eksempel slitasje i ledd, som ved artrose. Smerte kan også ha sammenheng med endringer i sentralnervesystemet, slik det er ved fibromyalgi.
Langvarig smerte er definert som smerter som varer utover tre måneder. Den har ingen beskyttende varslingsfunksjon slik akutt smerte har. Langvarig smerte kan føre til arbeidsfravær, søvnproblemer, utmattelse, samlivsproblemer og vansker i seksuallivet, og er forbundet med svekket funksjon og livskvalitet.
Vår opplevelse av smerte er påvirket av kroppslige forhold (biologi), psykologiske faktorer (følelser, tanker og handlinger) og sosiale faktorer (stressbelastninger og støtte). Det betyr at smerte kan forsterkes og opprettholdes av psykologiske og sosiale forhold.
Stressbelastninger, økonomiske bekymringer, søvnproblemer, utmattelse og ensomhet kan gjøre vondt verre. Noen får psykiske plager som angst og depresjon i kjølvannet av smertene, fordi de ikke får leve det livet de ønsker.
Det kan være vanskelig å vite hvordan en skal forholde seg til langvarig smerte. Unngåelse av aktivitet kan bidra til passivitet og for lite bruk av kroppen, noe som igjen kan gi enda mer smerte. Motsatt kan overaktivitet og for lite hensyn til smertene føre til overbelastning og mer smerte.
Henvisning og vurdering
For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveileder vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.
PERSONALIA PASIENT
Navn, Personnummer
Adresse
Telefonnummer
KONTAKTOPPLYSNINGER HENVISER
Fastlege, legesenter
Adresse, telefonnummer (gjerne direkte nr.)
1. Henvisningsårsak
Hva ønskes av oss, hvilken utredning
Hvilken poliklinikk henvises pasienten til?
2. Hvilken utredning / behandling er foretatt, og hvilken effekt hadde den?
Tidligere diagnoser? Nåværende diagnostikk?
Er pasienten utredet av andre (fysioterapeut, psykolog, psykisk helsevern) skal epikrise vedlegges.
Nåværende behandlingstilbud?
Har pasienten krav på, og er det startet arbeid med individuell plan? (vedlegg)
3. Beskrivelse av pasient, sykdomshistorie, tilstand og daglig funksjonsnivå.
Vekt, høyde, (BMI)
Hvilke symptomer har pasienten, varighet og utløsende årsaker?
Benyttes medikamenter? Hvilke, og hvilken dose?
Bruk av rusmidler (alkohol, medisiner, narkotiske stoffer)?
Er det foretatt en vurdering av blodprøver, er prøvene innenfor referanseområdet?
4. Hvordan er pasientens arbeidsstatus?
Kort om utdanning og tidligere arbeidserfaring.
Har pasienten jobb, i så fall hvilken jobb og hvor stor stillingsandel?
Mottar pasienten inntektssikring via NAV pga helseplager, i så fall hvilken ytelse og prosentandel (sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uførepensjon)?
Hvordan er pasientens egen motivasjon i forhold til å komme seg tilbake i/ øke arbeidskapasitet?
5. Hvordan er pasientens hjemme-, familie-, sosiale-forhold?
Barn, samboer/ ektefelle?
Hvem bor pasienten sammen med?
Har pasienten noen pågående belastninger som kan relateres til annet enn det aktuelle?
6. Dersom pasient er fremmedspråklig må det i tillegg opplyses:
Nasjonalitet
Språk
Kjønn
Behov for tolk
Før
For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer og plager du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.
Behandling av langvarig smerte er basert på en tverrfaglig utredning av smertene dine, det vil si at flere fagpersoner for eksempel lege, fysioterapeut, sykepleier eller psykolog gjør en vurdering.
Utredningen skal gi en beskrivelse av smertene dine, hva slags smerter det er og hvilke smertemekanismer og opprettholdende faktorer som er inn i bildet. Det skal også gi deg og din behandler et felles utgangspunkt for videre samarbeid og plan for behandling.
Sentrale områder i utredningen
Smertenes lokalisasjon, karakter, intensitet, og varighet
Fysiske helseproblemer
Grad av fysisk aktivitet
Begrensninger som smertene gir for ulike bevegelser, aktiviteter og gjøremål i hverdagen
Søvnproblemer og vedvarende utmattelse
Følelsesmessige problemer og plager med angst og depresjon
Tanker om smertene og om årsaken til dem
Nåværende livssituasjon, familie, studier og arbeid
Tidligere stressbelastninger
Tidligere utredning og behandling
Bruk av medikamenter
Bruk av rusmidler
Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas
Under
Behandling bygget på en tverrfaglig forståelse av langvarige smerter har vist seg å ha god effekt. Behandlingen kan redusere smerteopplevelsen, styrke troen på egen mestring og redusere psykiske plager. Målet er både å få økt funksjon og bedre livskvalitet i hverdagen. Behandlingen må skreddersys hver enkelt, men ofte inngår ulike former for fysisk trening og avspenning, samt tiltak for å redusere stressbelastninger.
Gjennom metoder fra kognitiv atferdsterapi lærer du mestringsstrategier for å påvirke i hvilken grad smertene plager deg mentalt, begrenser hverdagen og hvor stor plass de tar i livet ditt. Det innebærer også kloke handlingsstrategier for å styrke mestring i hverdagen, for eksempel ulike jobbrettede tiltak.
En god relasjon til behandleren din er viktig for å få et godt utbytte. Du skal få informasjon om langvarige smerter og om hva som påvirker smerteopplevelse, og hvordan behandlingen er tenkt å hjelpe. Du skal føle deg godt informert og involvert i hele behandlingsforløpet. Dine pårørende kan gjerne involveres, for å få informasjon og for å være en ressurs i behandlingen.
Etter
Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Oppfølgingen varierer ut fra ditt behov og hvilket behandlingstilbud som finnes i kommunen.
Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.
Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.
Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått.
Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.
Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.
Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no
Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.
Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.
Klikk deg inn på vår side om besøkstider for mer informasjon.
Her får du også informasjon om ledsager til timeavtaler.
Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling på Kalnes kan du ta blodprøver samme dag i oransje sone i 1. etasje. Åpningstider er 07.45 til 15.00 på hverdager.
Andre som skal ta blodprøver må benytte seg av våre andre blodprøvetakingssteder:
Døgnområde ortopedi og kirurgi, Sykehuset Østfold Moss
Kalnes Døgnområde 9 - gastromedisin, nyre, geriatri Døgnområde 10 - kreft og hematologi Føde/barsel Barn og ungdom Nyfødtintensiv Psykisk helsevern
På LHL sine nettsider står det informasjon over hvilke blomster som er trygge å ta med på sykehus, men sjekk først at den avdelingen du skal besøke tillater blomster.
Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus
Korrekt identitet
Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner
Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe
For eksempel om:
Diagnosen din
Behandlingen din
Plan for videre oppfølging
Hvordan forebygge spredning av bakterier?
Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske
Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.
Det ble spesialbestilt fem kunstprosjekt til det nye sykehuset på Kalnes. Kunstinstallasjonene er i hovedsak plassert langs en akse som går sentralt gjennom sykehusets ankomstområde, fra trappehuset nærmest rundkjøringen ved E6, over ankomsttorget og gjennom vestibylen, til det åpne området på sykehusets bakside (halvatriet, mot skogbrynet og Vestvannet i nord-øst. I tillegg er et verk installert i kapellet i sykehusets nordligste hjørne.
På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss.
Barn- og ungdom Barnet har rett til å ha en av foreldrene eller andre foresatte hos seg under hele oppholdet. Det gis anledning til å sove på samme rom som barnet.
Føde-barsel Ledsager kan overnatte på rommet til mor.
Koronasituasjon: Barnefar/medmor kan være sammen med mor og det nyfødte barnet på barselavdelingen. Dette forutsetter at personen er uten mistenkt smitte og uten luftveissymptomer. Merk: Det gis ikke anledning til å reise frem og tilbake mellom sykehus og hjem under oppholdet.
Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.
På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du hos din behandler eller på helsenorge.no. Husk å søke innen seks måneder etter at reisen er gjennomført.
Regler for pasientreiser
Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn billett til lokal minstetakst med offentlig transport.
For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen.
Dokumentasjonskrav
Søker du som pasient, trenger du i utgangspunktet ikke å legge med oppmøtebekreftelse fra behandler når du søker. Ved behov for å bruke bil av helsemessige årsaker, må ansvarlig behandler dokumentere dette behovet. Har du behov for bruk av bil av trafikale årsaker, er det pasientreisekontoret som skal bekrefte behovet. Da kan du få dekket tilleggsutgifter som parkering, bom eller ferge.
Behov for tilrettelagt transport?
Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan gjennomføre reisen på egenhånd, må behandleren din bestille transport. Når du trenger hjelp med reisen på en strekning der det ikke finnes rutegående transport, ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor.
Kontakt Pasientreiser
Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 91 50 55 15.
Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.
Du kjenner de igjen på de røde vestene - bare ta kontakt!
Våre prester har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise, og er en integrert og naturlig del av sykehusets forskjellige behandlingsmiljøer.
Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn og formidler gjerne kontakt med representanter for et av disse om du ønsker det.
Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.
Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.
Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.
Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.
Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.
Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.
For å få tilgang til vårt trådløse nettverk (wifi) må du koble til:
Kalnes
HelseSorOst
Alle andre lokasjoner
HSO-Gjest (Dette gjelder også for administrasjonsbygget og kontorplassene i modulbygget på Kalnes)
Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.
Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.
