Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Klumpfot
Klumpfot eller Pes equino varus adduktus (PEV) er en relativt sjelden medfødt fotfeilstilling. Knoklene i foten står i en unormal posisjon i forhold til hverandre. Sener og leddbånd er for korte og stramme, og leggmusklene er mindre utviklet enn normalt. Barnets fot står i spissfotstilling – det vil si at hælbeinet er trukket opp og foten peker nedover. Samtidig er forfoten dreiet innover. Foten er stiv og lar seg ikke korrigere til normalstilling uten behandling.
Klumpfot er ei relativt sjeldan medfødd fotfeilstilling som ved riktig behandling gjev ein tilnærma normal fot hos dei aller fleste. Det medisinske namnet på denne diagnosen er pes equino varus, som blir forkorta til PEV.
I tillegg til forandringene i foten kan barnet også ha tynnere leggmuskulatur på grunn av endring i bindevev. Leggen og foten er ofte litt kortere, og barnet kan ha behov for ulik skostørrelse. Navnet «klumpfot» kommer fra tidligere tider da disse pasientene fikk lite eller ingen behandling av fotfeilstillingen sin. Det gjorde at foten ble helt vridd innover og man gikk på yttersiden av foten.
Dagens behandlingsmetoder gir et godt resultat med velfungerende føtter. Målet med behandlingen er at barnet skal få en velfungerende fot uten smerter. Føttene kan bli noe stivere enn normalt, men er som regel ikke til hinder for deltakelse i fritidsaktiviteter og lignende. Barn med denne feilstillingen kan bli noe fortere slitne i bena enn jevnaldrende.
Forekomst og årsak
I Norge er forekomsten av tilstanden ganske stabil og 1,4 per 1.000 fødte barn blir født med feilstillingen. I halvparten av tilfellene blir barna født med forandringer på begge føttene. Tilstanden er dobbelt så vanlig hos gutter som hos jenter.
Årsaken er ukjent, men det er sannsynligvis en viss grad av arvelighet. I cirka 25 prosent av tilfellene er det flere i familien med klumpfot, og det er 30 ganger økt risiko hvis en av foreldrene eller søsken har tilstanden.
Feilstillingen kan variere fra en mild til en meget stiv feilstilling.
Føttene før behandling. Foto: Privat. Gjengitt med tillatelse.
Utredning
Diagnosen stilles vanligvis ved fødselen, men kan også sees på ultralyd fra omkring 15. svangerskapsuke.
Behandlingen består av skånsom og gradvis korrigering av feilstillingene i foten ved bruk av seriegipsing. Nesten alle barn (98%) trenger i tillegg en liten operasjon hvor man kutter den stramme akilles-senen (akillotomi). Hælsenen holder foten i spissfotstillingen. Etter operasjonen må barnet ha gips i cirka tre uker, og deretter bruke en skinne på føttene om natten frem til 5-årsalderen.
Seriegipsing og achillotomi
Behandlingen starter vanligvis i løpet av den første uken etter fødselen og fortsetter deretter med ukentlige gipsinger på poliklinikken. Dersom det er medisinske grunner til det kan behandlingen utsettes i flere uker uten at det har negativ innvirkning på sluttresultatet.
Etter at den siste gipsen er fjernet får barnet tilpasset en skinne (fotabduksjonskinne). Begge føttene er inkludert i denne skinnen, også hvis barnet kun har klumpfot på en av føttene. Denne skinnen er vist å ha best evne til å korrigere foten i den stillingen man ønsker. Skinnen består av sko som festes til en rett skinne.
Barn med klumpfot følges opp av barneortoped og ved flere sykehus vil de også bli fulgt opp av fysioterapeut.Fysioterapeutene er med å veilede foreldrene under behandlingen. Det kan være behov for instruksjon i stimulering av føttenes muskulatur og instruksjon i tøyninger for å opprettholde/øke bevegeligheten i foten. Målet med fysioterapioppfølgingen er å holde foten myk og unngå at den går tilbake i feilstilling, og å veilede og tilrettelegge for best mulig behandling for barnet og foreldre.
Brosjyrer til foreldre som tøyer etter veiledning
Instruksjoner og bilder i nettversjonen (under) kan lastes ned som brosjyre i pdf-format her:
Tilbakefall av klumpfot forekommer hos 10 til 30 prosent av barna med denne tilstanden. Den vanligste årsaken til tilbakefall er at skinnen ikke brukes som avtalt. En studie viste at uten oppfølging av skinnebruk får 80 prosent av barna tilbakefall, mens hos barna som brukte skinnen som anbefalt var det bare seks prosent tilbakefall.
Behandling for tilbakefall skal skje så fort som mulig. Behandlingen består som regel av en runde med seriegipsing og intensiv tøyninger/fysioterapi i etterkant.
Seriegipsingen er ofte slik at barnet får gips 1 uke og kommer inn og får ny gips hver uke i 4 uker. Mellom hver gips korrigerer man foten slik at feilstillingen retter seg. Kommer vi ikke til mål med gipsing må vi vurdere å eventuelt gjøre en operasjon på achillessenen for å forlenge denne igjen
Gipsbehandling er veldig effektiv ved tilbakefall og fører nesten alltid til en bedre stilling av foten. Dersom foten er godt korrigert, men allikevel drar seg innover ved gange, kan det vurderes flytting av en sene foran på fotryggen som heter «Tibialis anterior». Denne senen løfter foten når vi går, men drar også ofte foten litt innover. som hjelper å vri foten rett frem. Ved å flytte denne senen, får man en mer rettstilt fot med balansert fotløft.
Noen barn kan ha føtter som er svært vanskelige å korrigere og kan ha flere tilbakefall. Dersom det ikke er noe framskritt etter flere seriegipsinger anbefaler vi at barnet henvises til vurdering på spesialsykehus med egen barneortopedisk avdeling.
Oppfølging
Føttene er ferdig korrigert etter seriegipsing og achillotomi. Så er det essensielt å holde denne korreksjonen gjennom vekst. Barnet bruker derfor skinne til 5 år og har jevnlige kontroller til føttene er ferdig utvokst.
Når barna fyller ett år og begynner å gå, vil de fleste ha føtter som ser normale ut.
Selv om føttene er godt korrigert etter den første behandlingen kan føttene dra seg tilbake inn i feilstillingen senere. Klumpfoten har et naturlig ønske om å bevege seg inn mot feilstillingen, og sener og muskulatur i føttene vil ikke alltid holde følge med skjelettets vekst. Det er derfor viktig å ha jevnlige kontroller og at barnet kommer til kontroll selv om foten virker normal.
Det er ikke unormalt at barnet trenger mer behandling i form av tøyninger, seriegipsing eller kirurgi gjennom oppveksten for å få en så god og funksjonell fot som mulig. Om barnet har en funksjonell og fleksibel fot frem til 9 års alder er det sjelden de får tilbakefall og kontrollene kan trappes ned. Hvis foten blir strammere eller funksjonen blir dårligere, eventuell smertefull, skal de få komme inn til kontroller/starte opp med tiltak igjen.
Barnet kan delta i vanlig fysisk aktivitet og bruke vanlig skotøy. Dersom det er behov, kan barnet bruke ortopediske sko tilpasset foten. Hvis det er størrelsesforskjell (2 størrelser forskjell) på føttene så kan man få støtte til “splittet skopar” – det vil si sko med forskjellig størrelse. Dette må ortopeden skrive henvisning på.
Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.
Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.
Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått.
Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.
Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.
Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no
Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.
Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.
Klikk deg inn på vår side om besøkstider for mer informasjon.
Her får du også informasjon om ledsager til timeavtaler.
Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling på Kalnes kan du ta blodprøver samme dag i oransje sone i 1. etasje. Åpningstider er 07.45 til 15.00 på hverdager.
Andre som skal ta blodprøver må benytte seg av våre andre blodprøvetakingssteder:
Døgnområde ortopedi og kirurgi, Sykehuset Østfold Moss
Kalnes Døgnområde 9 - gastromedisin, nyre, geriatri Døgnområde 10 - kreft og hematologi Føde/barsel Barn og ungdom Nyfødtintensiv Psykisk helsevern
På LHL sine nettsider står det informasjon over hvilke blomster som er trygge å ta med på sykehus, men sjekk først at den avdelingen du skal besøke tillater blomster.
Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus
Korrekt identitet
Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner
Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe
For eksempel om:
Diagnosen din
Behandlingen din
Plan for videre oppfølging
Hvordan forebygge spredning av bakterier?
Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske
Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.
Det ble spesialbestilt fem kunstprosjekt til det nye sykehuset på Kalnes. Kunstinstallasjonene er i hovedsak plassert langs en akse som går sentralt gjennom sykehusets ankomstområde, fra trappehuset nærmest rundkjøringen ved E6, over ankomsttorget og gjennom vestibylen, til det åpne området på sykehusets bakside (halvatriet, mot skogbrynet og Vestvannet i nord-øst. I tillegg er et verk installert i kapellet i sykehusets nordligste hjørne.
På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss.
Barn- og ungdom Barnet har rett til å ha en av foreldrene eller andre foresatte hos seg under hele oppholdet. Det gis anledning til å sove på samme rom som barnet.
Føde-barsel Ledsager kan overnatte på rommet til mor.
Koronasituasjon: Barnefar/medmor kan være sammen med mor og det nyfødte barnet på barselavdelingen. Dette forutsetter at personen er uten mistenkt smitte og uten luftveissymptomer. Merk: Det gis ikke anledning til å reise frem og tilbake mellom sykehus og hjem under oppholdet.
Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.
På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du hos din behandler eller på helsenorge.no. Husk å søke innen seks måneder etter at reisen er gjennomført.
Regler for pasientreiser
Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn billett til lokal minstetakst med offentlig transport.
For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen.
Dokumentasjonskrav
Søker du som pasient, trenger du i utgangspunktet ikke å legge med oppmøtebekreftelse fra behandler når du søker. Ved behov for å bruke bil av helsemessige årsaker, må ansvarlig behandler dokumentere dette behovet. Har du behov for bruk av bil av trafikale årsaker, er det pasientreisekontoret som skal bekrefte behovet. Da kan du få dekket tilleggsutgifter som parkering, bom eller ferge.
Behov for tilrettelagt transport?
Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan gjennomføre reisen på egenhånd, må behandleren din bestille transport. Når du trenger hjelp med reisen på en strekning der det ikke finnes rutegående transport, ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor.
Kontakt Pasientreiser
Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 91 50 55 15.
Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.
Du kjenner de igjen på de røde vestene - bare ta kontakt!
Våre prester har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise, og er en integrert og naturlig del av sykehusets forskjellige behandlingsmiljøer.
Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn og formidler gjerne kontakt med representanter for et av disse om du ønsker det.
Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.
Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.
Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.
Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.
Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.
Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.
For å få tilgang til vårt trådløse nettverk (wifi) må du koble til:
Kalnes
HelseSorOst
Alle andre lokasjoner
HSO-Gjest (Dette gjelder også for administrasjonsbygget og kontorplassene i modulbygget på Kalnes)
Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.
Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.
