Behandling
Klumpfot fysioterapi
Barn med klumpfot følges opp av barneortoped, og ved flere sykehus vil de også bli fulgt opp av fysioterapeut i samarbeid med ortopeden.Fysioterapeuten veileder foreldrene og tilrettelegger for best mulig behandling for barnet. I tillegg til å følge Ponsetis metode med initial korrigering og skinnebehandling vil fysioterapeuten også lære opp foreldrene i tøyninger. Målet med tøyningene er å sikre at foten har god bevegelighet og forbygge tilbakefall.
En viktig del av fysioterapien er informasjon til barnets foreldre. Det er viktig at foreldre forstår hvorfor behandlingen utføres på denne måten og kan være sikre på at barnet deres får en optimal oppfølging.
Tøyninger er opprinnelig ikke en del av Ponsetis metode, men brukes likevel i stor grad av mange behandlingssteder fordi fordelene synes å være flere. Hensikten er å holde foten myk og vedlikeholde oppnådd korreksjon, som et supplement til skinnen. I tillegg blir man godt kjent med barnas føtter og vil være i bedre stand til å kjenne om foten er i ferd med å trekke seg tilbake i feilstillingen.
Fysioterapeuten har også en rolle i å støtte dere i oppstartsfasen av skinnebruken. Dette gjelder tips og råd om bruken av skinnen, tilrettelegging for liggestillinger og motorisk utvikling.
Før
Barnet må være uthvilt og ha fått mat slik at det er mest mulig tilfreds. Det lønner seg å beregne ekstra tid dersom du må amme rett før behandlingen.
Under
Etter seriegipsing og operasjon av helsenen startes det opp med fysioterapi. Foreldrene får opplæring i tøyninger og øvelser for mykgjøring av foten.
Viktig! Tøyningene skal ikke utføres på egenhånd uten at dere har fått opplæring av en fysioterapeut.
Brosjyrer til foreldre som tøyer etter veiledning
Alle instruksjonene og bildene i nettversjonen under her kan også lastes ned som brosjyre i pdf-format:
Brosjyre til foreldre på norsk (PDF)
Brosjyre til foreldre på engelsk (PDF)
Dynamiske tøyninger
Dynamiske tøyninger er spesielt viktig de første 3 månedene av skinnebehandlingen. Prinsippet for dynamisk tøyning/passiv bevegelse er gjentatte repetisjoner (30-40) i de ulike retningene.
Ankel dorsalfleksjon og plantarfleksjon:
- Ha barnet i ryggleie. Stabiliser leggen med en hånd rett under kneet. Den andre hånden tar tak i barnets fot med pekefinger rundt hælen (se bilde 1).
- Beveg ankelen opp og ned. Husk å få dratt hælen godt med ned når du gjør bevegelsen.
Bilde 1, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.
Ankel utover/innover -bevegelse:
- Ha barnet i ryggleie. Stabiliser leggen med en hånd rett over ankelen.
- Hælen skal være fri. Den andre hånden tar tak rundt forfot (se bilde 2).
- Forfoten beveges utover og tilbake innover.
Bilde 2, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.
Statiske tøyninger:
Prinsippene for statisk tøyning er:
- daglig x 3.
- effektiv tøyningstid 3 min på hvert grep.
- 30 sekunder x 6 repetisjoner / 1 minutt x 3 repetisjoner.
Tøyning av helsenen:
- Ha barnet liggende i ryggleie med lett bøy i kneet (se bilde 3).
- Ta tak i hælen og dra den nedover i lengderetningen. For å klare å holde hælen nede kan du plassere den andre hånden rundt forfoten.
Bilde 3, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.
Tre alternativer for tøyning av foten utover - «Ponseti»-grep:
Alternativ A:
- Ha barnet liggende i ryggleie.
- Ta tak i leggen fra utsiden og la leggen hvile/ understøttes i hånden. Hælen skal ikke røres – den skal være fri (se bilde 4). Samme hånds tommel plasseres foran på talus-hodet. Motsatt hånds peke- og langfinger tar tak på innsiden av foten nedenfor basis av 1. tå stråle.
- Tøyning: Foten beveges utover samtidig som tommelen holder et lett mottrykk på talus.
Bilde 4, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.
Alternativ B:
- Ta tak om leggen fra innsiden og la leggen hvile i hånden. Hælen skal ikke røres- den skal være fri (se bilde 5).
- Den andre håndens pekefinger plasseres foran på talus-hodet.
- Tøyning: Tommelen beveger forfoten utover samtidig som pekefingeren holder et lett mottrykk på talus.
Bilde 5, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.
Alternativt C:
- Ha barnet liggende på magen, i «froskestilling»
- Fiksér leggen ned mot underlaget. Hælen skal ikke røres- den skal være fri (se bilde 6). Den andre håndens tommel plasseres på talus-hodet. Pekefinger tar tak langs innsiden av midtfoten.
- Tøyning: Forfoten beveges utover samtidig som tommelen holder et lett mottrykk på talus.
Bilde 6, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.
Tøyning av fotens innside/mediale fure/fold:
- Ha barnet liggende i ryggleie.
- Ta tak på innsiden av hælen med en hånd/ tommel og hold innenfor stortåleddet med den andre hånden/ tommelen (se bilde 7).
- Strekk innsiden av foten mellom de 2 fikseringspunktene (se bilde 8).
Bilde 7, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.
Bilde 8, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.
Stimulering av muskulatur på fot/leggs ytterside:
- Lette strykninger langs ytre fotrand, opp bak ankelknoken og videre opp langs yttersiden av leggen (se bilde 9).
Bilde 9, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.
Mykgjøring av foten:
- Bredde: Plasser begge tomler midt under forfoten og stryk ut mot sidene. Gjenta flere ganger (se bilde 10).
- Lengde: plasser begge tomlene ved hælen og stryk ut og frem mot lilletå og stortå (se bilde 11).
Bilde 10, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.
Bilde 11, OUS-illustrasjon av tøyning ved klumpfot.
Etter
Tøyningene er skånsomme og ikke smertefulle for barnet.
Avhengig av fotens funksjon og utseende, vurderes behovet for hver enkelt tøyning fortløpende når barnet kommer til kontroll. Dette gjøres i samråd med fysioterapeuten på behandlende sykehus. Man starter å tøye foten 3 ganger om dagen.
Tøyningene utføres gjerne over flere år. Det kan også være perioder hvor barnet ikke trenger å tøye.
Når barnet kommer i skolealder anbefaler vi også egentøyning.
Nedtrapping og avslutning av tøyninger skal skje i samråd med behandlende lege/fysioterapeut på sykehuset.
Hyppigheten av kontrollene varierer, men det er ofte flere i løpet av første leveår. Barnet oppfordres ellers til å være i aktivitet på lik linje med jevnaldrende. Enkelte aktiviteter stimulerer og utfordrer føttene på en gunstig måte. Eksempler er fotball, langrenn, skøyter/rulleskøyter, klatring, og trampoline.
Fysioterapi etter tilbakefall
Om feilstilingene i barnets fot/føtter forverres må tøyninger intensiveres/gjenopptas i en periode. Hvis dette ikke er tilstrekkelig prøver vi som regel seriegipsing. Etter perioden med seriegipsing vil det følge en periode med intensiv tøyning/trening. Målet med fysioterapien er å opprettholde bevegeligheten barnet har oppnådd gjennom seriegipsingen, og at barnet aktivt klarer å bruke fotbevegelsen i hverdagen.
Etter operasjon må eventuelle restriksjoner/forsiktighetsregler følges i ukene etter operasjon. Fysioterapi skal deretter sørge for at barnet får optimal effekt av operasjonen.
Kontakt
Sykehuset Østfold Kalnes
Ortopedisk avdeling
Sykehuset Østfold Kalnes
Kalnesveien 300
1714 Grålum