Lev
Her finner du gratis og kunnskapsbaserte verktøy og råd hvis du vil endre en vane, eller bare trenger informasjon om hvilke små grep du selv kan gjøre for litt bedre helse.
Epilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet. Det er en samlebetegnelse på en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsform og prognose. Ved epilepsi har man en vedvarende tendens til å få uprovoserte epileptiske anfall.
Prognosen ved epilepsi er først og fremst avhengig av årsaken til anfallene og typen epilepsi. Rundt 70 prosent av personer med epilepsi har god effekt av medisiner og blir anfallsfrie. Rundt 30 prosent fortsetter å ha tilbakevendende anfall, selv med medikamentell behandling. Hos disse bør andre behandlingsalternativer vurderes.
Se også:
Kunnskapsbasert retningslinje for behandling og oppfølging av epilepsi
Ved mistanke om epilepsi henviser fastlegen deg til barnelege hvis du er under 18 år, eller til nevrolog hvis du er over 18 år. Dersom barnelegen eller nevrologen vurderer at det kan være epilepsi blir du utredet for dette, og behandling igangsettes. Har du manglende effekt etter behandling med flere forskjellige epilepsimedisiner som pasient ved ditt lokale sykehus, bør du henvises til Spesialsykehuset for epilepsi ved Oslo universitetssykehus.
Spesialsykehuset for epilepsi har landsdekkende behandlingstjeneste og tilbyr utredning og behandling av pasienter med epilepsi som ikke får tilfredsstillende anfallskontroll etter forsøk med to riktige typer og doserte epilepsimedisiner, og som har tilleggsproblemer av nevrologisk, kognitiv og/eller psykososial art. Spesialsykehuset har barneavdeling og voksenavdeling.
Alle personer som har korte episoder (under 2-3 minutter) med nevrologiske symptomer, bør mistenkes for å kunne ha epilepsi. Disse bør henvises til vurdering hos nevrolog, eller barnelege med kompetanse på nevrologiske sykdommer.
Utredningen starter med samtale og undersøkelse hos nevrolog eller barnelege. En grundig sykehistorie fra pasient og pårørende er aller viktigst. Video-opptak av anfallene på en mobiltelefon kan være nyttig. Dersom det er mistanke om epilepsi skal pasienten henvises til EEG. Hos de aller fleste bør det også gjøres MR av hjernen for å se om man kan finne årsak til anfallene.
Epilepsidiagnosen er en klinisk diagnose. Den stilles først når pasienten har hatt to sikre, uprovoserte epileptiske anfall. Unntak gjøres for dem som får påvist sikker epileptisk aktivitet i EEG og/eller strukturelle avvik på MR, som ofte er forbundet med epilepsi. I slike tilfeller kan diagnosen stilles etter kun ett epileptisk anfall.
Det må understrekes at en person kan ha epilepsi og at det kan være riktig å starte behandling selv om verken EEG- og MR-undersøkelsen viser noe galt.
Epilepsi behandler vi i første rekke med anfallsforebyggende medisiner, tidligere kalt antiepileptika. I Norge finnes over 25 legemidler til behandling av epilepsi. De har alle noe forskjellig effekt- og bivirkningsprofil og har best effekt ved forskjellige epilepsityper.
Med dagens medisiner oppnår 60 til 70 prosent en god anfallskontroll.
Les om ulike epilepsimedisiner (oslo-universitetssykehus.no)
Blant de vel 30 prosent som ikke får anfallskontroll med legemidler, kan noen tilbys epilepsioperasjon.
Vagusnervestimulator kan vurderes dersom det ikke er mulig å oppnå anfallskontroll med legemidler, og epilepsioperasjon er uaktuelt.
Behandling med diett kan være et alternativ for personer med vanskelig kontrollerbar epilepsi hvor medikamenter ikke har gitt tilfredsstillende anfallskontroll og kirurgi ikke er aktuelt.
Norsk Epilepsiforbund har, i samarbeid med Spesialsykehuset for epilepsi, laget en filmserie med korte opplysningsfilmer. Hver episode skal svare på et spørsmål om epilepsi som folk ofte lurer på. De korte episodene kommer både på norsk og engelsk. Filmene er godt egnet i undervisning og som folkeopplysning.
Se filmene på SSE sin nettside (oslo-universitetssykehus.no)
Vi vet at mange personer med epilepsi lettere får anfall dersom de glemmer å ta medisinene, eller når de utsettes for negativt stress, søvnmangel, lite mat eller mye alkohol. Ved å unngå slike anfallsutløsende faktorer, blant annet gjennom en regelmessig og sunn livsstil, kan personen selv bedre anfallssituasjonen. Å bedre den fysiske formen kan også redusere anfallstendensen hos enkelte.
Ventetid: 26 uker
Kontakt Nevrologisk avdeling
Kalnesveien 300
1714 Grålum