Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Posttraumatisk stresslidelse

Posttraumatisk stresslidelse kan oppstå etter ekstremt skremmende hendelser, som katastrofer, alvorlige ulykker, mishandling og voldtekt. Hendelsen gjenoppleves som påtrengende og ubehagelige minner, angst og sterk kroppslig aktivering. Tilstanden kan være langvarig. Det finnes flere gode behandlingstilbud.

PTSD er en tilstand som kan oppstå i etterkant av å ha vært utsatt for eller vært vitne til en eller flere hendelser som oppleves som ekstremt truende eller skremmende. Det finnes god behandling for PTSD .

Les mer på helsenorge.no

Symptomer

Posttraumatisk stresslidelse kalles også traumelidelser og PTSD (av engelsk «Posttraumatic Stress Disorder»). Lidelsen utløses av en traumatisk hendelse du enten har opplevd selv eller har vært vitne til. Mange forbinder posttraumatisk stresslidelse med voldtekt eller krig, men andre utløsende årsaker kan for eksempel være en dramatisk trafikkulykke eller en traumatisk fødsel.

Lidelsen kjennetegnes av gjentatte plagsomme minner, tanker eller sanseinntrykk knyttet til traumehendelsen, i våken tilstand eller i form av mareritt. Gjenopplevelsen kan preges av sterke følelser og kroppslige reaksjoner, som om hendelsen inntreffer i nåtid.

Personen kan prøve å undertrykke tanker og minner om hendelsen, og unngå mennesker eller steder som minner om den. Andre symptomer kan være nervøsitet, irritabilitet, anspenthet og konsentrasjonsproblemer. Man kan ha en vedvarende opplevelse av trussel, være overdrevent på vakt og skvetten for uventede lyder og brå bevegelser. Man kan oppleve en form for nummenhet, der det er vanskelig å kjenne positive følelser.

Det er naturlig å føle seg engstelig og oppskaket etter en traumatisk hendelse, og de fleste blir bedre etter en tid, ofte med støtte fra venner og familie. Opplever du at symptomene forverres, at de vedvarer og hemmer deg, kan du ha posttraumatisk stresslidelse. Plagene kan få store negative følger for funksjon både privat og i utdanning og arbeid.

Vanlige symptomer er:

  • påtrengende minner («flashbacks») der du gjennomlever hendelsen på nytt
  • søvnproblemer og gjentagende mareritt
  • stadig alarmberedskap, anspenthet og engstelse
  • irritabilitet og sinne
  • konsentrasjonsproblemer

Noen kan få problemer med lav selvfølelse, og ha følelser av skyld og skam. Smerter og andre kroppslige plager er også vanlig.

Det er vanlig å utvikle andre psykiske plager i tillegg, spesielt depressive symptomer og angstsymptomer, i form av bekymringsangst, panikkangst eller sosial angst. Posttraumatisk stresslidelse kan i tillegg føre til problemer med rusmidler.

Diagnosen kompleks posttraumatisk stresslidelse beskriver reaksjoner på gjentatte eller vedvarende traumehendelser, der flukt var vanskelig eller umulig. Eksempler er tortur, langvarig vold i nære relasjoner og gjentatt seksuell eller fysisk mishandling i oppveksten. I tillegg til symptomer for posttraumatisk stresslidelse beskrevet over, kjennetegnes kompleks PTSD av problemer med å kjenne igjen og regulere følelser, tanker om seg selv som mindreverdig eller verdiløs, og vansker med å opprettholde nære relasjoner til andre.

Les mer om posttraumatisk stresslidelse på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

For å få et behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Det er som oftest fastlegen som henviser til utredning og behandling, men annet helsepersonell kan også henvise. Med utgangspunkt i henvisningen og prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne», vil vi vurdere om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Utredning

For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer og plager du søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og bruk av ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.

Utredningen består av samtale med behandler hvor følgende punkter er sentrale:

  • plagenes varighet, styrke og omfang, og i hvilke situasjoner de oppstår

  • mulige sammenhenger mellom plagene, traumatiske hendelser og nåværende livssituasjon

  • symptomer på annen psykisk lidelse, for eksempel depresjon

  • tidligere psykiske lidelser og behandling

  • bruk av medikamenter

  • bruk av rusmidler

  • grad av fysisk aktivitet

  • problemer i privatliv, studier eller arbeid

  • personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre

  • om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose. Ut ifra hvilke plager du har og deres omfang, utløsende årsaker og forhold som holder problemene ved like, blir dere i fellesskap enige om en behandlingsplan.

Behandling

En god relasjon til behandler er viktig for å få et best mulig utbytte. Sammen blir dere enige om mål for behandlingen. Du skal få informasjon om hva posttraumatisk stresslidelse er og hvordan behandlingen er tenkt på hjelpe. Du skal føle deg godt informert og involvert i hele behandlingsforløpet. Dine pårørende kan gjerne involveres, for å få informasjon og for å være en ressurs i behandlingen.

For deg som har posttraumatisk stresslidelse finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.

​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​

Samtaleterapi

Du kan bearbeide de traumatiske minnene ved å snakke om dem i terapi. Det innebærer å gå konkret inn på hva som skjedde før, under og etter traumet. Sammen med behandleren din finner dere en trygg måte å snakke om det på. Gjennom samtalene får du organisert minner, klargjort tanker og satt ord på følelser. Du kan lære å håndtere de traumatiske minnene på en for deg hensiktsmessig måte. Du skal få økt forståelse for sammenhengen mellom hva du har opplevd og reaksjonene dine etterpå.

Det kan være til hjelp å gjennomgå hendelsen eller hendelsene i mer detalj for å rydde og sortere i traumeminnene. Det kan vekke ubehagelige følelser, men fremgangsmåten er en ansvarlig og naturlig prosess og er ikke farlig. De vonde følelsene kommer etter hvert mer på avstand.

Det er også nyttig å se på hvordan du håndterer egne tanker, følelser og reaksjoner etter hendelsen. Du får forslag til ulike mestringsstrategier som kan være til hjelp for deg.

En annen oppgave i psykoterapi er å utforske hvilken mening du har tillagt det som skjedde. Kanskje du tenker annerledes om deg selv på grunn av hendelsene og på grunn av reaksjonene du har hatt i ettertid. Som nevnt kan traumer gi opphav til sterke følelser av skyld, skam, sinne eller tristhet.

Mange som har opplevd traumatiske hendelser slutter med tidligere verdsatte gjøremål som minner dem om traumet. Et viktig tema i behandlingen er hvordan du kan komme tilbake til det livet og de aktivitetene som du tidligere satte pris på.

Dersom du er sykmeldt, er det viktig å kombinere behandlingen med tiltak for tilbakevending til utdanning eller jobb.

Medikamentell behandling 

Behandling med medikamenter (antidepressiver) kan dempe angst og motvirke depressive plager forbundet med posttraumatisk stresslidelse. Dosering gjøres i samarbeid med behandlende lege. Vanligvis anbefaler legene behandling over lengre tid, for eksempel ett år, for å stabilisere effekten og hindre tilbakefall.

Antidepressiver kan gi bivirkninger som munntørrhet, svimmelhet, søvnproblemer eller urolig mage. Noen må prøve ut flere typer antidepressiver før de finner den beste behandlingen. Avslutning bør skje i samarbeid med behandlende lege. Det er vanlig å trappe ned dosen gradvis for å unngå ubehag som kan oppstå ved brå avslutning.

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen hos oss i spesialisthelsetjenesten kan du ha utbytte av oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete ting du kan gjøre, bygget på dine erfaringer om hva som hjelper.

Behandleren din i primærhelsetjenesten kan ved behov søke faglige råd hos oss. Dere kan også drøfte muligheten for en ny henvisning dersom det blir aktuelt.

Sist faglig oppdatert 19.04.2023

Kontakt

  • Ventetid: 8 uker

    Kontakt Klinikk for psykisk helsevern og rusbehandling

    Oppmøtested

    Vi har enheter i hele Østfold. Se på innkallingsbrevet hvor du skal.

    Sykehuset Østfold Kalnes

    Sykehuset Østfold Kalnes

    Kalnesveien 300

    1714 Grålum

    En parkeringsplass foran en bygning

    Peer Gynts vei 72, Moss

    Peer Gynts vei 72

    1535

    Fredrikstadklinikken

    Fredrikstadklinikken

    Cicignongata 19

    1606 Fredrikstad

    Sarpsborgklinikken

    Sarpsborgklinikken

    Glengsgata 19

    1706 Sarpsborg

    Haldenklinikken

    Haldenklinikken

    Kjærlighetsstien 30

    1781 Halden

    En bil parkert foran en bygning

    Askimklinikken

    Sykehusgata 2

    1807 Askim

    En bygning med glassvinduer

    Ilaveien 127, Fredrikstad

    Ilaveien 127

    1605 Fredrikstad

    Transport

    Du kan henvende deg i resepsjonen, som ligger rett på innsiden av hovedinngangen.

    Blodprøvetaking: Holder til i 1.etasje. Bruk hovedinngangen, gå til venstre, følg skilt "Laboratoriet", henvend deg i skranken.

    Blodbank: Gå inn i sykehusets hovedinngang. Følg skilt til blodbank/Laboratoriet.

    Ventetid

    8 uker til poliklinisk utredning/behandling

    Praktisk informasjon

    ​Sykehusapoteket ligger i 1. etasje til venstre når du kommer inn hovedinngangen i Sykehuset Østfold Kalnes (følg oransje farge).

    Her får du hentet ut medisiner på resept og handlet reseptfrie medisiner og handelsvarer.

    Sykehusapoteket kan hjelpe deg med å:

    - Klargjøre resepter. Du inngår reseptavtale med sykehusapoteket slik at resepten gjøres klar for deg
    - Råd og veiledning om din medisinbruk

    Sykehusapoteket Østfold, Kalnes

    Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

    Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.​​

    Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått. 

    Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.

    Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

    ​Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no

    Eigendelar på sjukehus og poliklinikk - helsenorge.no

    Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

    Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

    Klikk deg inn på vår side om besøkstider for mer informasjon.

    Her får du også informasjon om ledsager til timeavtaler.

     

    Besøk og ledsagere

    ​Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling på Kalnes kan du ta blodprøver samme dag i oransje sone i 1. etasje. Åpningstider er 07.45 til 15.00 på hverdager.

    Andre som skal ta blodprøver må benytte seg av våre andre blodprøvetakingssteder:

     

    Åpningstider blodprøvetaking

    Forberedelser, rekvisisjon, timebestilling til glukose m.m.

     
     

    Her kan du se om det døgnområdet eller den avdelingen du skal besøke tillater blomster:

    Kalnes

    Døgnområde 1 – hjertemedisin
    Døgnområde 2 - infeksjonsmedisin 
    Døgnområde 3 - lungemedisin 
    Døgnområde 4 - ​nevrologi og slag
    Døgnområde 5 - gynekologi, ortopedi og øre-nese hals
    Døgnområde 6 - ortopedi
    Døgnområde 7 - gastrokirurgi
    Døgnområde 8 - kar-, bryst- og endokrin kirurgi, urologi
    Overvåkningen
    Intensivavdelingen

    Moss

    Døgnområde ortopedi og kirurgi, Sykehuset Østfold Moss

    Kalnes
    Døgnområde 9 - gastromedisin, nyre, geriatri
    Døgnområde 10 - kreft og hematologi 
    Føde/barsel
    Barn og ungdom
    Nyfødtintensiv
    Psykisk helsevern

    På LHL sine nettsider står det informasjon over hvilke blomster som er trygge å ta med på sykehus, men sjekk først at den avdelingen du skal besøke tillater blomster.

    Trygge inneplanter og blomster - LHL

    Skal du ta buss til sykehuset på Kalnes eller i Moss?

    Gå inn på Ruter og finn din reise der.

     

    Du kan også finne bussruter på Østfold kollektiv sine sider.

    Østfold kollektiv

    På Kalnes stopper lokalbussene rett ved hovedinngangen.

    Ekspressbussene stopper oppe ved trappehuset, og du kan ta trapper eller heis ned til området foran hovedinngangen.

    Nettbuss

    Vi anbefaler at du har færrest mulig eiendeler med deg når du er hos oss.

    Les mer om eiendeler

    Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus 

    Korrekt identitet

    • Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
    • Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
    • Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner

    Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe

    For eksempel om:

    • Diagnosen din
    • Behandlingen din
    • Plan for videre oppfølging

    Hvordan forebygge spredning av bakterier?

    • Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
    • Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
    • Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske

    ​Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

    Les mer om frikort og egenandel

    ​Kafeen på Kalnes ligger sentralt til i vestibylen, og er åpen både for medarbeidere og besøkende.

    Her finner du blant annet påsmurte rundstykker, baguetter, kaker, varm mat og salat. Det er også et stort utvalg av kaffe og drikke.

    Les mer om kafeen og se åpningstider

    ​Seremonirommet/bårekapellet ligger på baksiden av sykehuset. Her er det egne parkeringsplasser.

    Veibeskrivelse finner du her.

    ​Her finner du oversikt over etasjene på Kalnes og hvor du kan parkere.

    Etasjeoversikt og parkering

    ​Det er kiosk i vestibylen.

    Kiosk

    Det ble spesialbestilt fem kunstprosjekt til det nye sykehuset på Kalnes. Kunstinstallasjonene er i hovedsak plassert langs en akse som går sentralt gjennom sykehusets ankomstområde, fra trappehuset nærmest rundkjøringen ved E6, over ankomsttorget og gjennom vestibylen, til det åpne området på sykehusets bakside (halvatriet, mot skogbrynet og Vestvannet i nord-øst. I tillegg er et verk installert i kapellet i sykehusets nordligste hjørne.

     

    Her kan du lese mer om kunsten på Kalnes.

    På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss.

    Les mer om mattilbudet, kafé og kiosk

     

     

    ​Vi har ikke pasienthotell i Sykehuset Østfold.

    Barn- og ungdom
    Barnet har rett til å ha en av foreldrene eller andre foresatte hos seg under hele oppholdet. Det gis anledning til å sove på samme rom som barnet. 

    Føde-barsel
    Ledsager kan overnatte på rommet til mor.

    Koronasituasjon: Barnefar/medmor kan være sammen med mor og det nyfødte barnet på barselavdelingen. Dette forutsetter at personen er uten mistenkt smitte og uten luftveissymptomer. Merk: Det gis ikke anledning til å reise frem og tilbake mellom sykehus og hjem under oppholdet.

    Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.

    Les mer om pasientjournal her

    Søk om å få dekket reiseutgifter

    På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du hos din behandler eller på helsenorge.no. Husk å søke innen seks måneder etter at reisen er gjennomført.

    Regler for pasientreiser

    Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn billett til lokal minstetakst med offentlig transport. 

    For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen. 

    Dokumentasjonskrav

    Søker du som pasient, trenger du i utgangspunktet ikke å legge med oppmøtebekreftelse fra behandler når du søker. Ved behov for å bruke bil av helsemessige årsaker, må ansvarlig behandler dokumentere dette behovet. Har du behov for bruk av bil av trafikale årsaker, er det pasientreisekontoret som skal bekrefte behovet. Da kan du få dekket tilleggsutgifter som parkering, bom eller ferge.

    Behov for tilrettelagt transport?

    Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan gjennomføre reisen på egenhånd, må behandleren din bestille transport. Når du trenger hjelp med reisen på en strekning der det ikke finnes rutegående transport, ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor.    

    Kontakt Pasientreiser

    Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 91 50 55 15.

    Du finner mer informasjon om pasientreiser og dine rettigheter på helsenorge.no.

     

    Helsepersonell og andre fagpersoner finner mer informasjon om pasientreiser på pasientreiser.no 

    Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.

    Du kjenner de igjen på de røde vestene -  bare ta kontakt!

    Våre prester har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise, og er en integrert og naturlig del av sykehusets forskjellige behandlingsmiljøer.

    Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn og formidler gjerne kontakt med representanter for et av disse om du ønsker det.
    ​​

    Slik kontakter du preste- og samtale​​​tjenesten

    ​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.

    Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

    Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.

    Informasjon om hvor du kan røyke finner du her.

    ​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

    Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

    ​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.

    ​Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.

    For å få tilgang til vårt trådløse nettverk (wifi) må du koble til:

    Kalnes

    HelseSorOst

    Alle andre lokasjoner

    HSO-Gjest
    (Dette gjelder også for administrasjonsbygget og kontorplassene i modulbygget på Kalnes)

    Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.

    ​Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.

    Les mer om rett til tolk

  • Kontakt DPS sør, poliklinikk Fredrikstad

    Oppmøtested

    Vi holder til i 3. etasje.

    Fredrikstadklinikken

    Fredrikstadklinikken

    Cicignongata 19

    1606 Fredrikstad

    Praktisk informasjon

    Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

    Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.​​

    Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått. 

    Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.

    Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

    ​Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no

    Eigendelar på sjukehus og poliklinikk - helsenorge.no

    Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

    Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

    ​Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

    Les mer om frikort og egenandel

    På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss.

    Les mer om mattilbudet, kafé og kiosk

     

     

    Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.

    Les mer om pasientjournal her

    Våre prester har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise, og er en integrert og naturlig del av sykehusets forskjellige behandlingsmiljøer.

    Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn og formidler gjerne kontakt med representanter for et av disse om du ønsker det.
    ​​

    Slik kontakter du preste- og samtale​​​tjenesten

    ​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.

    Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

    Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.

    Informasjon om hvor du kan røyke finner du her.

    ​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

    Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

    ​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.