- Det blir tatt blodprøver, og et røntgen av brystkassen. Vi vurderer behov for CT av brystkassen og EKG.
- Vi følger med på blodtrykket ditt, pulsen og pusten, og passer på du får nok oksygen. Du vil få tilført ekstra oksygen opp i nesen om behov.
- Du vil ellers bli klargjort av sykepleier etter gjeldende rutiner på avdelingen.
- Av og til må du skal faste. Ikke spis mat og drikk før du har fått tydelig beskjed av ansvarlig sykepleier eller lege.
Thoraxdren
Thoraxdren suger ut luft (pneumothorax), blod (hematothorax), væske (pleuraeffusjon) eller puss (empyem) fra pleurahulen/lungesekken.
Store luft –og/eller væskeansamlinger i pleurahulen kan gi store pustevansker og i enkelte tilfeller kan innleggelse av thoraxdren være livreddende.
Punktert lunge (Pneumothorax)
Pneumothorax kan oppstå spontant av seg selv, den kan bli påført gjennom en prosedyrer/undersøkelser (ved for eksempel bronkoskopi, innleggelse av pacemaker og veneport) eller det kan oppstå ved slag/traume mot brystkassen (fall fra stor høyde, bilulykke eller lignende).
En liten pneumohorax/luftlekkasje vil kroppen klare å ordne selv – man vil da følge med på utviklingen med hjelp av røntgen av lungene daglig frem til man ser en ønskelig trend. En større luftlekkasje vil trenge drenasje med hjelp av et thoraxdren.
Blod i lungesekken (Hematothorax)
Hematothorax ser man gjerne når brystkassen har blitt utsatt for slag/traume og brukne ribbebein gir blødning i vevet/strukturene rundt bruddet. Også her vil mengden av blod være avgjørende om man trenger å legge inn dren eller ikke, samt om blødningen er aktiv eller ikke.
Pleuraeffusjon
Pleuraeffusjon oppstår når det samler seg væske i mellomrommet mellom lungen og brystveggen. Det kommer ofte av en underliggende sykdom (for eksempel infeksjon/lungebetennelse, ulike krefttyper og hjertesvikt). Også her vil mengden på væsken avgjøre om man trenger å legge inn dren eller ikke, samt om man har smerter og/eller opplever kortpustethet.
Puss i brysthinnen (Empyem)
Empyem er betennelse i brysthinnen med puss i pleurahulen. Pleurahulen er rommet som dannes mellom de to lag av brysthinne (ytre hinne av lungen og indre hinne av brystveggen. De fleste tilfellene av pleuraempyem oppstår som en komplikasjon til lungebetennelse, men andre årsaker kan være operasjon eller skader i brysthulen. Man vil vurdere å legge inn thoraxdren om man ser at det trengs drenasje av tyktflytende puss, samt behov for innsetting av oppløsende stoff (Actilyse) dersom pussoppsamlingen har blitt til en fast masse.
Før innleggelse av thoraxdren
Under selve innleggelsen av drenet
- Du får lokalbedøvelse og få smertestillende i tablettform før og etter innleggelsen. Smertene er individuelle og situasjonsbetinget, og vi justerer smertelindringen etter hvordan du som pasient opplever situasjonen. God kommunikasjon begge veier er viktig!
- Tykkelsen og plasseringen av drenet variere etter hva man skal drenere.
- Etter innleggelsen av drenet ta vi røntgenbilde av brystkassen for å sikre at drenet ligger riktig.
- Du skal som regel tilbake på sengepost etter at røntgenbildet er tatt.
Etter innleggelsen av drenet
- Drenet kobles til en kassett (en plastboks) hvor man kan følge med hvordan drenet fungerer.
- Sykepleier vil passe på og lese av kassetten til thoraxdrenet med jevnlige mellomrom, og sjekke bandasjen.
- Dersom røntgenbildet av brystkassen ser bra ut, og man er fornøyd med plasseringen av drenet, kan det kobles på sug (undertrykk). Suget er festet i veggen bak hodeenden på sengen og det vil være en lang slange mellom suget og kassetten til thoraxdrenet.
Smerter
- Det viktig med god smertelindring og slik at du får puste med dyp dyp pust og du får evnen til å hoste om behov. Du kan få en hostepute til å holde imot brystkassen for smertelindring om behov.
Bevegelse og aktivitet
- Det er viktig med mobilisering for å forebygge komplikasjoner som blodpropp og lungebetennelse. Det er ingen restriksjoner!
- Dersom du har sug festet i kassetten til thoraxdrenet og ønsker å gå ut i korridoren eller lenger – gjør avtale med sykepleier og/eller lege. Som regel kan du i korte perioder være frakoblet suget/veggen. Husk å gi beskjed når du er kommet inn igjen på rommet slik at sykepleier får koblet på igjen suget.
- Be om en rullator til å henge kassetten til thoraxdrenet på ved mobilisering.
- Thoraxdrenet m/kassett må ikke veltes, og slangen mellom deg og kassetten til thoraxdrenet må ikke bli knekk på og/eller kobles i fra hverandre. Dersom et uhell skulle skje – gi beskjed til sykepleier straks.
- Thoraxdrenet m/kassett skal henge under brystnivå – dette får å få fallhøyde og sikre god drenering.
Bandasje
Det er viktig at bandasjen rundt innstikkstedet er tett for å forhindre luftlekkasje, og er tørr for å forhindre infeksjon. Gi beskjed til sykepleier dersom du observerer at det trengs å skiftes.
Videre forløp
- Det vil bli tatt røntgen av brystkassen flere ganger under forløpet.
- Daglig legevisitt hvor man får oppdatering og vite hva som skal skje videre.
Ved fjerning av thoraxdrenet
- Under fjerningen av drenet skal du ligge på siden og puste godt inn og holde pusten til legen sier at drenet er fjernet og du kan puste igjen.
- Det skal tas nytt røntgenbilde av brystkassen etter 2 timer. Dette for å kontrollere at der ikke er tilkommet luft under fjerningen av drenet.
- Dersom røntgenbildet er bra – kan du utskrives. Noen ganger er det andre grunner til at du skal være på sykehuset lenger.
- Det legges på hvit vaselin (unngå luftlekkasje) og steril bandasje. Du kan dusje uten bandasje etter 3-4 dager. Skift bandasjen dersom den blir våt.
- Evt. suturer skal fjernes hos egen lege etter 10-12 dager.
- Poliklinisk kontroll med røntgen av brystkassen avtales ved utskrivelse.
- Evt resepter og sykmelding skrives ut ved utskrivelse.
Dersom du utskrives med thoraxdren til hjemmet (ved pneumothorax)
- I enkelte tilfeller hvor man ser at et thoraxdren ikke kan fjernes da luftlekkasjen ikke vil opphøre, kan du etter gitte kriterier bli utskrevet med thoraxdren tilkoblet en så kallet Heimlich-ventil. Det er en enveis-ventil, liten og bærbar.
- Det kan lekke noe væske i fra ventilen. Det kan derfor være lurt å ha på en hvilken som helst pose/hanske og tape fast på sluttstykket. Husk å klipp et hull slik at luft slipper ut. Det kan også være lurt å legge ned i et stykke med papir/kompress som suger til seg væsken. Posen/hansken skiftes ved behov.
- Innstikkstedet må dekkes til med hvit vaselin innerst (forhindre luftlekkasje) og steril dusjebandasje utenpå. Skiftes på ved behov og alltid etter dusj.
Vær oppmerksom
Forhåndsregler som må tas når du har hatt pneumothorax:
- Ved spontan pneumothorax: Det anbefales IKKE å drive med dykking med trykkluft – gjelder livet ut.
- Du kan ikke fly de første ukene ukene etter avsluttet drensbehandling for pneumothorax. Antall uker er individuelt, avhengig av flyseselskap. Man må derfor undersøke reglene hos hvert enkelt flyselskap før man flyr den første tiden etter gjennomgått pneumothorax.
Ta kontakt med lege dersom:
- Du får økende/ny-oppstått pustebesvær.
- Dersom du får feber >38,5 grader og den ikke kan tilskrives annen sykdom.
- Såret v/innstikkstedet blir tiltagende rødt og hovent.
Kontakt
Sykehuset Østfold Kalnes
Kirurgisk avdeling

Sykehuset Østfold Kalnes
Kalnesveien 300
1714 Grålum