Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Sigdcellesykdom – behandling

Sigdcellesykdom er en sjelden, kronisk og arvelig blodsykdom hvor de røde blodcellene, som vanligvis er runde, blir sigdformet, derav navnet. Dette fører til blodmangel (anemi), akutte smertefulle kriser og kroniske komplikasjoner. Sykdommen er vanligere hos personer med etnisitet fra Afrika, Asia og Latin-Amerika.

Sigdcellesykdom, som blant annet omfatter sigdcelleanemi, skyldes en medfødt genfeil. Sykdommen kan gi smerter og alvorlige helseproblemer, men noen rammes kun i lett grad.

Les mer på helsenorge.no

Utredning

Hvordan stilles diagnosen?

Diagnosen blir stilt av spesialist i blodsykdommer (hematolog) ved hjelp av blodprøver. Blodprøvene ved sigdcelleanemi vil vise blodmangel og hemolyse, og ved hemoglobintyping vil man finne sigdcellehemoglobin, HbS.

Fra januar 2025 blir alle nyfødte undersøkt for sigdcelleanemi ved nyfødtscreeningen. Alle personer som får påvist sigdcelleanemi, skal henvises og følges av hematolog.

Foreldre som har risiko for å få barn med sigdcellesykdom blir tilbudt genetisk veiledning. Dette er særlig aktuelt for foreldre som:

  • er bærere av sykdomsgenet
  • tidligere har fått barn med sigdcelleanemi

Tegn og symptomer på sigdcelleanemi

Tegn og symptomer kan variere med alder, noen symptomer og komplikasjoner er mer vanlig i barneårene, og andre er mer vanlig hos voksne. Symptomer kan skyldes akutte forverringer, eller kroniske problemer. De vanligste symptomene skyldes anemi (blodmangel) og vasookklusive episoder («kriser»). Anemi fører til slapphet, redusert fysisk kapasitet, slitenhet og noen blir gule i øynene og huden.

Vasookklusive episoder («kriser») er ofte akutte smerter i skjelettet, men alle kroppens organsystemer kan blir rammet av slike kriser. Noen har redusert immunforsvar på grunn av redusert miltfunksjon, og vil få infeksjoner lettere enn andre. Infeksjonene kan også bli mer alvorlige og kan også utløse kriser.

Under

Sigdcelleanemi er en sammensatt og kronisk sykdom som trenger tverrfaglig, persontilpasset oppfølging hele livet av en lege som er spesialist på blodsykdommer, kalt hematolog. I tillegg kan det være aktuelt med nevrolog (spesialist på hjerne og nervesystem), øyelege, nefrolog (nyrelege) og kardiolog (hjertelege).

Det finnes flere medisinske behandlingsmuligheter ved sigdcelleanemi. Hensikten med behandlingen er å unngå kriser, lindre symptomer og forbygge komplikasjoner. Den vanligste behandlingen er medikamentet hydroksyurea, dette er en sykdomsmodifiserende behandling, som kan bidra til å forhindre komplikasjoner. Foreløpig er det kun benmargstransplantasjon som er den eneste helbredende behandlingen som er tilgjengelig i Norge. Benmargstransplantasjon er kun aktuelt for noen få barn, fordi man helst ønsker søskendonor. En annen mulig helbredende behandling er genterapi, men dette er ikke tilgjengelig i Norge i dag.  

Medisinsk behandling

Hydroksykarbamid (= hydroksyurea) er et legemiddel som kan redusere anemi, forebygge komplikasjoner og smerter. Hydroksyurea finnes som tabletter og som mikstur. Behandlingen kan starte fra 9 måneders alder, og i spesielle tilfeller fra 6 måneders alder. Medisinen tas én gang per dag, og doseres etter kroppsvekt og blodprøvesvar.

Hydrosyurea er en cellegift og virker ved å øke produksjonen av føtalt hemoglobin i benmargen. Føtalt hemoglobin finnes hos alle nyfødte, og bidrar til å hindre dannelse av sigdcelleformete røde blodceller. Dette beskytter mot kriser og bedrer blodmangel/anemi. Medisinen gir økt livslengde og færre komplikasjoner av sykdommen og er førstevalget for behandling. Noen kan få bivirkninger av medisinen, som vondt i magen, tynnere hår, pigmentforandringer på neglene og noen ganger redusert blodcelleproduksjon.

Vær oppmerksom: Det er usikkert om Hydroksyurea kan gi skader hos foster og må ikke brukes av personer som ønsker seg barn (verken av kvinner eller menn).  Hydroksyurea kan gi nedsatt sædkvalitet, men dette er vanligvis reversibelt når man slutter på medikamentet.

Personer med sigdcelleanemi kan ta alle vaksiner, også levende vaksiner, under behandling med eller uten hydroksyurea.

Blodtransfusjoner

Blodtransfusjoner gis til personer som ikke har god nok nytte av hydroksyurea, eller som har alvorlige komplikasjoner av sigdcelleanemi. Ofte benyttes blodtransfusjoner sammen med hydroskyurea. Blodtransfusjoner kan bli nødvendig både akutt, men også som fast og regelmessig behandling. Ved regelmessig behandling med blodtransfusjoner gis dette vanligvis som utskiftningstransfusjon, hvor man samtidig tapper ut sigdcelleblod og setter inn nytt blod. Denne behandlingen utføres typisk hver 4.–8. uke. Etter mange blodtransfusjoner kan noen personer få problemer med jernopphopning, og må starte på medikamenter for å fjerne jern fra kroppen.

Benmargstransplantasjon

Benmargstransplantasjon er den eneste kurative (helbredende) behandlingen mot sigdcelleanemi som er tilgjengelig i Norge. Dette er aktuelt for noen få barn, og helst før pubertet på grunn av komplikasjoner ved eldre alder. Alle barn som har sigdcelleanemi og som har et friskt søsken som er vevsforlikelig får tilbud om benmargstransplantasjon. Vevsforlikelig betyr at det er en god match mellom ulike antigener i immunsystemet. Det er bare 25 % sannsynlighet for at et friskt søsken er vevsforlikelig, og derfor er det få barn som får denne behandlingen. I spesielle tilfeller kan benmargstransplantasjon med ubeslektet donor vurderes. Denne behandlingen gjøres ved Oslo universitetssykehus.

Genterapi

I Europa finnes det nå genterapi mot sigdcelleanemi. Foreløpig er dette ikke tilgjengelig i Norge. Ved genterapi er det personens egne blodstamceller som blir genmodifiserte til å lage friskt blod, og deretter tilbakeført til pasienten. Personen må ha cellegift før hun/han kan motta de friske stamcellene tilbake. Dette kan bli et alternativ i fremtiden til personer som ikke kan benmargstransplanteres og som har alvorlige komplikasjoner av sigdcelleanemi. Behandlingen er kun godkjent til barn over 12 år og unge voksne.

Støttebehandling

Folsyre

Alle personer med sigdcellesykdom har behov for ekstra tilskudd av folsyre (5 mg daglig, fås i tablettform eller mikstur på paragraf 3).

Antibiotika

Alle barn skal ha forebyggende behandling med Penicillin frem til 5 års alder, på grunn av økt risiko for alvorlig infeksjon med Pneumokokker (bakterie som kan gi lungebetennelse). 

Smertebehandling

Ved milde smerter er det nok å ta reseptfrie legemidler, for eksempel paracetamol eller ibuprofen. Mange personer kan også ha nytte av varm dusj og drikke godt.

Ved sterke smerter kan legen skrive ut resept på et svakt morfinlignende stoff, for eksempel kodein. Leger skriver ofte ut en kombinasjon av forskjellige legemidler mot smerter. Alle kan ha bivirkninger, spør legen om hvilke mulige bivirkninger du kan få.

Ved svært sterke smerter må personen innlegges på sykehus, og det kan være aktuelt med morfin, intravenøs væske og oksygen på maske. Leger skriver ofte ut en kombinasjon av legemidler mot smerter.

Det er viktig at personer med sigdcelleanemi har en klar plan for å håndtere smerter, har åpen dør til sykehuset, og kjenner til triggere som kan utløse smerter.

Oppfølging

Sigdcellesykdom er en kronisk sykdom. De fleste lever godt med sykdommen. Det er imidlertid en fare for alvorlige smerter og andre komplikasjoner. Det er viktig å kjenne til disse komplikasjonene og kontakte lege så snart du eller barnet ditt blir sykt. Snakk med legen din om hvilke varseltegn du skal se etter. Eksempler er feber, magesmerter som ikke forsvinner ved bruk av vanlige smertestillende, brystsmerter, tungpust, talevansker, synsforstyrrelser, kraftsvikt i hender eller ben og hodepine. Kriser og komplikasjoner kan i noen grad forebygges ved å leve sunt, ta vaksiner, ta medisinene og unngå ting som kan forårsake akutte kriser.

Selvhjelp

Det anbefales å unngå stress, ikke røyke, drikke rikelig med væske, få nok hvile og være forsiktig med alkohol.

Stress

Det er ulikt fra person til person hva som oppleves som stress og hva som trigger sigdcellekrise. Noen kan oppleve at sterk varme eller kulde eller store temperaturforandringer kan utløse en krise. Noen kan også oppleve at mentalt stress, typisk eksamensperiode, kan utløse en krise. Bli kjent med hva som kan utløse krise hos deg, og lag deg en plan i forkant av spesielt stressfulle, planlagte hendelser.

Trening og aktivitet

Det er viktig å drikke god i forbindelse med trening. Moderat trening er bra, men for hard trening kan forverre smertene. Unngå bading i kaldt vann. Noen kan ha redusert fysisk kapasitet og bli raskt andpusten ved anstrengelser. Dette kan for eksempel skyldes blodmangel, tidligere kriser i lungene eller astma. Det er vanlig for personer med sigdcelleanemi å ha astma. For barn i skolealder er det behov for legeerklæring og informasjon til skolen, for eksempel ved behov for tilrettelagt gym og at barnet skal ha med seg drikkeflaske i timen.

Både ved smerter og ved feber er det viktig at personer med sigdcellesykdom har en klar plan for å håndtere dette, og vet når man må bør kontakte lege.

Infeksjon

Alle personer med sigdcellesykdom, både voksne og barn, er mer utsatt for alvorlige infeksjoner.  Barn skal alltid undersøkes av lege ved feber. Personer med sigdcellesykdom skal ha antibiotika i beredskap hjemme. Ta alltid kontakt med lege dersom du/barnet ditt har feber. Ha en plan for når og hvem (legevakt eller sykehus) du skal kontakte ved feber. Det anbefales at alle barn skal ha åpen dør til nærmeste barneavdeling ved feber eller smerter.

Vaksiner

Vaksiner kan forhindre infeksjoner og det er viktig å følge det norske barnevaksinasjonsprogrammet.

I tillegg anbefales følgende:

  • Årlig influensavaksine
  • Påfyll av vaksine mot lungebetennelse (pneumokokker) hvert 5. år
  • Ekstra vaksine mot hepatitt A
  • Ekstra vaksine mot hjernehinnebetennelse (to vaksiner: meningokokktype ACWY og B).

Vaksiner kan lett gi feber og hevelse på stikkstedet, men gir vanligvis ikke alvorlige bivirkninger. Det er trygt å ta vaksiner selv om personen bruker hydroskyurea.

Les om vaksiner på FHI sine sider 

Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, enhet Gaustad

Sigdcellesykdom er en av diagnosene ved Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser(sjeldensenteret), enhet Gaustad. Senteret kan bidra med å overføre kompetanse om diagnosen og om det å leve med den til lokalt hjelpeapparat, barnehage og skole, slik at det skapes en større forståelse for de utfordringene personer med diagnosen og familien møter i hverdagen. Senteret driver som hovedregel ikke med utredning og behandling.

Les om Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser (enhet Gaustad)

Pasientregister

Europeiske referansenettverk (ERN) er virtuelle nettverk som involverer medisinske eksperter over hele Europa. Formålet er å forbedre tilgangen til diagnostikk, behandling og tilbud om helsetjenester av høy kvalitet for pasienter med komplekse eller sjeldne sykdommer og tilstander.

EuroBloodNet er nettverket for sjeldne hematologiske sykdommer (RHD).

Les mer på deres nettsider (EuroBloodNet)

Norge er foreløpig ikke med i ERN EuroBloodNet, men er med i et underregister av som heter RADeep (Rare Anaemia Disorders European Epidemiological Platform).

RADeep er et kvalitet- og forskningsregister, hvor avidentifiserbar informasjon registeres. Registeret er for alle pasienter med genetisk anemi (blant annet thalassemi, sigdcelleanemi, sfærocytose, Fanconi, Diamond Blackfan anemi med flere).

Dersom du ønsker å delta i registeret kan du lese mer her:

Norsk anemiregister

RADeep (Rare Anaemia Disorders European Epidemiological Platform)

Vær oppmerksom

En sjelden, men alvorlig komplikasjon til sigdcellesykdom, er hjerneslag, som skyldes tilstopping av hjernens blodkar med små blodpropper. Tale- og svelgevansker samt lammelser i ansiktet, armer eller bein er symptomer på hjerneslag og lege må straks kontaktes.

Sist faglig oppdatert 10.03.2026

Kontakt

Sykehuset Østfold Kalnes Kreftavdelingen

Kontakt Kreftavdelingen
Sykehuset Østfold Kalnes

Sykehuset Østfold Kalnes

Kalnesveien 300

1714 Grålum

Praktisk informasjon

​Sykehusapoteket ligger i 1. etasje til venstre når du kommer inn hovedinngangen i Sykehuset Østfold Kalnes (følg oransje farge).

Her får du hentet ut medisiner på resept og handlet reseptfrie medisiner og handelsvarer.

Sykehusapoteket kan hjelpe deg med å:

- Klargjøre resepter. Du inngår reseptavtale med sykehusapoteket slik at resepten gjøres klar for deg
- Råd og veiledning om din medisinbruk

Sykehusapoteket Østfold, Kalnes

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.​​

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått. 

Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

​Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no

Eigendelar på sjukehus og poliklinikk - helsenorge.no

Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

Klikk deg inn på vår side om besøkstider for mer informasjon.

Her får du også informasjon om ledsager til timeavtaler.

 

Besøk og ledsagere

​Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling på Kalnes kan du ta blodprøver samme dag i oransje sone i 1. etasje. Åpningstider er 07.45 til 15.00 på hverdager.

Andre som skal ta blodprøver må benytte seg av våre andre blodprøvetakingssteder:

 

Åpningstider blodprøvetaking

Forberedelser, rekvisisjon, timebestilling til glukose m.m.

 
 

Her kan du se om det døgnområdet eller den avdelingen du skal besøke tillater blomster:

Kalnes

Døgnområde 1 – hjertemedisin
Døgnområde 2 - infeksjonsmedisin 
Døgnområde 3 - lungemedisin 
Døgnområde 4 - ​nevrologi og slag
Døgnområde 5 - gynekologi, ortopedi og øre-nese hals
Døgnområde 6 - ortopedi
Døgnområde 7 - gastrokirurgi
Døgnområde 8 - kar-, bryst- og endokrin kirurgi, urologi
Overvåkningen
Intensivavdelingen

Moss

Døgnområde ortopedi og kirurgi, Sykehuset Østfold Moss

Kalnes
Døgnområde 9 - gastromedisin, nyre, geriatri
Døgnområde 10 - kreft og hematologi 
Føde/barsel
Barn og ungdom
Nyfødtintensiv
Psykisk helsevern

På LHL sine nettsider står det informasjon over hvilke blomster som er trygge å ta med på sykehus, men sjekk først at den avdelingen du skal besøke tillater blomster.

Trygge inneplanter og blomster - LHL

Skal du ta buss til sykehuset på Kalnes eller i Moss?

Gå inn på Ruter og finn din reise der.

 

Du kan også finne bussruter på Østfold kollektiv sine sider.

Østfold kollektiv

På Kalnes stopper lokalbussene rett ved hovedinngangen.

Ekspressbussene stopper oppe ved trappehuset, og du kan ta trapper eller heis ned til området foran hovedinngangen.

Nettbuss

Vi anbefaler at du har færrest mulig eiendeler med deg når du er hos oss.

Les mer om eiendeler

Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus 

Korrekt identitet

  • Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
  • Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
  • Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner

Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe

For eksempel om:

  • Diagnosen din
  • Behandlingen din
  • Plan for videre oppfølging

Hvordan forebygge spredning av bakterier?

  • Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
  • Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
  • Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske

​Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om frikort og egenandel

​Kafeen på Kalnes ligger sentralt til i vestibylen, og er åpen både for medarbeidere og besøkende.

Her finner du blant annet påsmurte rundstykker, baguetter, kaker, varm mat og salat. Det er også et stort utvalg av kaffe og drikke.

Les mer om kafeen og se åpningstider

​Seremonirommet/bårekapellet ligger på baksiden av sykehuset. Her er det egne parkeringsplasser.

Veibeskrivelse finner du her.

​Her finner du oversikt over etasjene på Kalnes og hvor du kan parkere.

Etasjeoversikt og parkering

​Det er kiosk i vestibylen.

Kiosk

Det ble spesialbestilt fem kunstprosjekt til det nye sykehuset på Kalnes. Kunstinstallasjonene er i hovedsak plassert langs en akse som går sentralt gjennom sykehusets ankomstområde, fra trappehuset nærmest rundkjøringen ved E6, over ankomsttorget og gjennom vestibylen, til det åpne området på sykehusets bakside (halvatriet, mot skogbrynet og Vestvannet i nord-øst. I tillegg er et verk installert i kapellet i sykehusets nordligste hjørne.

 

Her kan du lese mer om kunsten på Kalnes.

På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss.

Les mer om mattilbudet, kafé og kiosk

 

 

​Vi har ikke pasienthotell i Sykehuset Østfold.

Barn- og ungdom
Barnet har rett til å ha en av foreldrene eller andre foresatte hos seg under hele oppholdet. Det gis anledning til å sove på samme rom som barnet. 

Føde-barsel
Ledsager kan overnatte på rommet til mor.

Koronasituasjon: Barnefar/medmor kan være sammen med mor og det nyfødte barnet på barselavdelingen. Dette forutsetter at personen er uten mistenkt smitte og uten luftveissymptomer. Merk: Det gis ikke anledning til å reise frem og tilbake mellom sykehus og hjem under oppholdet.

Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.

Les mer om pasientjournal her

Søk om å få dekket reiseutgifter

På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du hos din behandler eller på helsenorge.no. Husk å søke innen seks måneder etter at reisen er gjennomført.

Regler for pasientreiser

Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn billett til lokal minstetakst med offentlig transport. 

For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen. 

Dokumentasjonskrav

Søker du som pasient, trenger du i utgangspunktet ikke å legge med oppmøtebekreftelse fra behandler når du søker. Ved behov for å bruke bil av helsemessige årsaker, må ansvarlig behandler dokumentere dette behovet. Har du behov for bruk av bil av trafikale årsaker, er det pasientreisekontoret som skal bekrefte behovet. Da kan du få dekket tilleggsutgifter som parkering, bom eller ferge.

Behov for tilrettelagt transport?

Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan gjennomføre reisen på egenhånd, må behandleren din bestille transport. Når du trenger hjelp med reisen på en strekning der det ikke finnes rutegående transport, ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor.    

Kontakt Pasientreiser

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 91 50 55 15.

Du finner mer informasjon om pasientreiser og dine rettigheter på helsenorge.no.

 

Helsepersonell og andre fagpersoner finner mer informasjon om pasientreiser på pasientreiser.no 

Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.

Du kjenner de igjen på de røde vestene -  bare ta kontakt!

Våre prester har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise, og er en integrert og naturlig del av sykehusets forskjellige behandlingsmiljøer.

Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn og formidler gjerne kontakt med representanter for et av disse om du ønsker det.
​​

Slik kontakter du preste- og samtale​​​tjenesten

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.

Informasjon om hvor du kan røyke finner du her.

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.

​Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.

For å få tilgang til vårt trådløse nettverk (wifi) må du koble til:

Kalnes

HelseSorOst

Alle andre lokasjoner

HSO-Gjest
(Dette gjelder også for administrasjonsbygget og kontorplassene i modulbygget på Kalnes)

Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.

​Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.

Les mer om rett til tolk