Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Psykoterapi
I psykisk helsevern, som er den delen av spesialisthelsetjenesten som tilbyr behandling av psykiske plager og lidelser, kan du få tilbud om ulike former for psykoterapi. Her kan du lese om noen av de sentrale psykoterapeutiske metodene som benyttes.
I psykoterapi, også kalt samtaleterapi, er det vanlig at terapeuten bruker elementer fra ulike terapeutiske tilnærminger. Psykoterapi kan også kombineres med for eksempel medikamentell behandling eller jobbrettede tiltak.
Psykoterapi kan være både individuell behandling, par- og gruppebehandling og par- eller familieterapi. Det finnes også mulighet for nettbasert psykoterapi. På dag- og døgnenheter tilbys det også miljøterapi basert på prinsipper fra psykoterapi.
Det er mange felles elementer i de ulike psykoterapeutiske metodene. For alle metodene er det viktig med en trygghet og tillit mellom paienten og terapeuten. Det er også viktig å være enige om målene for samarbeidet i terapien. Det å bli møtt med empati og forståelse er fellestrekk i alle terapiformene.
I psykoterapi er en trygg og god allianse mellom behandleren din og deg som pasient viktig for et godt resultat. Dere bør være enige om hvilke mål det arbeides mot i terapien, og om hvilke metoder som skal benyttes av hver av partene for å nå målene.
Erfaring og forskning har vist at psykoterapi har hjulpet mange til å håndtere psykiske vansker som angst, depresjon, rusmiddelproblemer, psykoselidelser, søvnvansker og svekket selvfølelse. De fleste av oss er vant til å gå til lege når det feiler oss noe. Der får vi kanskje foreskrevet medisiner og blir bedt om å ta det rolig noen dager. I psykoterapi er du selv aktiv deltaker i behandlingen av de problemene du opplever.
Psykoterapi er hjelp til selvhjelp
Psykoterapi er på mange måter en form for hjelp til selvhjelp, der du gjennom samarbeidet med en profesjonell terapeut lærer å bli din egen terapeut. Terapeuten bidrar med kunnskap om hva som har hjulpet andre med tilsvarende problemer, mens du er eksperten på hvordan akkurat du opplever vanskene og hvilke tanker du har om hva som kan hjelpe.
Derfor er det viktig at dine egne ressurser, interesser og sterke sider kommer frem og blir brukt. Psykoterapi innebærer en mulighet til å tenke gjennom hvem du er, hvordan du har det, hvilke personer som betyr noe for deg og hva du ønsker for dem og for deg selv.
Samarbeidet foregår vanligvis i samtaler mellom deg og terapeuten din. Samtidig er støtte fra familie, venner og arbeidskolleger ofte av stor betydning for arbeidet du gjør i terapien.
Følgende spørsmål kan gi et godt utgangspunkt for det som foregår i psykoterapi:
Hva er det som plager deg mest i din nåværende situasjon?
Hvorfor søker du hjelp?
Hva er du fornøyd med i livet ditt, og hvilke egenskaper ved deg selv setter du mest pris på?
Hvordan skulle livssituasjonen din vært for at du fikk et bedre liv, og hvilke ønsker har du for familie og venner, arbeid og fritid?
Hvordan har du forsøkt å løse vanskene dine tidligere ?
Kan du tenke deg andre måter å løse vanskene på, og hvordan kan terapeuten hjelpe deg?
Allianse og trygghet er viktig for et godt resultat
Resultatene i psykoterapi er avhengig av at samarbeidet preges av interesse, respekt og ivaretakelse, og foregår i en atmosfære av forståelse, håp og realistisk optimisme. Behandlingsresultatet blir best når dine erfaringer og ønsker står sentralt, og når du selv medvirker aktivt i din egen behandling.
Viktig å ha tro på at endring er mulig
Mennesker som søker psykoterapi opplever ofte «å stå med ryggen mot veggen», det vil si uten å oppleve at de har gode måter å komme videre på. En følelse av hjelpeløshet og rådløshet er vanlig, og ikke sjelden oppleves dette som skremmende. Det kan være både fordeler og ulemper knyttet til endring, og det er naturlig at man er usikker. Utforsking av hva som er din motivasjon, er noe som ofte inngår i psykoterapi.
Ved å legge merke til hva du tenker, føler og gjør i situasjoner du opplever som vanskelige, kan du forstå mer av hva som skjer, og kanskje også se muligheter for positive endringer. Det kan være situasjoner preget av depresjon og angst, konflikter i forholdet til andre eller av at sterke følelser står i motsetning til hverandre.
Gode mål i psykoterapi
Mål i psykoterapi kan være langsiktige. Mye av det man arbeider med i psykoterapi berører selvfølelse, selvtillit, måter vi ser på verden og oss selv på og andre sentrale spørsmål. Minst like viktige er kortsiktige mål, som å gjennomføre bestemte aktiviteter, ofte noe man har kviet seg for. Arbeid med kortsiktige og konkrete mål har vist seg å være gunstig, også for de mer langsiktige målene.
Noen ganger kan du sammen med terapeuten din finne frem til måter å praktisere ny kunnskap på mellom timene. Med god planlegging kan du tørre å eksperimentere med egne handlingsmønstre, slik at du kan få nye erfaringer på en trygg måte.
Psykiske vansker svekker ofte selvtillit og selvfølelse. Et eksempel er en depresjon som kjennetegnes av at det negative får stort spillerom. Man legger merke til egne feil og hva man ikke synes man får til. Psykoterapi kan bidra til at du i større grad lærer å sette pris på deg selv. Da blir det lettere å følge opp egne interesser og å finne frem til og være sammen med mennesker du trives med og kan stole på.
Før
Det er som regel ingen forberedelser til timer med psykoterapi. Noen ganger får du oppgaver du skal trene på mellom timene.
Ulike former for psykoterapeutiske metoder:
Psykodynamisk psykoterapi består av flere ulike tilnærminger, og kan ta form både av korttidsterapi, for eksempel intensiv korttids psykodynamisk terapi, og mer langvarige terapiforløp, for eksempel psykoanalyse. Utgangspunktet er at forholdet til nære personer i barndom og oppvekst gjenspeiler seg i forholdet til andre senere i livet. Terapien rettes mot innsikt i slike sammenhenger, og hvordan ubeviste konflikter kan påvirke følelser og reaksjoner. Et eksempel er at et strengt selvbilde preget av skyld- og skamfølelse kan svekke livskvaliteten.
Et mål i terapien er å bli mer bevisst hvordan man unngår eller beskytter seg mot skamfulle, skremmende eller smertefulle tanker, følelser og opplevelser. Ved depresjon legges det for eksempel ofte vekt på å bearbeide tapsopplevelser og forstå den psykologiske bakgrunnen for reaksjonen på tapet.
Kognitiv atferdsterapi retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, følelser og handlinger. Det er utviklet tilnærminger som er spesielt tilrettelagt for pasienter med en rekke ulike former for psykiske og fysiske lidelser, så vel som søvnproblemer, langvarige smerter og vedvarende utmattelse. Samtidig er kognitiv atferdsterapi et paraplybegrep som dekker flere ulike terapeutiske metoder. Eksempler er dialektisk atferdsterapi, metakognitiv terapi, eksponeringsterapi, skjematerapi, «mindfulness»-basert kognitiv atferdsterapi, atferdsaktivering og aksept- og forpliktelsesterapi (ACT). I psykisk helsevern er det vanlig at behandleren drar nytte av elementer fra flere av disse tilnærmingene.
Eksempler på tiltak i kognitiv atferdsterapi er kartlegging av vanskelige situasjoner, utforming av aktiviteter som gir selvtillit og energi, utforsking og eventuelt endring av negative tankemønstre, stimulering til økt sosial kontakt og problemløsning, og forebygging av tilbakefall av plagene. En viktig del er å begrense tiden som brukes til gjentagende grubling og bekymring som bidrar til å forsterke psykiske helseproblemer.
Emosjonsfokusert terapi er en terapiform som går ut på å utforske, forstå og endre vanskelige og fastlåste følelser. Et prinsipp i denne terapiformen er at følelsene våre i stor grad påvirker hvordan vi har det, hvordan vi forstår oss selv og andre, og hvordan vi opptrer i livet.
Følelser er nært knyttet til behov for trygghet, tilknytning og selvstendighet. Mister vi kontakten med våre følelser og behov kan det bidra til psykiske helseproblemer. Gjennom empatisk lytting og refleksjoner ledes pasienten i retning av en dypere følelsesmessig bearbeiding. I dette samarbeidet brukes også metoder fra for eksempel gestaltterapi.
Interpersonlig psykoterapi er bygget på at pasient og terapeut diskuterer ubearbeidede tapsopplevelser (som skilsmisse eller arbeidsløshet), problemer knyttet til nye roller (som når barna flytter ut eller ved pensjonering), konflikter med pårørende, og mangelfulle sosiale ferdigheter. Behandlingsmetoden kan lindre psykiske plager, som for eksempel angst og depresjon, ved at pasienten lærer seg å håndtere eller løse slike mellommenneskelige problemer. Målet er å bedre kommunikasjonen med andre mennesker, spesielt rundt pasientens følelser og behov. Terapien har elementer fra både psykodynamisk terapi og kognitiv atferdsterapi.
Opplevelsesorientert psykoterapi er en bred gruppe av ulike terapiformer. De mest kjente er gestaltterapi og klient- eller personsentrert terapi. De er blant annet rettet mot bevisstgjøring av og eventuelt frigjøring av undertrykte følelser for å fremme personlig vekst. Det finnes en rekke tilsvarende behandlingsformer som gjør bruk av musikk, dans og drama. Musikkterapi kan for eksempel virke positivt på både motivasjon, følelsesliv og sosiale ferdigheter.
Parterapi i psykisk helsevern tar utgangspunkt i at psykiske lidelser kan føre til problemer i parforholdet, samtidig som vansker i parforhold kan utløse, forsterke eller opprettholde de psykiske plagene. Det er utviklet egne former for parterapi for pasienter som både er deprimert og har samlivsproblemer. Målet er å hjelpe pasientene til å få innsikt i og endre reaksjonsmønstre og konflikter som utspiller seg i forholdet til andre og som bidrar til depresjon. En viktig komponent i behandlingen er også å støtte deprimerte foreldre i å ivareta sine barns behov.
Familieterapi er en fellesbetegnelse på en rekke ulike terapeutiske tilnærminger. Felles er at man prøver å forstå problemer og lete etter løsninger ved å se på hvordan familiemedlemmer gjensidig påvirker hverandre. Derfor rettet man særlig søkelyset mot kommunikasjonen innad i familien og ulike roller som familiemedlemmene har ovenfor hverandre. Man er også opptatt av hvordan andre systemer og nettverk utenfor familien virker inn. Et utgangspunkt er at alle blir påvirket hvis ett familiemedlem har et problem, og at alle i en familie kan ha viktige innspill som må bli hørt for at det enkelte familiemedlem skal få det bedre. Familieterapi tilbyr hjelp til å avdekke negative familiemønstre og til å endre disse mønstrene.
Miljøterapi er vanligvis en del av tilbudet ved døgnbehandling. Hensikten med miljøterapien er å fremme pasientens muligheter for læring, mestring og personlig ansvar. Overordnet kan vi si at miljøterapi betegner en behandlingsform preget av miljøterapeutens planlagte, tilrettelagte og systematiske bruk av det som skjer i samspillet mellom pasienten og det miljøet vedkommende befinner seg i.
Miljøterapi, også kalt miljøbehandling, er et uttrykk for et overordnet faglig perspektiv, enn en konkret metode. Miljøterapi har sitt utspring i institusjonsbehandling, og er i dag ofte knyttet til institusjoner der arbeid med barn, ungdom, voksne og personer med utviklingshemming står sentralt.
Et mål med miljøterapi er at symptomer lindres og at pasienten gjennom erfaringer styrker sin tro på egen mestring, finner forebyggende strategier og får økt håp for fremtiden.
Etter
Du kan sammen med terapeuten finne måter å gjøre det du har lært mellom timene. Med god planlegging utfordres du til å utfordre dine egne handlingsmønstre. Da får du nye erfaringer på en trygg måte.
Sist faglig oppdatert 08.06.2023
Kontakt
Sykehuset Østfold KalnesKlinikk for psykisk helsevern og rusbehandling
Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.
Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.
Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått.
Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.
Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.
Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no
Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.
Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.
Klikk deg inn på vår side om besøkstider for mer informasjon.
Her får du også informasjon om ledsager til timeavtaler.
Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling på Kalnes kan du ta blodprøver samme dag i oransje sone i 1. etasje. Åpningstider er 07.45 til 15.00 på hverdager.
Andre som skal ta blodprøver må benytte seg av våre andre blodprøvetakingssteder:
Døgnområde ortopedi og kirurgi, Sykehuset Østfold Moss
Kalnes Døgnområde 9 - gastromedisin, nyre, geriatri Døgnområde 10 - kreft og hematologi Føde/barsel Barn og ungdom Nyfødtintensiv Psykisk helsevern
På LHL sine nettsider står det informasjon over hvilke blomster som er trygge å ta med på sykehus, men sjekk først at den avdelingen du skal besøke tillater blomster.
Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus
Korrekt identitet
Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner
Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe
For eksempel om:
Diagnosen din
Behandlingen din
Plan for videre oppfølging
Hvordan forebygge spredning av bakterier?
Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske
Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.
Det ble spesialbestilt fem kunstprosjekt til det nye sykehuset på Kalnes. Kunstinstallasjonene er i hovedsak plassert langs en akse som går sentralt gjennom sykehusets ankomstområde, fra trappehuset nærmest rundkjøringen ved E6, over ankomsttorget og gjennom vestibylen, til det åpne området på sykehusets bakside (halvatriet, mot skogbrynet og Vestvannet i nord-øst. I tillegg er et verk installert i kapellet i sykehusets nordligste hjørne.
På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss.
Barn- og ungdom Barnet har rett til å ha en av foreldrene eller andre foresatte hos seg under hele oppholdet. Det gis anledning til å sove på samme rom som barnet.
Føde-barsel Ledsager kan overnatte på rommet til mor.
Koronasituasjon: Barnefar/medmor kan være sammen med mor og det nyfødte barnet på barselavdelingen. Dette forutsetter at personen er uten mistenkt smitte og uten luftveissymptomer. Merk: Det gis ikke anledning til å reise frem og tilbake mellom sykehus og hjem under oppholdet.
Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.
På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du hos din behandler eller på helsenorge.no. Husk å søke innen seks måneder etter at reisen er gjennomført.
Regler for pasientreiser
Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn billett til lokal minstetakst med offentlig transport.
For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen.
Dokumentasjonskrav
Søker du som pasient, trenger du i utgangspunktet ikke å legge med oppmøtebekreftelse fra behandler når du søker. Ved behov for å bruke bil av helsemessige årsaker, må ansvarlig behandler dokumentere dette behovet. Har du behov for bruk av bil av trafikale årsaker, er det pasientreisekontoret som skal bekrefte behovet. Da kan du få dekket tilleggsutgifter som parkering, bom eller ferge.
Behov for tilrettelagt transport?
Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan gjennomføre reisen på egenhånd, må behandleren din bestille transport. Når du trenger hjelp med reisen på en strekning der det ikke finnes rutegående transport, ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor.
Kontakt Pasientreiser
Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 91 50 55 15.
Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.
Du kjenner de igjen på de røde vestene - bare ta kontakt!
Våre prester har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise, og er en integrert og naturlig del av sykehusets forskjellige behandlingsmiljøer.
Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn og formidler gjerne kontakt med representanter for et av disse om du ønsker det.
Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.
Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.
Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.
Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.
Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.
Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.
For å få tilgang til vårt trådløse nettverk (wifi) må du koble til:
Kalnes
HelseSorOst
Alle andre lokasjoner
HSO-Gjest (Dette gjelder også for administrasjonsbygget og kontorplassene i modulbygget på Kalnes)
Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.
Timebestilling til blodprøvetaking
Det er mulig å ta blodprøver både med og uten timebestilling.
Time må bestilles senest dagen før prøvetaking .
Drop-in timer er tilgjengelig i hele åpningstiden for deg som skal ta blodprøver samme dag eller som ikke ønsker å bestille time.
For ditt personvern anbefales det at du kun bestiller timer for deg selv eller for dine aller nærmeste, f.eks barn, foreldre, partner.
Begrensning er satt til 2 aktive timebestillinger per person.
Timebestilling - blodprøvetaking (innlogging via IDporten)
Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.
