Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Fedme hos voksne, medikamentell behandling

Å gå ned i vekt handler om å etablere gode vaner som du kan holde over tid. Dette er en langvarig, krevende prosess og kan være utfordrende av flere grunner. Vektreduserende medisiner er et hjelpemiddel til å gjennomføre levevaneendring over tid.

Å holde vekten nede etter vekttap kan være vanskelig. Kroppen har en rekke innebygde forsvarsmekanismer mot vekttap. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på kaloririk mat og får litt lavere forbrenning. Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.

For noen pasienter kan det være nødvendig med medisiner i tillegg til behandling som fremmer sunt kosthold, fysisk aktivitet og psykososial støtte. Vektreduserende medisiner er godkjent for personer som har KMI over 30 eller over 27 i tillegg til minst en vektrelatert sykdom. Behandlingen skal alltid vurderes og følges opp av en lege.

Medisinene kan gjøre det enklere å gjennomføre og opprettholde endringer i levevaner gjennom redusert sultfølelsen, økt metthetsfølelse, og mindre lyst på kaloririk mat. Effektene av de ulike medisinene varierer, også fra person til person.

I Norge finnes det per 2025 seks godkjente legemidler som kan hjelpe deg å gå ned i vekt. De mest brukte er:

Naltrekson/Bupropion gir effekt på hjernens regulering av appetitt og belønning slik at du får redusert sultfølelse og matsug.

Liraglutide og Semaglutide etterligner metthetshormonet GLP 1 som forsinker magesekkens tømming til tynntarm og påvirker hjernens appetittsenter. Medisinene gir mindre sultfølelse, tidligere metthet og mindre matsug.

Tirzepatid virker på to reseptorer for appetittregulerende hormoner. Disse reseptorene finnes flere steder i kroppen, blant annet i hjernen og i fettvev. De regulerer fettlagring, magesekktømming og metthetsfølelse.

Før

Før du kan starte med vektreduserende medisin, må du ha jobbet med levevaneendring. Du bør kjenne årsakene til at du går opp i vekt, og stoppe disse om mulig. Du bør ha et regelmessig liv med god døgnrytme, regelmessig fysisk aktivitet, 3-4 måltider per dag og kostholdet bør bestå av sunn, næringsrik mat. Du bør også kjenne til hva som gjør det vanskelig å opprettholde gode levevaner over tid.

Fastlegen din eller legen ved fedmepoliklinikken kan vurdere om du skal starte med vektreduserende medisin. Målet med behandlingen er å få hjelp til å spise passe mengde mat, ikke at du skal spise færre måltider.

Du må være forberedt på at du må bruke medisinen i lang tid, den virker bare så lenge du tar den, og de fleste som slutter å ta den, opplever at vekten øker.

Medisinene er relativt kostbare, men samtidig blir matutgiftene oftest redusert.

Opptrappingsfasen

Opptrapping skal skje i samarbeid med helsepersonell. Du skal starte på en lav dose og trappe sakte opp til en vedlikeholdsdose som betyr at du har god virkning av medisinen og minst mulig bivirkninger. Vedlikeholdsdose og maksdose er ikke det samme, mange har god nok effekt på en vedlikeholdsdose som er lavere enn maksdosen.

Det er vanlig å få bivirkninger i starten og etter hver opptrapping. Hvis du får store bivirkninger, bør du vente til disse gir seg før du øker dosen videre. Du kan også gå tilbake til forrige dose hvis det føltes bedre.

Les mer om opptrapping og bivirkninger av de ulike medisinene under.

Opptrapping og bivirkninger av medisiner

Hvordan skal du ta medisinen?

Mysimba er tabletter som skal tas sammen med mat. Start med 1 tablett til frokost den første uken. Du skal øke dosen med minst 1 ukes mellomrom opp til maks 2 tabletter 2 ganger daglig. Når du tar 2 eller flere tabletter daglig, skal du fordele dem på morgen og tidlig kveld. Hvis du får for store bivirkninger, bør du bruke lenger tid på opptrappingen.

Hva slags bivirkninger er vanlig?

Mysimba kan gi mange bivirkninger, særlig når dosen økes. De fleste av disse er milde og går over av seg selv. Hvis du opplever ubehagelige bivirkninger eller at bivirkningene ikke går over, bør du redusere dosen og eventuelt kontakte legen din.

De vanligste bivirkningene er:

  • Kvalme, forstoppelse, oppkast, magesmerter
  • Tretthet, hodepine, svimmelhet, munntørrhet, øresus
  • Angst, uro, søvnløshet
  • Hetetokter, svetting, utslet
  • Økt blodtrykk, økt puls, hjertebank

Forsiktighetsregler

Mysimba kolliderer med mange andre medisiner. Dette gjelder blant annet sterke smertestillende som inneholder morfin eller morfinlignende stoffer. Legen din må gå gjennom medisinlisten din før du kan starte med Mysimba. Du må ta en pause fra medisinen hvis du skal gjennom en operasjon eller trenger sterke smertestillende.

Kan jeg få medisinene på blå resept?

Alle leger kan sende søknad til HELFO om individuell refusjon for Mysimba for ett år om gangen. Ved oppstart av medisinen må du ha KMI over 40kg/m2 eller KMI over 35kg/m2 med minst èn vektrelatert sykdom. (som f.eks diabetes type II, høyt kolesterol ++ ??)

Hvordan skal du ta medisinen?

Saxenda er injeksjonsbehandling med en penn som du setter i underhudsfettet på mage, lår eller overarm hver dag. Start med den laveste dosen som er 0,6 mg den første uka. Dosen kan økes 0,6 mg med minst 1 ukes mellomrom og maks dose er 2,4 mg daglig. Lenke til video Felleskatalogen

Hva slags bivirkninger er vanlig?

De fleste bivirkninger er vanligst i opptrappingsperioden og reduseres vanligvis selv om du fortsetter med samme dose. Alternativt kan du redusere dosen eller ta en pause og starte forsiktig opp igjen. Hvis ubehagelige bivirkninger ikke går over, bør du kontakte legen din.

De vanligste bivirkningene er:

  • Kvalme, oppkast, diaré, forstoppelse, magesmerter
  • Hodepine og tretthet.

Kan jeg få medisinene på blå resept?

Leger ved spesialavdelinger på sykehus kan søke Helfo om individuell refusjon ved svært alvorlig fedme. Du må da ha en BMI over 50kg/m2 og alvorlig tilleggslidelse. I praksis er det få slike søknader som blir godkjent.

Hvordan skal du ta medisinen?

Wegovy er injeksjonsbehandling med en penn som du setter i underhudsfettet på mage, lår eller overarm en gang per uke. Det finnes fem injeksjonspenner med ulik styrke. Startdose er 0,25 mg 1 gang per uke. Økes til 0,5 mg 1 gang per uke etter 4 uker. Om nødvendig kan dosen økes etter minst 4 uker på samme dose. Maks dose er 2,4 mg 1 gang per uke. Lenke til video Felleskatalogen

Hva slags bivirkninger er vanlig?

De fleste bivirkninger er vanligst i opptrappingsperioden og reduseres vanligvis selv om du fortsetter med samme dose. Alternativt kan du redusere dosen eller ta en pause og starte forsiktig opp igjen. Hvis ubehagelige bivirkninger ikke går over, bør du kontakte legen din.

De vanligste bivirkningene er:

  • Kvalme, oppkast, raping, sure oppstøt, diaré, forstoppelse, magesmerter
  • Hodepine, svimmelhet, tretthet.
  • Utslett, hårtap

Forsiktighetsregler

Wegovy gir forsinket magesekktømming. Dersom du skal i narkose, bør du stoppe behandlingen minst 1 uke før for å forhindre at magesekkinnhold kommer over i lungene.

Kan jeg få medisinene på blå resept?

Leger ved spesialavdelinger på sykehus kan søke Helfo om individuell refusjon ved svært alvorlig fedme. Du må da ha en BMI over 50kg/m2 og alvorlig tilleggslidelse. I praksis er det få slike søknader som blir godkjent.

 

Hvordan skal du ta medisinen?

Mounjaro er injeksjonsbehandling med en penn som du setter i underhudsfettet på mage, lår eller overarm 1 gang per uke. Injeksjonssted skal endres for hver dose. Det finnes seks ulike doser. Start med 2,5 mg 1 gang i uken i 4 uker. Hvis det ikke er bivirkninger, kan du øke dosen til 5 mg per uke. Videre økning av dose anbefales kun om nødvendig. Da kan dosen 2,5 mg foretas etter minst 4 uker på samme dose. Maks dose er 15 mg 1 gang per uke. Lenke til video Felleskatalogen

Hva slags bivirkninger er vanlig?

De fleste bivirkninger er vanligst i opptrappingsperioden og reduseres vanligvis selv om du fortsetter med samme dose. Alternativt kan du redusere dosen eller ta en pause og starte forsiktig opp igjen. Hvis ubehagelige bivirkninger ikke går over, bør du kontakte legen din.

De vanligste bivirkningene er:

  • Kvalme, oppkast, raping, sure oppstøt, diaré, forstoppelse og magesmerter
  • Lavt blodtrykk, tretthet, svimmelhet, økt hvilepuls
  • Utslett, hårtap

Forsiktighetsregler

Mounjaro gir forsinket magesekktømming. Dersom du skal i narkose, bør du stoppe behandlingen minst 1 uke før for å forhindre at magesekkinnhold kommer over i lungene.

Kan jeg få medisinene på blå resept?

Mounjaro kan ikke skrives på blå resept eller søkes om individuell refusjon.

Kostholdsråd ved bruk av fedmemedisiner

Ved bruk av fedmemedisin er det spesielt viktig å ha gode kostholdsvaner for å:

  • Støtte vektnedgang og på sikt vektvedlikehold.
  • Minimere bivirkninger.
  • Sikre inntak av næringsstoffer som proteiner, vitaminer og mineraler.

  • Velg vann som drikke, minimum 2 liter per dag.
  • Spis regelmessige måltider, 3-4 måltider per dag er passende for de fleste, ved behov kan du legge til 1-2 små mellommåltider.
  • Spis sakte og forsyn deg med små porsjoner, stopp når du er passe mett. Store måltider kan gi kvalme og ubehag.
  • Spis variert. Fokuser på mat som gir metthetsfølelse og er næringsrike, som grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og magre proteinkilder.
  • Spis grønnsaker, frukt eller bær til alle måltider. Det anbefales å spise fem til åtte porsjoner per dag. En håndfull er en porsjon. Øk mengden grønnsaker du spiser samtidig som du reduserer mengden av annen mat.
  • Velg grove kornprodukter som grovt brød, grovt knekkebrød, kornblanding eller fullkornspasta.
  • Inkluder en proteinkilde i alle måltider, for eksempel fisk, kylling, magert kjøtt, egg, magre meieriprodukter eller belgvekster (bønner, linser).
  • Begrens inntaket av godteri, snacks, kaker, fast-food og drikke med sukker. Stort inntak av denne typen mat øker sannsynligheten for bivirkninger av medisinen. Mer om kosthold se Kostverktøyet.

 

Mer om kosthold se Kostverktøyet.

Om du opplever at bivirkningene er plagsomme må du ta kontakt med legen din.

Forstoppelse

Forstoppelse er en vanlig bivirkning da enkelte medikamenter kan forsinke funksjonen i mage-tarmsystemet.

  • Sørg for å drikke tilstrekkelig med vann, gjerne 2 liter per dag.
  • Spis fiberrik mat som frukt, grønnsaker og fullkornsprodukter som grovt brød og knekkebrød. Om du ikke er vant med å spise fiberrike matvarer bør du øke inntaket gradvis.
  • Syrnet melk eller yoghurt (som Biola) kan virke tarmregulerende.
  • Svisker, kli, og linfrø kan bidra til å lindre forstoppelse.
  • Beveg deg! Daglig fysisk aktivitet kan bidra til å stimulere tarmens muskulatur.

Kvalme

  • Spis små og regelmessige måltider.
  • Unngå fet mat.
  • Tørr mat som knekkebrød eller syrlig og fettfattig mat kan være lettere å spise, for eksempel frukt, bær og grønnsaker.
  • Kald mat kan være lettere å spise enn varm mat.

Hodepine og svimmelhet

  • Sørg for å drikke nok vann.
  • Spis regelmessige måltider.

Diaré

  • Spis små, hyppige måltider.
  • Matvarer som tar lengre tid på å passere gjennom tarmen kan virke stoppende. Eksempler på slike matvarer er banan, ristet brød, kokte grønnsaker, omelett/eggeretter, kokt potet, ris, pasta, hvit fisk og kokt kylling.
  • Matvarer som kan føre til løs avføring og derfor bør begrenses er søte melkeprodukter, risgrøt, pannekaker, fet mat, fiberrik mat, krydret mat, koffeinholdige drikker, alkohol og enkelte typer kunstig søtning (som sukkeralkoholer).

Ved bruk av vektreduserende medisin vil matlysten reduseres og metthetsfølelsen øke. Dette gjør det enklere å redusere mengden mat du spiser. Det er da ekstra viktig at du prioriterer å spise matvarer som inneholder mye proteiner, sunt fett, vitaminer og mineraler. Det betyr at det i praksis er mindre plass til kaloririke matvarer, som f.eks godteri, snacks, kaker, ferdigmat og sukkerholdig drikke. En annen årsak til at du bør begrense mengden mat som inneholder mye sukker og fett er at det kan gi bivirkninger som kvalme, oppkast eller magesmerter. Hvor mye man tåler er individuelt, men det anbefales å spise dette i små mengder og ikke for ofte. Ved vektreduksjon eller vektvedlikehold vil 100 gram per uke være passende mengde for de fleste.

I bildebanken på Kostverktøyet kan du lære mer om hvilke matvarer du kan spise mer av og hvilke som bør spises «av og til».

De ulike eksemplene viser samme kaloriinnhold mellom ulik type matvarer. Matvarene til høyre i hvert bilde inneholder flere næringsstoffer og gir bedre metthetsfølelse.

Bilder legger vi inn selv

Det er være nyttig å bli kjent med egne kostholdsvaner, spesielt hvis du er usikker på hvilke matvarer og måltider som er en kilde til høyt energi/kaloriinntak. Det finnes ulike mobilapper hvor man kan registrere matinntak over tid for å kartlegge egne vaner.

Se også www.kostverktøyet.no for mer informasjon om kosthold og praktiske verktøy.

Når matinntaket reduseres kan det bli for lavt inntak av vitaminer og mineraler selv om kostholdet er variert. Mange vil derfor ha behov for et daglig multivitamin-mineraltilskudd som kjøpes på apoteket. Snakk med din behandler om du er i tvil om du trenger tilskudd.

Dersom du ikke spiser eller drikker 3 porsjoner meieriprodukt daglig anbefales du å øke inntaket eller ta kalsiumtilskudd. En porsjon meieriprodukt er 1 glass melk, ett beger yoghurt eller en skive brød/knekkebrød med hvitost.

Ved vektreduksjon må du passe på at du får i deg nok proteiner. Proteiner har betydning for å bevare muskelmassen ved vektreduksjon. Du bør minst spise 60 gram proteiner hver dag,

Oversikten under vise omtrentlig innhold av proteiner og energi (kcal) i ulike matvarer:

SETT INN OVERSIKT

Slik kan du få nok proteiner i kostholdet:

  • Planlegg måltider og inkluder minst én proteinkilde til hvert måltid.
  • Spis regelmessige måltider, det er enklere å dekke behovet for proteiner om du spiser 3-4 måltider hver dag fremfor 1-2 ganger.
  • Bruk fiskepålegg og magert kjøttpålegg.
  • Bruk proteinrike meieriprodukter, cottage cheese kan brukes som pålegg eller sammen med havregryn og melk.

SETT INN BILDE: Eksempel på dagskost som inneholder ca. 80 gram protein og 1500 kcal: Vi setter inn bilde selv

Sist faglig oppdatert 02.03.2026

Kontakt

Sykehuset Østfold Moss Overvektspoliklinikken

Kontakt Overvektspoliklinikken
Sykehuset Østfold Moss

Sykehuset Østfold Moss

Peer Gynts vei 78

1535 Moss

Finn frem

Praktisk informasjon

Sykehusapoteket ligger i vestibylen på Sykehuset Østfold, Moss.

Her får du hentet ut medisiner på resept og handlet reseptfrie medisiner og handelsvarer.

Sykehusapoteket kan hjelpe deg med å:

- Klargjøre resepter. Du inngår reseptavtale med sykehusapoteket slik at resepten gjøres klar for deg
- Råd og veiledning om din medisinbruk

Sykehusapoteket Østfold, Moss

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.​​

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått. 

Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

​Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no

Eigendelar på sjukehus og poliklinikk - helsenorge.no​

Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

Klikk deg inn på vår side om besøkstider for mer informasjon.

Her får du også informasjon om ledsager til timeavtaler.

 

Besøk og ledsagere

Her kan du se om det døgnområdet eller den avdelingen du skal besøke tillater blomster:

Kalnes

Døgnområde 1 – hjertemedisin
Døgnområde 2 - infeksjonsmedisin 
Døgnområde 3 - lungemedisin 
Døgnområde 4 - ​nevrologi og slag
Døgnområde 5 - gynekologi, ortopedi og øre-nese hals
Døgnområde 6 - ortopedi
Døgnområde 7 - gastrokirurgi
Døgnområde 8 - kar-, bryst- og endokrin kirurgi, urologi
Overvåkningen
Intensivavdelingen

Moss

Døgnområde ortopedi og kirurgi, Sykehuset Østfold Moss

Kalnes
Døgnområde 9 - gastromedisin, nyre, geriatri
Døgnområde 10 - kreft og hematologi 
Føde/barsel
Barn og ungdom
Nyfødtintensiv
Psykisk helsevern

På LHL sine nettsider står det informasjon over hvilke blomster som er trygge å ta med på sykehus, men sjekk først at den avdelingen du skal besøke tillater blomster.

Trygge inneplanter og blomster - LHL

Skal du ta buss til sykehuset på Kalnes eller i Moss?

Gå inn på Ruter og finn din reise der.

 

Du kan også finne bussruter på Østfold kollektiv sine sider.

Østfold kollektiv

På Kalnes stopper lokalbussene rett ved hovedinngangen.

Ekspressbussene stopper oppe ved trappehuset, og du kan ta trapper eller heis ned til området foran hovedinngangen.

Nettbuss

Vi anbefaler at du har færrest mulig eiendeler med deg når du er hos oss.

Les mer om eiendeler

Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus 

Korrekt identitet

  • Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
  • Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
  • Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner

Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe

For eksempel om:

  • Diagnosen din
  • Behandlingen din
  • Plan for videre oppfølging

Hvordan forebygge spredning av bakterier?

  • Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
  • Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
  • Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske

​Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om frikort og egenandel

​Kantinen i Moss er i 2. etasje, og serverer salat, varmmat og baguetter til medarbeidere, pasienter og pårørende.

Åpningstider
Kl. 10.15 – 14.00 på hverdager.
Stengt lørdag, søndag og helligdager

​Det er kiosk i vestibylen.

Kiosk

På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss.

Les mer om mattilbudet, kafé og kiosk

 

 

Klikk her for informasjon om parkering.

Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.

Les mer om pasientjournal her

Søk om å få dekket reiseutgifter

På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du hos din behandler eller på helsenorge.no. Husk å søke innen seks måneder etter at reisen er gjennomført.

Regler for pasientreiser

Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn billett til lokal minstetakst med offentlig transport. 

For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen. 

Dokumentasjonskrav

Søker du som pasient, trenger du i utgangspunktet ikke å legge med oppmøtebekreftelse fra behandler når du søker. Ved behov for å bruke bil av helsemessige årsaker, må ansvarlig behandler dokumentere dette behovet. Har du behov for bruk av bil av trafikale årsaker, er det pasientreisekontoret som skal bekrefte behovet. Da kan du få dekket tilleggsutgifter som parkering, bom eller ferge.

Behov for tilrettelagt transport?

Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan gjennomføre reisen på egenhånd, må behandleren din bestille transport. Når du trenger hjelp med reisen på en strekning der det ikke finnes rutegående transport, ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor.    

Kontakt Pasientreiser

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 91 50 55 15.

Du finner mer informasjon om pasientreiser og dine rettigheter på helsenorge.no.

 

Helsepersonell og andre fagpersoner finner mer informasjon om pasientreiser på pasientreiser.no 

Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.

Du kjenner de igjen på de røde vestene -  bare ta kontakt!

Våre prester har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise, og er en integrert og naturlig del av sykehusets forskjellige behandlingsmiljøer.

Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn og formidler gjerne kontakt med representanter for et av disse om du ønsker det.
​​

Slik kontakter du preste- og samtale​​​tjenesten

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.

Informasjon om hvor du kan røyke finner du her.

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.

​Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.

For å få tilgang til vårt trådløse nettverk (wifi) må du koble til:

Kalnes

HelseSorOst

Alle andre lokasjoner

HSO-Gjest
(Dette gjelder også for administrasjonsbygget og kontorplassene i modulbygget på Kalnes)

Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.

​Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.

Les mer om rett til tolk