Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Transfusjon

Blodoverføring

Dersom du har for lite av røde blodceller, blodplater og/eller plasma kan det være nødvendig med påfyll. Behandling med påfyll av blod/blodoverføring kalles transfusjon.

Dette er informasjon til deg som skal få behandling med transfusjon. Her kan du lese om hva behandling med transfusjon er og hvordan denne behandlingen foregår. Det er viktig at du forstår denne informasjonen, og det kan være lurt å lese dette sammen med en pårørende. Still gjerne spørsmål til legen din eller til sykepleier dersom det er noe du lurer på etter at du har lest denne informasjonen.

Blodet som gis ved transfusjon kan inneholde en eller flere av følgende:

Blodprodukt

Bestanddel og funksjon i kroppen:

Røde blodceller (erytrocytter):

  • Transporterer oksygen fra lungene til resten av kroppen

Blodplater (trombocytter):

  • Reparerer skader i blodåreveggen og stopper blødninger

Plasma:

  • Inneholder viktige proteiner som også er nødvendige for å vedlikeholde og reparere blodåreveggene og stoppe blødninger

Blod som gis ved transfusjon kommer fra blodgivere. Blod kan ikke framstilles kunstig.

Hver gang blodgivere gir blod må de svare på et spørreskjema for å kartlegge at de er friske og ikke har vært utsatt for smitterisiko. Blodet undersøkes i tillegg for ulike infeksjoner (Hepatitt B, hepatitt C og HIV).

Det er trygt å motta blod i Norge.

Hvorfor er det nødvendig med transfusjon?

Dersom du har for lite av røde blodceller eller blodplater kan årsaken være svikt i produksjonen av disse blodcellene i beinmargen. Årsaken til denne produksjonssvikten kan være ulike sykdommer eller medikament som påvirker den normale produksjonen i beinmargen. Et eksempel på behandling som ødelegger for produksjonen av blodceller i beinmargen er cellegiftbehandling ved kreftsykdom. Dersom du får slik behandling blir det ofte behov for transfusjon.

Jernmangelanemi (lav blodprosent på grunn av jernmangel) er et eksempel på en tilstand der for lite jern i kroppen gjør at produksjonen av røde blodceller i beinmargen blir hemmet. I de fleste tilfeller kan dette behandles med ekstra tilskudd av jern, og transfusjon er da sjeldent nødvendig.

All medisinsk behandling medfører en risiko for bivirkninger. Før transfusjonsbehandling startes skal det alltid vurderes om det er helt nødvendig med transfusjon. Transfusjon medfører alltid en liten risiko for komplikasjoner, og det er derfor viktig at andre behandlingsalternativer vurderes nøye før beslutning om transfusjon tas.

Ved akutte store blodtap, som ved ulykker, under operasjoner eller ved fødsel, kan det bli helt nødvendig at det gis behandling med transfusjon. I slike tilfeller er det ikke andre behandlingsalternativer og transfusjon kan da være en livreddende behandling.

Henvisning og vurdering

Det er bare lege som kan henvise til/ordinere behandling med transfusjon. De fleste transfusjoner foregår på sykehus.

Transfusjon skal bare utføres av lege eller sykepleier som har opplæring i prosedyrer for transfusjon.

Det skal være avklart med deg at du ønsker behandling med transfusjon

Du har med hjemmel i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9, rett til å nekte å ta imot blod eller blodprodukter på grunn av alvorlig overbevisning. Dersom du ikke ønsker transfusjon på bakgrunn av slik alvorlig overbevisning, er det viktig at dette tas opp med sykehuset slik at det er tydelig avklart hvordan planlagt behandling skal foregå.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9 første og siste ledd:

Pasienten har på grunn av alvorlig overbevisning rett til å nekte å motta blod eller blodprodukter.

(...) Helsepersonell må forsikre seg om at pasient som nevnt i første og annet ledd er myndig, og at vedkommende er gitt tilfredsstillende informasjon og har forstått konsekvensene for egen helse ved behandlingsnektelsen.

Før

Blodprøvetaking før planlagt transfusjon

Før planlagt transfusjoner tas blodprøve til blodtyping og pretransfusjonsprøve, les mer under punkt 2 nederst på siden.

Ved slik blodprøvetaking blir du spurt om å oppgi hele navnet og det 11-sifrede personnummeret ditt. Dersom du er innlagt ved sykehuset vil den som tar blodprøven også sjekke ID-armbåndet ditt. Behold derfor alltid på deg ID-armbåndet som blir satt på ved innleggelse. Dette er viktig for at behandlingen blir så sikker og trygg som mulig.

Dersom du trenger transfusjon over lengre tid, gjentas blodprøvene etter 4 dager. Dette gjøres for å sjekke om du har dannet antistoff som det må tas hensyn til ved transfusjon, les mer om dette under punkt 3 nederst på siden.

Ved akutte transfusjoner er det ikke alltid tid til å ta disse blodprøvene, les mer om dette under punkt 10 nederst på siden.

Venekanyle

Før transfusjonen trenger du et venekanyle som blodet kan gis gjennom. Venekanyle som du allerede har på plass kan brukes eller det kan legges inn en egen for transfusjonen.

Målinger før transfusjon

Før transfusjonen settes i gang måles blodtrykk, puls, kroppstemperatur, pustefrekvens og eventuelt oksygeninnhold i blodet (med pulsoksymeter, dersom slikt måleinstrument er tilgjengelig). Dette gjøres for å ha et utgangspunkt for målingene som skal gjøres senere under transfusjonen og for å kunne vurdere eventuelle bivirkninger underveis og etter avsluttet transfusjon.

Identitetskontroll før transfusjon startes

Like før transfusjonen settes i gang blir du spurt om navn og det 11-sifrede personnummeret ditt, og i tillegg skal ID-armbåndet ditt kontrolleres. Denne informasjonen skal kontrolleres mot informasjon på følgearket til blodproduktet. Behold derfor alltid på deg ID-armbåndet du får satt på når du blir innlagt. Et produktnummer på etiketten på blodposen skal også kontrolleres og være identisk med nummeret på følgearket. Denne kontrollen skal utføres like før transfusjonen starter og sikrer at det er den riktige blodposen som blir gitt til deg. Kontrollen skjer ved hjelp av en elektronisk skanner eller ved at to personer hver for seg kontrollerer opplysningene.

Transfusjonssett

Transfusjon gis gjennom et eget slangesett (transfusjonssett). Slangesettet har et kammer med et filter som slipper blodcellene gjennom, men vil stoppe eventuelle klumpdannelser av flere celler som henger sammen. Slangesettet kobles til blodposen og fylles med innholdet fra blodposen umiddelbart før transfusjonen blir startet.

Under

Oppstart av transfusjon

Selve transfusjonen settes i gang ved at slangesettet som allerede er fylt med innholdet fra blodposen kobles til venekateteret ditt og rulleklemmen på slangen åpnes.

Varighet av transfusjonen

Hvor raskt blodet skal gis, bestemmes av legen som har ordinert behandlingen. Normal varighet for en transfusjon av en pose er gjerne 1,5–2 timer. Dersom du har svært høyt blodtrykk eller hjertesvikt kan det bli nødvendig å gi transfusjonen enda saktere enn dette, men maksimalt over 4 timer.

Det kan også hende at du får transfusjon med flere poser etter hverandre.
Ved en stor og pågående blødning vil du få transfusjonen mye raskere enn dette og flere blodposer kan også bli gitt samtidig. Det kan i en slik situasjon også bli behov for blodvarmer (les mer under punkt 7 nederst på siden).

Hva skjer under selve transfusjonen?

De aller fleste merker ikke noe spesielt underveis i transfusjonen og du kan spise, drikke og bevege deg slik du ønsker. Den som styrer transfusjonen er i nærheten for å observere deg de første 15 minuttene av transfusjonen og vil også gjenta målingene av blodtrykk, puls, kroppstemperatur, pustefrekvens og eventuell oksygenmetning. Etter dette er det ikke nødvendig at du observeres kontinuerlig, men du må oppholde deg på avdelingen under hele transfusjonen

Bivirkninger av transfusjon

Dersom det er større endringer i målingene som gjøres etter 15 minutter, kan dette tyde på at du reagerer på transfusjonen. Dette gjelder også dersom du skulle merke noen av de følgende symptomene:

  • uvelhet eller sykdoms–/feberfølelse
  • kløe eller utslett i huden
  • unormal pust (tungt å puste, rask pust) eller hjertebank
  • smerter i armen/rygg/bryst/mage eller andre steder i kroppen

Dersom du merker slike symptomer, må du si fra om dette med en gang til den som styrer transfusjonen.

Symptomer som nevnt over eller større endringer i målingene av deg kan være tegn på en bivirkning av transfusjonene (transfusjonsreaksjon). Transfusjonen må da stoppes og lege tilkalles for å gjøre en vurdering av deg, les mer om dette under punkt 8) og 9) nederst på siden.

Etter

Avslutning av transfusjonen

Når hele innholdet i posen har blitt transfundert, kobler den som utfører transfusjonen slangesettet fra venekateteret. Etter avsluttet transfusjon blir målingene av blodtrykk, puls, kroppstemperatur, pustefrekvens og eventuelt oksygenmetning gjort på nytt. Hos de aller fleste er disse målingene uforandrede i forhold til målingene før og underveis, men dersom det er større endringer kan dette være tegn på en reaksjon på transfusjonen, les mer om dette under punkt 8) og 9) nederst på siden.

Kontroll av effekt av transfusjonen

For å kontrollere at transfusjonen har hatt ønsket effekt hos deg, kan det tas blodprøve etter at transfusjon er avsluttet. Det kan for eksempel måles Hb (blodprosent) etter transfusjon med røde blodceller eller det kan måles tpk (antall blodplater) etter transfusjon med blodplater. Det tar 1–2 timer å få svar på disse analysene. Dersom transfusjonen ikke har gitt ønsket effekt (høy nok stigning i Hb eller blodplatetall), kan det bli nødvendig at du får transfusjon med flere blodprodukter.

Hjemreise etter transfusjon

Det er din behandlende lege som avgjør hvor raskt du kan reise hjem etter en transfusjon. Vurdering gjøres på bakgrunn av din tilstand, årsaken til transfusjonen og om transfusjonen har hatt ønsket effekt, om du tidligere har hatt reaksjoner etter transfusjon og hvordan hjemmesituasjonen din er.

Mer om transfusjon 

Dersom det er mulig, bør Hb (blodprosent) kontrolleres i god tid før planlagte operasjoner. Lav Hb (anemi) som følge av lavt jernlager eller andre mangeltilstander kan da oppdages. Lav Hb på grunn av mangel på jern kan behandles med jerntilskudd, og Hb vil da kunne rekke å bli normal før innleggelse til den planlagte operasjonen. Normal Hb vil kunne redusere behovet for transfusjon under og etter operasjonen. Diskuter gjerne med lege på sykehuset eller med din fastlege om er aktuelt for deg med en slik vurdering av Hb og ev. behandling med tilskudd før planlagt operasjon.
 

Dersom det er tid i forkant av transfusjonen skal blodprøve(r) være undersøkt for hvilken blodtype du har (ABO og RhD-blodtype), samt om det er antistoff i plasma.
Normalt tar det 2 timer fra laboratoriet har fått blodprøven i hende til resultatene er klare.

Dersom det påvises antistoff i prøven, må de røde blodcellene som skal gis ved transfusjon tilpasses mer detaljert enn dersom slike antistoff ikke påvises. Utredningen av slike antistoff vil kunne ta flere timer/dager. Se også avsnitt om antistoff lenger ned.

Dersom det allerede finnes resultat av blodtyping eller pretransfusjonsprøve ved laboratoriet tilknyttet blodbanken, er det bare nødvendig med en blodprøve (pretransfusjonsprøve) av deg. Dersom det ikke er tatt blodprøve til blodtyping tidligere, må det tas to prøver i to ulike stikk (blodtyping og pretransfusjonsprøve).
Dette gjøres for at vi skal være helt sikker på at det er konkludert med riktig blodtype.

Antistoff kan oppstå etter transfusjoner eller etter svangerskap. Dette er situasjoner der immunsystemet kommer i kontakt med fremmed blod og dermed blir aktivert til å lage et forsvar mot dette ukjente. En del av dette forsvaret utgjøres av antistoff. Antistoff kan også oppstå spontant uten at det har vært transfusjon eller svangerskap i forkant.

Dersom du tidligere har fått informasjon om at du har et (blodtype)antistoff som er relevant ved transfusjon, er det viktig at du opplyser om dette til lege eller sykepleier her på sykehuset. Det er svært viktig at informasjon om antistoff som er påvist ved andre sykehus blir videreformidlet til laboratoriet ved blodbanken, slik at dette blir tatt hensyn til når det skal velges ut blod til deg. Selv om et antistoff tidligere er påvist hos deg, er det ikke sikkert at det er mulig å påvise det i prøven som er tatt nå. Noen antistoff er bare mulig å påvise en viss tid etter at de oppstår, men hukommelsen i immunsystemet vil alltid være der.

Dersom du tidligere bare har vært innlagt hos oss, og det er påvist antistoff, er informasjon om dette lagret i både pasientjournalen på sykehuset og i blodbanken sitt datasystem.

Antistoff i seg selv er ikke skadelig for deg og gir ingen symptomer eller sykdom. Ved påviste antistoff vil det ta noe lengre tid å klargjøre blod for transfusjon til deg, fordi en liten del av produktet som er planlagt at du skal få testes fysisk mot blodprøven (pretransfusjonsprøven) som ble tatt av deg. Dersom det er første gang et antistoff påvises hos deg, kan det ta enda lengre tid å finne ut hvilke blodprodukter som er riktige og trygge å transfundere til deg. Dersom slike antistoff ikke blir tatt hensyn til, kan det oppstå bivirkninger under eller etter transfusjonen. Noen ganger må også prosedyrer og operasjoner utsettes inntil utredningen av slike antistoff er ferdig.

Dersom du får behandling med Darzalex/Sarclista (daratumumab/isatuksimab) eller har fått behandling med medikamentene siste 6 mnd. er det viktig at dette formidles til laboratoriet som skal undersøke pretransfusjonsprøven, slik at analysene kan tilpasses effekten av medikamentet. Dersom det er planlagt oppstart av slik behandling er det også ønskelig at laboratoriet gjør en utvidet blodtyping før behandlingen startes.

Dersom sykdom eller behandling gjør at immunforsvaret ditt er redusert, bør du få transfusjon med bestrålt blod. Bestråling av blod gjøres for å forhindre en alvorlig bivirkning av transfusjon – TA-GvHD (Transfusjon Assosiert Graft-versus-Host-Disease). TA-GvHD er en sjelden, men alvorlig tilstand som kan forekomme dersom hvite blodceller (lymfocytter) overføres med transfusjonen og overlever i pasienten. Disse lymfocyttene vil oppfatte pasienten som fremmed og vil dermed kunne forårsake alvorlig sykdom. Hos pasienter med et normalt fungerende immunsystem vil lymfocyttene som følger med ubestrålte produkter raskt bli oppdaget og fjernet.

Det er din behandlende lege som vurderer om tilstanden din eller behandling du mottar gjør at du skal ha bestrålte blodprodukt, og som er ansvarlig for at det bestilles bestrålt blod dersom du skal ha det.

Bestråling av blodprodukt gjøres ved at posen utsettes for røntgenstråling i en egen blodbestrålingsmaskin. Bestrålte blodprodukt har påsatt en liten klistrelapp med en indikator som endrer farge etter vellykket bestråling. Bestrålte produkter bærer ikke med seg noen stråling fra bestrålingsmaskinen og kan håndteres og gis på samme måte som ubestrålte blodprodukt.

Mer om bestråling av blod

Under produksjon av blodprodukt i Norge er det rutine å fjerne lymfocyttene med ulike former for filtrering, men slik filtrering fjerner dessverre ikke alle lymfocyttene. Bestråling av blodprodukter gjør at arvestoffet i lymfocyttene (som unnslipper filtreringen) blir så skadet at de mister evnen til å dele seg. Lymfocytter som ikke kan dele seg og dermed ikke kan formere seg, vil ikke kunne forårsake noen skade i pasienten som får transfusjonen.

De røde blodcellene og blodplatene tar ikke skade av bestrålingen på samme måte som lymfocyttene, men bestrålingen gjør at blodproduktene med røde blodceller ikke kan lagres like lenge som ubestrålte produkter. Derfor er ikke alle produkter med røde blodceller rutinemessig bestrålte.

Produkter som inneholder røde blodceller lagres kaldt (2-6°C). Ved en normal transfusjon (som gis over 1,5-2 timer eller lengre tid) vil det ikke være noe problem å gi det kalde blodproduktet uten oppvarming. I tilfeller der kalde blodprodukt må gis raskt eller dersom det er påvist kuldeantistoff hos deg, bør blodet varmes opp på vei gjennom transfusjonssettet. En egen blodvarmer kan brukes til slik oppvarming av blod ved transfusjon. (Andre former for oppvarming må absolutt ikke forsøkes, da ukontrollert oppvarming kan skade de røde blodcellene og i verste fall kunne forårsake en livsfarlig bivirkning).

Noen ganger må transfusjonen avbrytes før hele innholdet i posen er gitt, på grunn av mistanke om en reaksjon, slik som beskrevet i avsnittet lenger oppe

Dersom det mistenkes at du har hatt en transfusjonsreaksjon, vil det bli tatt blodprøver av deg for å sjekke om det det kan påvises en årsak til reaksjonen. Det utføres ulike analyser i både blodprøver tatt av deg og i prøve tatt av innholdet i blodposen. I utredningen kan det noen ganger komme fram funn som gjør at senere reaksjoner ved transfusjon kan forebygges.

De aller fleste bivirkninger av transfusjoner – transfusjonsreaksjoner - er ikke farlige, men kan være ubehagelige og plagsomme for deg. Alvorlige reaksjoner forekommer svært sjeldent, men det er også derfor transfusjoner alltid skal foregå med kyndig personale tilstede som raskt kan oppdage og behandle en slik reaksjon. De fleste reaksjoner og de mest alvorlige reaksjonene skjer oftest helt i starten av transfusjonen. Reaksjoner kan oppstå også senere i løpet av selve transfusjonen og noen kan også få reaksjoner i timene/døgnet/dagene etter at transfusjonen er avsluttet. Se også avsnitt om faresignaler.

Ved behov for akutt transfusjon er det ikke alltid tid til å vente på resultat av disse blodprøvene og i slike tilfeller transfunderes blod som skal kunne passe uansett hvilken blodtype du har. Blod som gis akutt på denne måten omtales ofte som beredskapsblod eller kriseblod. De røde blodcellene er da alltid av blodtype O. Akutt transfusjon av beredskapsblod gjøres dersom transfusjonen vurderes som livsnødvendig.
Ved ulykker der pasienten har alvorlige blødninger kan akutt transfusjon gis i helikopteret eller i ambulansen på vei inn til sykehuset eller umiddelbart etter ankomst på sykehuset.

Vær oppmerksom

Dersom du har fått transfusjon og reiser hjem i løpet av det første døgnet etter transfusjon er det viktig at du gir sykehuset beskjed dersom

  • du skulle bli uvel
  • får sykdomsfølelse eller feber
  • du får kløe eller utslett i huden
  • du merker noe unormalt med pusten eller pulsen din
  • du får smerter noe sted
  • du ser at urinen din får mørk rød/brun farge
Dette gjelder selvsagt også dersom du merker slike symptom mens du fremdeles er innlagt på sykehuset.
 
Slike symptomer kan være tegn på en reaksjon på transfusjonen og kan i sjeldne tilfeller også komme mange dager etter selve transfusjonen.

Ta derfor alltid kontakt med personalet eller ring tilbake til sykehuset dersom du er i tvil.

Kontakt

Sykehuset Østfold Kalnes Kreftavdelingen

Kontakt Kreftavdelingen
Sykehuset Østfold Kalnes

Sykehuset Østfold Kalnes

Kalnesveien 300

1714 Grålum

Finn frem

Praktisk informasjon

​Sykehusapoteket ligger i 1. etasje til venstre når du kommer inn hovedinngangen i Sykehuset Østfold Kalnes (følg oransje farge).

Her får du hentet ut medisiner på resept og handlet reseptfrie medisiner og handelsvarer.

Sykehusapoteket kan hjelpe deg med å:

- Klargjøre resepter. Du inngår reseptavtale med sykehusapoteket slik at resepten gjøres klar for deg
- Råd og veiledning om din medisinbruk

Sykehusapoteket Østfold, Kalnes

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.​​

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått. 

Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

​Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no

Eigendelar på sjukehus og poliklinikk - helsenorge.no​

Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

Klikk deg inn på vår side om besøkstider for mer informasjon.

Her får du også informasjon om ledsager til timeavtaler.

 

Besøk og ledsagere

​Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling på Kalnes kan du ta blodprøver samme dag i oransje sone i 1. etasje. Åpningstider er 07.45 til 15.00 på hverdager.

Andre som skal ta blodprøver må benytte seg av våre andre blodprøvetakingssteder:

Her kan du se om det døgnområdet eller den avdelingen du skal besøke tillater blomster:

Kalnes

Døgnområde 1 – hjertemedisin
Døgnområde 2 - infeksjonsmedisin 
Døgnområde 3 - lungemedisin 
Døgnområde 4 - ​nevrologi og slag
Døgnområde 5 - gynekologi, ortopedi og øre-nese hals
Døgnområde 6 - ortopedi
Døgnområde 7 - gastrokirurgi
Døgnområde 8 - kar-, bryst- og endokrin kirurgi, urologi
Overvåkningen
Intensivavdelingen

Moss

Døgnområde ortopedi og kirurgi, Sykehuset Østfold Moss

Kalnes
Døgnområde 9 - gastromedisin, nyre, geriatri
Døgnområde 10 - kreft og hematologi 
Føde/barsel
Barn og ungdom
Nyfødtintensiv
Psykisk helsevern

På LHL sine nettsider står det informasjon over hvilke blomster som er trygge å ta med på sykehus, men sjekk først at den avdelingen du skal besøke tillater blomster.

Trygge inneplanter og blomster - LHL

Skal du ta buss til sykehuset på Kalnes eller i Moss?

Gå inn på Ruter og finn din reise der.

 

Du kan også finne bussruter på Østfold kollektiv sine sider.

Østfold kollektiv

På Kalnes stopper lokalbussene rett ved hovedinngangen.

Ekspressbussene stopper oppe ved trappehuset, og du kan ta trapper eller heis ned til området foran hovedinngangen.

Nettbuss

Vi anbefaler at du har færrest mulig eiendeler med deg når du er hos oss.

Les mer om eiendeler

Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus 

Korrekt identitet

  • Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
  • Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
  • Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner

Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe

For eksempel om:

  • Diagnosen din
  • Behandlingen din
  • Plan for videre oppfølging

Hvordan forebygge spredning av bakterier?

  • Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
  • Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
  • Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske

​Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om frikort og egenandel

​Kafeen på Kalnes ligger sentralt til i vestibylen, og er åpen både for medarbeidere og besøkende.

Her finner du blant annet påsmurte rundstykker, baguetter, kaker, varm mat og salat. Det er også et stort utvalg av kaffe og drikke.

Les mer om kafeen og se åpningstider

​Seremonirommet/bårekapellet ligger på baksiden av sykehuset. Her er det egne parkeringsplasser.

Veibeskrivelse finner du her.

​Her finner du oversikt over etasjene på Kalnes og hvor du kan parkere.

Etasjeoversikt og parkering

​Det er kiosk i vestibylen.

Kiosk

Det ble spesialbestilt fem kunstprosjekt til det nye sykehuset på Kalnes. Kunstinstallasjonene er i hovedsak plassert langs en akse som går sentralt gjennom sykehusets ankomstområde, fra trappehuset nærmest rundkjøringen ved E6, over ankomsttorget og gjennom vestibylen, til det åpne området på sykehusets bakside (halvatriet, mot skogbrynet og Vestvannet i nord-øst. I tillegg er et verk installert i kapellet i sykehusets nordligste hjørne.

 

Her kan du lese mer om kunsten på Kalnes.

På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss.

Les mer om mattilbudet, kafé og kiosk

 

 

Klikk her for informasjon om parkering.

​Vi har ikke pasienthotell i Sykehuset Østfold.

Barn- og ungdom
Barnet har rett til å ha en av foreldrene eller andre foresatte hos seg under hele oppholdet. Det gis anledning til å sove på samme rom som barnet. 

Føde-barsel
Ledsager kan overnatte på rommet til mor.

Koronasituasjon: Barnefar/medmor kan være sammen med mor og det nyfødte barnet på barselavdelingen. Dette forutsetter at personen er uten mistenkt smitte og uten luftveissymptomer. Merk: Det gis ikke anledning til å reise frem og tilbake mellom sykehus og hjem under oppholdet.

Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.

Les mer om pasientjournal her

Søk om å få dekket reiseutgifter

På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du hos din behandler eller på helsenorge.no. Husk å søke innen seks måneder etter at reisen er gjennomført.

Regler for pasientreiser

Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn billett til lokal minstetakst med offentlig transport. 

For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen. 

Dokumentasjonskrav

Søker du som pasient, trenger du i utgangspunktet ikke å legge med oppmøtebekreftelse fra behandler når du søker. Ved behov for å bruke bil av helsemessige årsaker, må ansvarlig behandler dokumentere dette behovet. Har du behov for bruk av bil av trafikale årsaker, er det pasientreisekontoret som skal bekrefte behovet. Da kan du få dekket tilleggsutgifter som parkering, bom eller ferge.

Behov for tilrettelagt transport?

Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan gjennomføre reisen på egenhånd, må behandleren din bestille transport. Når du trenger hjelp med reisen på en strekning der det ikke finnes rutegående transport, ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor.    

Kontakt Pasientreiser

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 91 50 55 15.

Du finner mer informasjon om pasientreiser og dine rettigheter på helsenorge.no.

 

Helsepersonell og andre fagpersoner finner mer informasjon om pasientreiser på pasientreiser.no 

Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.

Du kjenner de igjen på de røde vestene -  bare ta kontakt!

Våre prester har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise, og er en integrert og naturlig del av sykehusets forskjellige behandlingsmiljøer.

Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn og formidler gjerne kontakt med representanter for et av disse om du ønsker det.
​​

Slik kontakter du preste- og samtale​​​tjenesten

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.

Informasjon om hvor du kan røyke finner du her.

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.

​Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.

For å få tilgang til vårt trådløse nettverk (wifi) må du koble til:

Kalnes

HelseSorOst

Alle andre lokasjoner

HSO-Gjest
(Dette gjelder også for administrasjonsbygget og kontorplassene i modulbygget på Kalnes)

Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.

​Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.

Les mer om rett til tolk