De fleste nyfødte søker brystet rett etter fødselen og er veldig sugevillige. Men selv om barnet søker brystet og mor er klar for og innstilt på å amme, kan ammestarten for noen mødre og nyfødte by på utfordringer. Noen kvinner kan oppleve at det å amme ikke er så lett som de hadde tenkt seg.
Jordmoren du møter på svangerskapskontrollene og jordmødre, barnepleiere og helsesykepleiere du møter etter fødselen, er der for deg og barnet ditt. De kan svare på spørsmålene dine, og gi råd om eller gi hjelp til amming. Bruk dem.
Morsmelk er den beste maten for nyfødte og spedbarn. Morsmelken, sammen med tilskudd av vitamin D fra en ukes alder, inneholder alle de næringsstoffene som den nyfødte trenger de første månedene.
I tillegg til at amming er praktisk, hygienisk og rimelig, gjør ammingen at livmoren trekker seg raskere sammen etter fødselen. Delvis amming vil gi barnet og deg viktige helsegevinster, så ikke gi opp ammingen dersom du ikke får til å fullamme, eller om barnet ditt trenger tillegg av annen mat. All morsmelk barnet ditt kan få, er viktig for barnet.
Råd og veiledning om tilskudd av annen mat, vil du få av helsesykepleier når du er på kontroller med barnet ditt på helsestasjonen.
Melkeproduksjonen blir stimulert av at barnet får die hyppig. Jo oftere barnet ditt blir lagt til brystet, jo mer melk vil du produsere og det er gunstig for barnet ditt. Det er vanlig at barnet ønsker å få mat 10–12 ganger per døgn, men det er også normalt at det ønsker mat hyppigere enn det.
Det er selvsagt forskjell fra barn til barn på hvor ofte de viser tegn på sult. Barnet bør ikke legges til brystet sjeldnere enn 6–7 ganger i døgnet i starten. For å sikre at barnet får nok mat, bør du legge det ofte til brystet.
Selv om du de første dagene ikke tror at du har melk, vil det alltid være noe melk i brystene. De dråpene du har, er det viktig at barnet får. Denne første melken/råmelken er ekstra nærings- og energirik. Ved hyppig amming vil barnets behov for næring bli tilfredsstilt.
Små og hyppige måltid vil dermed dekke barnets behov for mat. Hyppige måltider vil også stimulere produksjonen av morsmelk. Et barn som er fullbårent, friskt og suger godt, trenger ikke morsmelktillegg.
Det er normalt at spedbarn viser tegn på sult og vil amme ofte. Legg barnet til brystet så snart det viser tegn til at det vil suge. Disse tegnene kan være at barnet strekker på bena/kroppen, rekker ut tunga, smatter og glipper med øynene. Ikke vent til barnet begynner å skrike før du legger det til brystet. Gråt er et sent signal fra barnet om at det er sultent.
For å unngå infeksjoner er det viktig med god håndhygiene. Vi anbefaler at du vasker hendene før amming, dette er spesielt viktig når du er på sykehuset. På sykehuset er det mange bakterier som kroppen din ikke er kjent med, og dermed større risiko for infeksjon. Du bør være forsiktig med å ta direkte på brystvortene om du er sår på brystet.
Mobiltelefonen er ofte bakteriekilde. Vask alltid hendene dine etter bruk av mobilen og før du steller barnet og legger det til brystet.
Foto: Colourbox
Hvorfor er det bra å amme?
Morsmelk er den beste maten for nyfødte og spedbarn. Morsmelken, sammen med tilskudd av vitamin D fra en ukes alder, inneholder alle de næringsstoffene som den nyfødte trenger de første månedene.
I tillegg til at amming er praktisk, hygienisk og rimelig, gjør ammingen at livmoren trekker seg raskere sammen etter fødselen. Delvis amming vil gi barnet og deg viktige helsegevinster, så ikke gi opp ammingen dersom du ikke får til å fullamme, eller om barnet ditt trenger tillegg av annen mat. All morsmelk barnet ditt kan få, er viktig for barnet.
Råd og veiledning om tilskudd av annen mat, vil du få av helsesykepleier når du er på kontroller med barnet ditt på helsestasjonen.
Melkeproduksjonen blir stimulert av at barnet får die hyppig. Jo oftere barnet ditt blir lagt til brystet, jo mer melk vil du produsere og det er gunstig for barnet ditt. Det er vanlig at barnet ønsker å få mat 10–12 ganger per døgn, men det er også normalt at det ønsker mat hyppigere enn det.
Det er selvsagt forskjell fra barn til barn på hvor ofte de viser tegn på sult. Barnet bør ikke legges til brystet sjeldnere enn 6–7 ganger i døgnet i starten. For å sikre at barnet får nok mat, bør du legge det ofte til brystet.
Selv om du de første dagene ikke tror at du har melk, vil det alltid være noe melk i brystene. De dråpene du har, er det viktig at barnet får. Denne første melken/råmelken er ekstra nærings- og energirik. Ved hyppig amming vil barnets behov for næring bli tilfredsstilt.
Små og hyppige måltid vil dermed dekke barnets behov for mat. Hyppige måltider vil også stimulere produksjonen av morsmelk. Et barn som er fullbårent, friskt og suger godt, trenger ikke morsmelktillegg.
Det er normalt at spedbarn viser tegn på sult og vil amme ofte. Legg barnet til brystet så snart det viser tegn til at det vil suge. Disse tegnene kan være at barnet strekker på bena/kroppen, rekker ut tunga, smatter og glipper med øynene. Ikke vent til barnet begynner å skrike før du legger det til brystet. Gråt er et sent signal fra barnet om at det er sultent.
For å unngå infeksjoner er det viktig med god håndhygiene. Vi anbefaler at du vasker hendene før amming, dette er spesielt viktig når du er på sykehuset. På sykehuset er det mange bakterier som kroppen din ikke er kjent med, og dermed større risiko for infeksjon. Du bør være forsiktig med å ta direkte på brystvortene om du er sår på brystet.
Mobiltelefonen er ofte bakteriekilde. Vask alltid hendene dine etter bruk av mobilen og før du steller barnet og legger det til brystet.
Under
Amming og barnets sugeteknikk
La barnets ansikt være vendt mot deg. Barnet skal ligge med kroppen sin mot brystet ditt, slik at det slipper å vri hodet for å nå fram. Nesen skal være i høyde med brystvorten.
Barnet får da riktig sugetak når det strekker seg mot brystet ditt. Når barnet bøyer hodet lett bakover for å ta brystvorten, blir haka pressa mot brystet og nesen blir frigjort slik at barnet kan puste når det dier.
Suge- og gaperefleksen blir stimulert ved å forsiktig stryke brystvorten mot nesen og overleppa til barnet. Når barnet gaper høyt (stort), som ved en gjesp, kan du føre det til brystet.
Du bør ikke dytte brystvorten mot barnet. Dersom du holder på brystet må du være oppmerksom på at ikke fingrene dine er for nær brystvorten og i veien for barnet. Barnet skal ha mye av det brune området av brystvorten inn i munnen.
Pass på at barnet ligger tett inntil kroppen din hele tida. Barnet vil ofte gli litt bort fra brystet/kroppen din, og vil da miste det gode sugetaket og kan suge feil på brystvorten din.
Få mest mulig av brystet inn i munnen til barnet. Prøv å sikte mot ganen med brystvorten. Det er der refleksen for å suge blir utløst.
Om nesen blir klemt sammen mot brystet, ligger barnet kanskje for høyt på brystet og med bøyd nakke. Trekk barnet litt ned, med hodet lett strekt bakover. Hold barnets kropp tett inntil deg. Trykk helst ikke på brystet med fingrene for å holde nesen til barnet fri, det kan stenge melkegangene dine.
Normalt bør barnet suge til det slipper brystet selv. Om du tar barnet fra brystet, kan det være lurt å oppheve undertrykket ved å putte lillefingeren din inn i munnen på barnet, og så fjerne brystet fra munnen. Dette er for å unngå at brystvortene blir såre.
Foto: Colourbox
Foto: Colourbox
Det er ikke smertefullt for deg å amme
Du hører svelgelyder når barnet får i seg melk
Barnet gaper høgt, ingen trutmunn
Underleppa er krøllet litt utover
Munnen er full av bryst
Kjevemusklene jobber rytmisk, til helt bak ørene
Etter å ha ammet vil formen på brystvorten være rund
Foto: Colourbox
Foto: Colourbox
Foto: Colourbox
Det er smertefullt for deg å amme.
Barnet har smilehull i kinnene når det suger
Barnet sutter/smatter på brystvorten og lager trutmunn
Svært lang sugetid, over 30 minutt på ett bryst
Barnet drar i brystet eller må selv vri på hodet for å suge
Det er viktig at barnet tømmer brystet ditt helt før du tilbyr det andre brystet. Dette er viktig for å stimulere melkeproduksjonen, og fordi den feteste melken kommer til slutt. Barnet suger først for å slukke tørsten, deretter for å bli mett. Det er den siste melken som er mest næringsrik, og derfor er det viktig at barnet får i seg denne melken.
Dersom barnet suger på begge bryst under ett måltid, er det viktig at du ved neste måltid først tilbyr det brystet som barnet avsluttet sist måltid med.
Barnet bør bli lagt til brystet når det viser tegn til sult. Husk at det er vanlig at nyfødte dier 10–12 ganger i døgnet. Rytmen på måltidene kan variere – i perioder kan barnet ha behov for å die hver time, for så ha litt lengre soveperioder.
Om barnet ditt sover mye de første dagene, kan det være nødvendig å vekke det for å amme. Ta kontakt med helsepersonell for veiledning om barnet ditt har færre enn 6–7 måltid i døgnet.
Amming – håndmelking
Å håndmelke er ofte et bedre alternativ enn å pumpe seg, spesielt de første dagene etter fødselen.
Det er en fordel om du lærer deg å håndmelke før du reiser hjem fra barselavdelinga. Håndmelking kan være nyttig både for å stimulere melkeproduksjonen, og for å lette på trykket i brystene ved brystspreng/melkespreng.
Snakk med personalet på fødeavdelingen om du trenger informasjon om eller hjelp til håndmelking. De kan veilede deg, så du er trygg på hvordan du håndmelker før du reiser hjem fra sykehuset.
Når du håndmelker for å stimulere produksjonen må du ikke gi opp for fort. Du må håndmelke i minimum 5–10 minutt på hvert bryst for å oppnå best effekt. De første dagene etter fødselen kan du ikke vente at det kommer mye melk når du håndmelker. Hver melkedråpe er verdifull for barnet og bør bli gitt til barnet. Du kan for eksempel samle melken i en teskje og gi barnet melken med skjeen. Små og hyppige måltid vil slik dekke barnets behov for mat de første dagene.
Dersom du har brystimplantat kan du vanligvis amme barnet ditt. Det er viktig at du ammer ofte om du har implantat i brystene dine. «Lagringskapasiteten» er da mindre enn om brystene var uten implantat, så måltidene blir mindre og må derfor komme hyppigere.
Dersom du har redusert brystene dine kan det bli behov for tilleggsernæring til barnet ditt, i alle fall i perioder. Melkegangene kan ha blitt skadet under en brystreduksjonsoperasjon. Derfor må du som har redusert størrelsen på brystene dine, være observant på om melkegangene og utdrivingsrefleksen fungerer som det skal i starten av ammingen.
Fortell oss gjerne om du er operert i brystene, så vi kan gi deg rett veiledning og hjelp om du trenger det.
Generelt er de fleste medisiner mulig å ta selv om du ammer. Likevel er det viktig å være klar over at gravide og kvinner som ammer som hovedregel skal bruke så lite medisin som mulig.
Snakk med legen
Dersom du bruker medisiner skal du ikke slutte med dem uten å ha diskutert det med legen din først. Du bør heller ikke endre på dosene/mengden medisin uten at dette skjer i samråd med legen din. Det kan være større fare for barnet ditt og deg om du slutter eller endrer på medisiner som du tar for sykdommen din, enn det er å utsette seg for de bivirkninger som noen medisiner kan gi.
Om du blir syk og trenger medisin du ikke har brukt før, må du fortelle legen at du er gravid eller at du ammer. Da kan legen velge en type medisin ut ifra det. Husk at dette også gjelder kremer til huden, medikamenter som ikke er på resept og naturmedisiner.
Har du andre spørsmål om amming og medisinbruk?
«Trygg mammamedisin» er en offentlig nettside som kan svare deg direkte på spørsmål om medisiner i graviditet og ammeperioden.
Når melkeproduksjonen kommer i gang kan du oppleve at brystene dine blir harde, de føles «sprengte» og ømme. Får du mye brystspreng kan det være litt vanskelig for barnet å få ut melken.
Når melkeproduksjonen starter, kan det noen ganger komme «kuler» i brystet. Dette skyldes melkekjertler som hovner opp, eller at melken hoper seg opp.
Akupunkturbehandling kan hjelpe å tømme brystene, få løst opp melkespreng og opphopning av melk.
Amming og barnets sugeteknikk
La barnets ansikt være vendt mot deg. Barnet skal ligge med kroppen sin mot brystet ditt, slik at det slipper å vri hodet for å nå fram. Nesen skal være i høyde med brystvorten.
Barnet får da riktig sugetak når det strekker seg mot brystet ditt. Når barnet bøyer hodet lett bakover for å ta brystvorten, blir haka pressa mot brystet og nesen blir frigjort slik at barnet kan puste når det dier.
Suge- og gaperefleksen blir stimulert ved å forsiktig stryke brystvorten mot nesen og overleppa til barnet. Når barnet gaper høyt (stort), som ved en gjesp, kan du føre det til brystet.
Du bør ikke dytte brystvorten mot barnet. Dersom du holder på brystet må du være oppmerksom på at ikke fingrene dine er for nær brystvorten og i veien for barnet. Barnet skal ha mye av det brune området av brystvorten inn i munnen.
Pass på at barnet ligger tett inntil kroppen din hele tida. Barnet vil ofte gli litt bort fra brystet/kroppen din, og vil da miste det gode sugetaket og kan suge feil på brystvorten din.
Få mest mulig av brystet inn i munnen til barnet. Prøv å sikte mot ganen med brystvorten. Det er der refleksen for å suge blir utløst.
Om nesen blir klemt sammen mot brystet, ligger barnet kanskje for høyt på brystet og med bøyd nakke. Trekk barnet litt ned, med hodet lett strekt bakover. Hold barnets kropp tett inntil deg. Trykk helst ikke på brystet med fingrene for å holde nesen til barnet fri, det kan stenge melkegangene dine.
Normalt bør barnet suge til det slipper brystet selv. Om du tar barnet fra brystet, kan det være lurt å oppheve undertrykket ved å putte lillefingeren din inn i munnen på barnet, og så fjerne brystet fra munnen. Dette er for å unngå at brystvortene blir såre.
Foto: Colourbox
Foto: Colourbox
Det er ikke smertefullt for deg å amme
Du hører svelgelyder når barnet får i seg melk
Barnet gaper høgt, ingen trutmunn
Underleppa er krøllet litt utover
Munnen er full av bryst
Kjevemusklene jobber rytmisk, til helt bak ørene
Etter å ha ammet vil formen på brystvorten være rund
Foto: Colourbox
Foto: Colourbox
Foto: Colourbox
Det er smertefullt for deg å amme.
Barnet har smilehull i kinnene når det suger
Barnet sutter/smatter på brystvorten og lager trutmunn
Svært lang sugetid, over 30 minutt på ett bryst
Barnet drar i brystet eller må selv vri på hodet for å suge
Det er viktig at barnet tømmer brystet ditt helt før du tilbyr det andre brystet. Dette er viktig for å stimulere melkeproduksjonen, og fordi den feteste melken kommer til slutt. Barnet suger først for å slukke tørsten, deretter for å bli mett. Det er den siste melken som er mest næringsrik, og derfor er det viktig at barnet får i seg denne melken.
Dersom barnet suger på begge bryst under ett måltid, er det viktig at du ved neste måltid først tilbyr det brystet som barnet avsluttet sist måltid med.
Barnet bør bli lagt til brystet når det viser tegn til sult. Husk at det er vanlig at nyfødte dier 10–12 ganger i døgnet. Rytmen på måltidene kan variere – i perioder kan barnet ha behov for å die hver time, for så ha litt lengre soveperioder.
Om barnet ditt sover mye de første dagene, kan det være nødvendig å vekke det for å amme. Ta kontakt med helsepersonell for veiledning om barnet ditt har færre enn 6–7 måltid i døgnet.
Amming – håndmelking
Å håndmelke er ofte et bedre alternativ enn å pumpe seg, spesielt de første dagene etter fødselen.
Det er en fordel om du lærer deg å håndmelke før du reiser hjem fra barselavdelinga. Håndmelking kan være nyttig både for å stimulere melkeproduksjonen, og for å lette på trykket i brystene ved brystspreng/melkespreng.
Snakk med personalet på fødeavdelingen om du trenger informasjon om eller hjelp til håndmelking. De kan veilede deg, så du er trygg på hvordan du håndmelker før du reiser hjem fra sykehuset.
Når du håndmelker for å stimulere produksjonen må du ikke gi opp for fort. Du må håndmelke i minimum 5–10 minutt på hvert bryst for å oppnå best effekt. De første dagene etter fødselen kan du ikke vente at det kommer mye melk når du håndmelker. Hver melkedråpe er verdifull for barnet og bør bli gitt til barnet. Du kan for eksempel samle melken i en teskje og gi barnet melken med skjeen. Små og hyppige måltid vil slik dekke barnets behov for mat de første dagene.
Dersom du har brystimplantat kan du vanligvis amme barnet ditt. Det er viktig at du ammer ofte om du har implantat i brystene dine. «Lagringskapasiteten» er da mindre enn om brystene var uten implantat, så måltidene blir mindre og må derfor komme hyppigere.
Dersom du har redusert brystene dine kan det bli behov for tilleggsernæring til barnet ditt, i alle fall i perioder. Melkegangene kan ha blitt skadet under en brystreduksjonsoperasjon. Derfor må du som har redusert størrelsen på brystene dine, være observant på om melkegangene og utdrivingsrefleksen fungerer som det skal i starten av ammingen.
Fortell oss gjerne om du er operert i brystene, så vi kan gi deg rett veiledning og hjelp om du trenger det.
Generelt er de fleste medisiner mulig å ta selv om du ammer. Likevel er det viktig å være klar over at gravide og kvinner som ammer som hovedregel skal bruke så lite medisin som mulig.
Snakk med legen
Dersom du bruker medisiner skal du ikke slutte med dem uten å ha diskutert det med legen din først. Du bør heller ikke endre på dosene/mengden medisin uten at dette skjer i samråd med legen din. Det kan være større fare for barnet ditt og deg om du slutter eller endrer på medisiner som du tar for sykdommen din, enn det er å utsette seg for de bivirkninger som noen medisiner kan gi.
Om du blir syk og trenger medisin du ikke har brukt før, må du fortelle legen at du er gravid eller at du ammer. Da kan legen velge en type medisin ut ifra det. Husk at dette også gjelder kremer til huden, medikamenter som ikke er på resept og naturmedisiner.
Har du andre spørsmål om amming og medisinbruk?
«Trygg mammamedisin» er en offentlig nettside som kan svare deg direkte på spørsmål om medisiner i graviditet og ammeperioden.
Når melkeproduksjonen kommer i gang kan du oppleve at brystene dine blir harde, de føles «sprengte» og ømme. Får du mye brystspreng kan det være litt vanskelig for barnet å få ut melken.
Når melkeproduksjonen starter, kan det noen ganger komme «kuler» i brystet. Dette skyldes melkekjertler som hovner opp, eller at melken hoper seg opp.
Akupunkturbehandling kan hjelpe å tømme brystene, få løst opp melkespreng og opphopning av melk.
Etter
Vonde bryst ved amming
Noen kvinner får ulike utfordringer i sammenheng med at melkeproduksjon starter eller ved amming.
Såre brystvorter skyldes nesten alltid at barnet har fått feil tak på brystvorten. Å sikre god ammestilling så barnet får riktig sugetak er viktig for både å unngå, og for å behandle såre brystvorter.
Såre brystvorter må ikke forveksles med ømme brystvorter. Det er normalt å føle ømhet i brystene i starten av ammeperioden. Normal ømhet skal gå over i løpet av de første 30 sekunder inn i amminga. Om smerten vedvarer, og blir litt verre for hver gang du ammer er det noe som er galt.
Forebygging av såre brystvorter er viktig for en vellykket amming. Her finner du noen råd som kan forebygge såre brystvorter:
Riktig sugetak og ammestilling er viktigst for å forebygge såre brystvorter
Vær nøye med håndhygienen
Varier mellom ulike ammestillinger
Om barnet ikke slipper brystet selv, må du ikke dra brystvorten ut av munnen til barnet. Barnet vil slippe brystet om du stikker lillefingeren din inn i barnets munnvik. Undertrykket som danner seg i barnets munn under amming vil da bli opphevet og munnen løser seg fra brystet. Du kan da løfte brystvorten ut av barnets munn, uten at det blir drag og strekk på brystvorten.
Når du har ammet vil det være litt melk igjen på brystvorten, la denne melken tørke inn før du tar på deg klær igjen. Melken legger seg som ei beskyttende hinne på brystvorten.
Dusj daglig og ha på deg mykt tøy nærmest brystet. Unngå tøy som gnisser og irriterer brystvorten. Unngå ammeinnlegg av papir den første tida. Unngå bruk av såpe på brystene, da det tørker ut huden.
Unngå stram BH som gjør at brystvorten blir klemt innover i brystet. Dette kan lage fuktige groper rundt brystvorten, noe som øker forekomsten av bakterier og dermed gir større risiko for infeksjon.
Behandling
Barnet må ofte amme en stund før melken begynner å renne. For å korte ned denne tiden, og slik sett beskytte de såre brystvortene, kan du selv stimulere utdrivingsrefleksen ved å massere brystet. Med rene fingertupper masserer du lett det brune området rundt brystvorten. Unngå å ta på selve brystvorten. Når du ser at melken begynner å komme, legger du barnet til.
Et viktig prinsipp ved behandling av sår hud er: «Tørt på tørt, vått på vått». Fuktige sår på brystvortene kan renses med saltvann. Snakk med jordmor eller helsesykepleier om hvordan du skal gjøre dette.
Hormonene som er i kroppen din rett etter fødselen fører til økt blodtilførsel og at væske hoper seg opp i brystene dine. Dette kommer samtidig med at melkeproduksjonen blir satt i gang.
Dette er årsaken til at mange kvinner kjenner at brystene er både hovne og ømme etter fødselen, og dette blir kalt brystspreng. Brystspreng er mest vanlig mellom andre til femte døgn etter fødselen, og varer som regel fra ett til to døgn, for noen litt lengre.
Når brystet er hardt og sprengt, kan det være vanskelig for barnet å ta tak i brystvorten. Ett tiltak for å lette påkoblingen for barnet er å håndmelke i 1–2 minutt før barnet skal die. Det brune feltet (areola) vil da bli mykere, og gjør det lettere for barnet å få nok bryst inn i munnen.
Spør om å få veiledning i håndmelking før du reiser fra sykehuset. Håndmelking før du legger barnet til, kan også være et tiltak om du har såre brystvorter. Barnet trenger da ikke å suge så mye/lenge for å få melken til å strømme.
Når brystet blir fyllt med melk får du en følelse av
spreng – det er melken i brystene som utløser denne følelsen av spreng. Dette
kan, særlig i starten av ammingen, være litt ubehagelig. Etter amming og når brystene
er tømt, er følelsen av spreng borte.
Ved melkespreng er brystene harde og spente fordi de er
fulle av melk og trykket inne i brystene er stort. Dette kan kommet av at det
er lenge siden du amma sist, eller at melkeproduksjonen er større enn den mengden
melk barnet trenger eller tar. Det er vanlig å kjenne melkespreng første gangen
i løpet av den første uken etter fødselen. Men melkespreng vil kunne kommet og
gå gjennom hele ammeperioden.
Blir en melkegang tett, kan drenasjen av melken bli hemmet. Barnet greier ikke å tømme de melkekjertlene/melkereservoarene som ligger bak den tette melkegangen. Brystet ditt blir da ømt og rødflammet med smerter/ubehag over det området der den tette melkegangen er. Du kan få lett feber.
Det kan være lurt å legge barnet til brystet slik at barnets hake er vendt mot det ømme området av brystet. Dette gjør det lettere for barnet å løse opp tilstoppingen og tømme brystet. Når brystene er tømt, vil feber og smerter/ubehag gå over. Men om tilstanden ikke blir bedre i løpet av et par døgn eller du føler deg syk selv om barnet har amma og brystet kjennes «tomt», må du oppsøke lege.
Brystbetennelse og tette melkeganger blir ofte forvekslet fordi symptomene kan være like.
Brystbetennelse er en tilstand som krever behandling. Brystet blir da rødt, varmt, vondt, du kan få høy feber (over 39,5 grader) og generell sykdomsfølelse, influensasymptomer.
Ved mistanke om tette melkeganger eller brystbetennelse skal brystet ha ro.
Anbefalingene er som følger:
amme som normalt på etterspørsel fra barnet
bruke kalde omslag i 10–20 minutter mellom amminger for å få ned hevelse i brystvevet
ta betennelsesdempende / smertestillende ved behov
IKKE massere brystet
varme omslag på brystet rett før amming kan lette utdrivingen av melk
Hvis du mistenker brystbetennelse vil dette være førstevalget som behandling i 12–24 timer. Kontakt lege før dette hvis du i løpet av dette døgnet blir mye dårligere, får høy feber, kvalme, oppkast eller får mer vondt i brystet. Du kan da ha behov for antibiotika.
Legen vil da ta prøver av melken din og fra sår du eventuelt har på brystvorten. Dette er for å finne ut hvilke bakterier som er årsak til betennelsen, slik at du kan få rett behandling.
Noen kvinner får ulike utfordringer i sammenheng med at melkeproduksjon starter eller ved amming.
Såre brystvorter skyldes nesten alltid at barnet har fått feil tak på brystvorten. Å sikre god ammestilling så barnet får riktig sugetak er viktig for både å unngå, og for å behandle såre brystvorter.
Såre brystvorter må ikke forveksles med ømme brystvorter. Det er normalt å føle ømhet i brystene i starten av ammeperioden. Normal ømhet skal gå over i løpet av de første 30 sekunder inn i amminga. Om smerten vedvarer, og blir litt verre for hver gang du ammer er det noe som er galt.
Forebygging av såre brystvorter er viktig for en vellykket amming. Her finner du noen råd som kan forebygge såre brystvorter:
Riktig sugetak og ammestilling er viktigst for å forebygge såre brystvorter
Vær nøye med håndhygienen
Varier mellom ulike ammestillinger
Om barnet ikke slipper brystet selv, må du ikke dra brystvorten ut av munnen til barnet. Barnet vil slippe brystet om du stikker lillefingeren din inn i barnets munnvik. Undertrykket som danner seg i barnets munn under amming vil da bli opphevet og munnen løser seg fra brystet. Du kan da løfte brystvorten ut av barnets munn, uten at det blir drag og strekk på brystvorten.
Når du har ammet vil det være litt melk igjen på brystvorten, la denne melken tørke inn før du tar på deg klær igjen. Melken legger seg som ei beskyttende hinne på brystvorten.
Dusj daglig og ha på deg mykt tøy nærmest brystet. Unngå tøy som gnisser og irriterer brystvorten. Unngå ammeinnlegg av papir den første tida. Unngå bruk av såpe på brystene, da det tørker ut huden.
Unngå stram BH som gjør at brystvorten blir klemt innover i brystet. Dette kan lage fuktige groper rundt brystvorten, noe som øker forekomsten av bakterier og dermed gir større risiko for infeksjon.
Behandling
Barnet må ofte amme en stund før melken begynner å renne. For å korte ned denne tiden, og slik sett beskytte de såre brystvortene, kan du selv stimulere utdrivingsrefleksen ved å massere brystet. Med rene fingertupper masserer du lett det brune området rundt brystvorten. Unngå å ta på selve brystvorten. Når du ser at melken begynner å komme, legger du barnet til.
Et viktig prinsipp ved behandling av sår hud er: «Tørt på tørt, vått på vått». Fuktige sår på brystvortene kan renses med saltvann. Snakk med jordmor eller helsesykepleier om hvordan du skal gjøre dette.
Hormonene som er i kroppen din rett etter fødselen fører til økt blodtilførsel og at væske hoper seg opp i brystene dine. Dette kommer samtidig med at melkeproduksjonen blir satt i gang.
Dette er årsaken til at mange kvinner kjenner at brystene er både hovne og ømme etter fødselen, og dette blir kalt brystspreng. Brystspreng er mest vanlig mellom andre til femte døgn etter fødselen, og varer som regel fra ett til to døgn, for noen litt lengre.
Når brystet er hardt og sprengt, kan det være vanskelig for barnet å ta tak i brystvorten. Ett tiltak for å lette påkoblingen for barnet er å håndmelke i 1–2 minutt før barnet skal die. Det brune feltet (areola) vil da bli mykere, og gjør det lettere for barnet å få nok bryst inn i munnen.
Spør om å få veiledning i håndmelking før du reiser fra sykehuset. Håndmelking før du legger barnet til, kan også være et tiltak om du har såre brystvorter. Barnet trenger da ikke å suge så mye/lenge for å få melken til å strømme.
Når brystet blir fyllt med melk får du en følelse av
spreng – det er melken i brystene som utløser denne følelsen av spreng. Dette
kan, særlig i starten av ammingen, være litt ubehagelig. Etter amming og når brystene
er tømt, er følelsen av spreng borte.
Ved melkespreng er brystene harde og spente fordi de er
fulle av melk og trykket inne i brystene er stort. Dette kan kommet av at det
er lenge siden du amma sist, eller at melkeproduksjonen er større enn den mengden
melk barnet trenger eller tar. Det er vanlig å kjenne melkespreng første gangen
i løpet av den første uken etter fødselen. Men melkespreng vil kunne kommet og
gå gjennom hele ammeperioden.
Blir en melkegang tett, kan drenasjen av melken bli hemmet. Barnet greier ikke å tømme de melkekjertlene/melkereservoarene som ligger bak den tette melkegangen. Brystet ditt blir da ømt og rødflammet med smerter/ubehag over det området der den tette melkegangen er. Du kan få lett feber.
Det kan være lurt å legge barnet til brystet slik at barnets hake er vendt mot det ømme området av brystet. Dette gjør det lettere for barnet å løse opp tilstoppingen og tømme brystet. Når brystene er tømt, vil feber og smerter/ubehag gå over. Men om tilstanden ikke blir bedre i løpet av et par døgn eller du føler deg syk selv om barnet har amma og brystet kjennes «tomt», må du oppsøke lege.
Brystbetennelse og tette melkeganger blir ofte forvekslet fordi symptomene kan være like.
Brystbetennelse er en tilstand som krever behandling. Brystet blir da rødt, varmt, vondt, du kan få høy feber (over 39,5 grader) og generell sykdomsfølelse, influensasymptomer.
Ved mistanke om tette melkeganger eller brystbetennelse skal brystet ha ro.
Anbefalingene er som følger:
amme som normalt på etterspørsel fra barnet
bruke kalde omslag i 10–20 minutter mellom amminger for å få ned hevelse i brystvevet
ta betennelsesdempende / smertestillende ved behov
IKKE massere brystet
varme omslag på brystet rett før amming kan lette utdrivingen av melk
Hvis du mistenker brystbetennelse vil dette være førstevalget som behandling i 12–24 timer. Kontakt lege før dette hvis du i løpet av dette døgnet blir mye dårligere, får høy feber, kvalme, oppkast eller får mer vondt i brystet. Du kan da ha behov for antibiotika.
Legen vil da ta prøver av melken din og fra sår du eventuelt har på brystvorten. Dette er for å finne ut hvilke bakterier som er årsak til betennelsen, slik at du kan få rett behandling.
Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.
Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.
Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått.
Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.
Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.
Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no
Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.
Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.
Klikk deg inn på vår side om besøkstider for mer informasjon.
Her får du også informasjon om ledsager til timeavtaler.
Skal du ta blodprøve før undersøkelse eller behandling på Kalnes kan du ta blodprøver samme dag i oransje sone i 1. etasje. Åpningstider er 07.45 til 15.00 på hverdager.
Andre som skal ta blodprøver må benytte seg av våre andre blodprøvetakingssteder:
Døgnområde ortopedi og kirurgi, Sykehuset Østfold Moss
Kalnes Døgnområde 9 - gastromedisin, nyre, geriatri Døgnområde 10 - kreft og hematologi Føde/barsel Barn og ungdom Nyfødtintensiv Psykisk helsevern
På LHL sine nettsider står det informasjon over hvilke blomster som er trygge å ta med på sykehus, men sjekk først at den avdelingen du skal besøke tillater blomster.
Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus
Korrekt identitet
Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner
Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe
For eksempel om:
Diagnosen din
Behandlingen din
Plan for videre oppfølging
Hvordan forebygge spredning av bakterier?
Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske
Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.
Det ble spesialbestilt fem kunstprosjekt til det nye sykehuset på Kalnes. Kunstinstallasjonene er i hovedsak plassert langs en akse som går sentralt gjennom sykehusets ankomstområde, fra trappehuset nærmest rundkjøringen ved E6, over ankomsttorget og gjennom vestibylen, til det åpne området på sykehusets bakside (halvatriet, mot skogbrynet og Vestvannet i nord-øst. I tillegg er et verk installert i kapellet i sykehusets nordligste hjørne.
På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss.
Barn- og ungdom Barnet har rett til å ha en av foreldrene eller andre foresatte hos seg under hele oppholdet. Det gis anledning til å sove på samme rom som barnet.
Føde-barsel Ledsager kan overnatte på rommet til mor.
Koronasituasjon: Barnefar/medmor kan være sammen med mor og det nyfødte barnet på barselavdelingen. Dette forutsetter at personen er uten mistenkt smitte og uten luftveissymptomer. Merk: Det gis ikke anledning til å reise frem og tilbake mellom sykehus og hjem under oppholdet.
Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.
På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du hos din behandler eller på helsenorge.no. Husk å søke innen seks måneder etter at reisen er gjennomført.
Regler for pasientreiser
Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn billett til lokal minstetakst med offentlig transport.
For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen.
Dokumentasjonskrav
Søker du som pasient, trenger du i utgangspunktet ikke å legge med oppmøtebekreftelse fra behandler når du søker. Ved behov for å bruke bil av helsemessige årsaker, må ansvarlig behandler dokumentere dette behovet. Har du behov for bruk av bil av trafikale årsaker, er det pasientreisekontoret som skal bekrefte behovet. Da kan du få dekket tilleggsutgifter som parkering, bom eller ferge.
Behov for tilrettelagt transport?
Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan gjennomføre reisen på egenhånd, må behandleren din bestille transport. Når du trenger hjelp med reisen på en strekning der det ikke finnes rutegående transport, ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor.
Kontakt Pasientreiser
Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 91 50 55 15.
Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.
Du kjenner de igjen på de røde vestene - bare ta kontakt!
Våre prester har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise, og er en integrert og naturlig del av sykehusets forskjellige behandlingsmiljøer.
Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn og formidler gjerne kontakt med representanter for et av disse om du ønsker det.
Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.
Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.
Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.
Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.
Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.
Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.
For å få tilgang til vårt trådløse nettverk (wifi) må du koble til:
Kalnes
HelseSorOst
Alle andre lokasjoner
HSO-Gjest (Dette gjelder også for administrasjonsbygget og kontorplassene i modulbygget på Kalnes)
Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.
Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.
