Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Systemisk lupus erytematosus (SLE)

Systemisk lupus erytematosus (også kalt SLE eller bare lupus) er en kronisk autoimmun betennelsessykdom der immunforsvaret lager antistoff som er rettet mot kroppen sitt eget vev, noe som kan føre til betennelse i flere av kroppens organer. Sykdommen er med i gruppen av revmatiske sykdommer som kalles bindevevssykdommer.

Utbredelse og årsak

SLE er sjelden, i Europa har omtrent 50 av 100 000 personer denne sykdommen. Sykdommen er vanligere blant kvinner enn menn. SLE kan begynne i alle aldersgrupper, men er hyppigst i aldersgruppen fra 15 til 45 år.  

Årsaken til SLE er ukjent, men skyldes sannsynligvis en kombinasjon av flere faktorer. Vi ser en opphoping av SLE i enkelte familier, noe som tyder på at arv er av betydning. Ca. 5 % av barn som er født av foreldre med SLE, får sykdommen. 

Man vet som oftest ikke hva som utløser SLE, men hos personer som er disponert for sykdommen, kan følgende ha betydning: 

  • Soling
  • Stress, forårsaket av for eksempel psykiske belastninger eller infeksjoner
  • Kvinnelige kjønnshormoner
  • Enkelte medisiner, som antibiotika, som inneholder sulfa eller penicillin eller epilepsimedisiner 

Les mer om autoimmune sykdommer (helsenorge.no)

Symptom og sykdomstegn

Symptomene ved SLE avhenger av hvilke organer som rammes. Ofte ser man hudutslett, særlig på lysutsatte områder. Muskel- og leddverk er vanlig, og det samme er nyrebetennelse. Mange kan få sår i munnhulen, og noen får hårtap. Man kan kjenne seg utmattet og noen kan ha feber uten å ha infeksjon. 

Utslett 

Utslett er vanlig ved SLE, og det er ofte et tidlig sykdomstegn. Mange med SLE er solømfintlig og får solutløst utslett og/ eller sykdomsfølelse i kroppen etter å ha vært i solen.  

Et spesielt utslett over nese/kinn er karakteristisk for SLE. Det har utbredelse som en sommerfugl og kalles «sommerfuglutslett». Det oppstår først og fremst hos unge kvinner som får sykdommen, og er ofte til stede ved aktiv sykdom. Utslettet går tilbake når sykdommen behandles og gir ikke arr i huden. Et annet karakteristisk utslett er «diskoid lupus». Det rammer også ofte ansikt og hodebunn og gir en dypere betennelse som ofte fører til at det dannes arr og flekkvist hårtap. 

Det er en rekke andre typer utslett som kan ses ved SLE, deriblant «Subakutt kutan lupus erytematosus», som oppstår oftest hos middelaldrende kvinner. En annen type utslett er «Chilblain utslett», som angriper hendene og eventuelt føttene, og har et frostbittlignende utseende med utvikling av tynn og smertefull hud, enkelte ganger også med sårdannelse. I sjeldne tilfeller kan det også oppstå utslett på grunn av betennelse i små blodårer i huden, såkalt hudvaskulitt. 

Raynauds fenomen/«likfingre» 

Ca. 30 % av personene med SLE får fargeforandringer i huden på fingre og føtter ved temperatursvingninger eller stress. Fingrene kan bli hvite/blå, vonde og numne, særlig når de utsettes for kulde. Dette kalles Raynauds fenomen («likfingre»). (Les mer om Raynaud- lenke til tekst om det) 

Munnslimhinne 

Ca 30 % av personene med SLE får utslett og smertefulle sår i munnen. Noen får også tørre munnslimhinner fordi de har Sjøgrens sykdom sammen med SLE. 

Det er vanlig med plager fra muskler og ledd ved SLE. Leddene kan bli betente, da blir de hovne og stive. Dette skjer oftest i fingerledd, kneledd og ankler. Leddbetennelser ved SLE er ofte milde og fører sjelden til skjelettskade i leddet. Sener og senehinner kan også bli betente, noe som i enkelte tilfeller kan føre til feilstillinger i leddene. 

Personer med SLE har økt risiko for å utvikle beinskjørhet, særlig ved bruk av kortison i høy dose og over lang tid. 

5-10 % av personene med SLE utvikler betennelse i musklene (myositt). Dette gir først og fremst muskelsvakhet og i mindre grad smerter. 

Noen plages av utbredte smerter i ledd og muskler uten at det skyldes betennelse. Enkelte ganger kan dette utvikle seg til fibromyalgi. Årsaken er ukjent, men tidligere smerteopplevelser, angst, depresjon og dårlig søvnkvalitet kan være medvirkende til at smertene blir langvarige. 

Nyrene angripes ofte ved SLE, vanligvis med betennelse i karnøstene i nyrevevet, såkalt glomerulonefritt. Vi regner med at ca. 20 % av pasientene har glomerulonefritt når de får SLE- diagnosen, og at nærmere 30-40 % vil utvikle det i løpet av livet med SLE, men med varierende alvorlighetsgrad. 

Glomerulonefritt ved SLE kalles også lupus nefritt. Glomerulonefritt er vanligvis uten smerte, men betennelsen gir lekkasje av proteiner ut i urinen, og det kan føre til væskeopphopning i kroppen. Man får da vektøkning og blir hoven i ankler og føtter. Blod i urinen kan også være tegn på nyrebetennelse.

Røde blodceller transporterer oksygen, blodplater stopper blødninger og hvite blodceller deltar i forsvaret mot infeksjoner. Ved SLE er det vanlig å få færre blodceller enn normalt. Det kan skyldes at beinmargen lager færre blodceller enn vanlig eller at blodcellene blir ødelagt.  

Sykdom i lungehinnene (pleuritt) sees ganske ofte ved SLE og skyldes betennelse i lungehinnen som ligger rundt lungene. Kraftig betennelse kan føre til væskedannelse og gi pustebesvær. Noen kjenner smerter i brystet, særlig ved innpust. Andre plages av hoste. Ved lungehinnebetennelse må legen alltid vurdere andre årsaker, som bakterie- eller virusinfeksjoner, og væskedannelse som reaksjon på blodpropp i lungene. 

Autoimmun betennelse i selve lungevevet er sjelden ved lupus. 

Noen SLE-pasienter kan få blodpropp i lungene (lungeemboli). Det er særlig de som har såkalte «antifosfolipid-antistoffer» i blodet som er utsatt. Blodpropp i lungene gir raskt innsettende pustebesvær og ofte hoste med blodig oppspytt. 

Noen pasienter får en tilstand som kalles ”skrumpende lunge” (”shrinking lung”). Tilstanden gir tungpusthet. Røntgenbilde vil vise at lungen står høyere på den ene eller begge sider. 

Den vanligste formen for hjertepåvirkning ved SLE er betennelse i posen rundt hjertet (perikarditt). Betennelsen kan føre til væske i hjerteposen og gi brystsmerter som blir verre når du puster dypt inn, og bedre når du sitter litt fremoverbøyd. Noen kan også få tungpust. Perikarditt og pleuritt kan oppstå samtidig. 

Risikoen for hjertesykdom er høyere hos personer med SLE enn i øvrig befolkning. Studier viser at betennelsen ved SLE er en direkte årsak til åreforkalkning. I tillegg har pasienter med SLE oftere flere risikofaktorer for hjerte- karsykdom, som høyt blodtrykk, høye kolesterolverdier og overvekt. 

Sykdommen kan angripe hjernens vev og gi forskjellige plager, fra milde til alvorlige. SLE kan angripe hjernen på minst to forskjellige måter, den ene ved blodproppdannelse i hjernens små eller store blodårer, den andre i form av betennelse i hjernes vev og/eller rundt blodåreveggen. En sjelden gang oppstår betennelse i blodåreveggen, såkalt vaskulitt. Det er også noen få tilfeller hvor hjernehinnene (meningene), ryggmargen, samt nervevev i hender og føtter angripes. 

Noen av personene med SLE utvikler i tillegg Sjøgrens sykdom, som gir tørrhetsplager, særlig i øyne og munnhule og underlivet.  

Noen med SLE har antifosfolipidantistoffer i blodet som gir økt risiko for blodpropp og  svangerskapskomplikasjonene tilbakevendende aborter og svangerskapsforgiftning. 

Utredning

Diagnosen blir stilt ut fra symptomer og funn ved undersøkelser og blodprøver.  

Det blir tatt blodprøver som viser funn av antistoff mot eget vev og ofte andre unormale funn som for eksempel lavt antall hvite blodceller og blodplater. Urinprøve er viktig for å fange opp om nyrene er rammet. Det kan være nødvendig med røntgenbilder eller annen bildediagnostikk og vevsprøver fra påvirkede organer, som for eksempel hud, nyre, muskel eller beinmarg. Det er vanlig å kartlegge medisinbruk fordi enkelte medisiner i sjeldne tilfeller kan være en medvirkende årsak til SLE.  

Behandling

Målet med behandlingen er å oppnå lavest mulig sykdomsaktivitet og forhindre skade på indre organer, og at man skal kunne delta i arbeidslivet og i sosiale aktiviteter på linje med friske personer. 

Å leve godt med SLE 

God kunnskap om sykdommen er viktig. Det gir deg grunnlag for mestring og å ta gode valg for deg og helsen din. Mange erfarer at det er nyttig å møte andre som har lignende helseutfordringer.  

Det er viktig å verne seg mot solen ved å holde seg i skyggen og bruke solkrem med høy faktor, fordi soleksponering kan forverre sykdommen.  

Det anbefales å ha et sunt kosthold og å trene regelmessig, både styrke og kondisjonstrening. Anbefalingene for fysisk aktivitet og kosthold for mennesker med SLE er i prinsippet lik anbefalingene for hele befolkningen. Dersom du har utfordringer med fysisk aktivitet eller utførelse av aktiviteter i hverdagen kan vurdering hos fysioterapeut og ergoterapeut være nyttig. Dette kan du snakke med din behandler om. 

Anbefalinger om fysisk aktivitet (helsenorge.no) 

Tobakk frarådes fordi det øker risikoen for høy sykdomsaktivitet (i tillegg til andre uheldige effekter). 

Medikamentell behandling

Den medikamentelle behandlingen er avhengig av hvilket organ som er rammet av sykdommen. De aller fleste som er syke med symptomer fra hud, ledd og slimhinner blir satt på behandling med hydroksyklorokin (Plaquenil). Mange bruker i tillegg prednisolon i varierende doser. Om sykdommen rammer indre organer, som for eksempel nyrer, kan flere ulike immundempende medisiner være aktuelle. 

 

Oppfølging

Oppfølgningen av SLE vil være et samarbeid mellom deg, fastlegen din og revmatologisk avdeling, i noen tilfeller også nyreavdelingen. Det vil være tette kontroller når du får diagnosen og i perioder med aktivitet i sykdommen. 

Du må selv avtale kontroller hos fastlegen 

  • Risikoen din for hjerte- og karsykdom og beinskjørhet bør bli vurdert regelmessig.
  • Hvis du bruker immundempende medisiner må du avtale regelmessig blodprøvetaking, vanligvis fire ganger i året for å sjekke at behandlingen ikke gir bivirkninger.
  • Hvis du bruker immundempende medisiner og/eller er >65 år bør du vaksinere deg mot pneumokokksykdom, og du bør ta influensa- og koronavirus om høsten. 

Svangerskap 

SLE kan øke risikoen for komplikasjoner under graviditet, derfor er det viktig at graviditet blir planlagt i en rolig fase av sykdommen. Det er viktig å ta opp ønske om barn på kontroller fordi det kan være behov for å endre behandlingen, så det er lurt å ha en kontrolltime 3-6 måneder før du planlegger svangerskap. 

Sist faglig oppdatert 01.09.2026

Kontakt

Sykehuset Østfold Moss Revmatologisk avdeling
Ventetid: 12 uker

Ventetid: 12 uker

Kontakt Revmatologisk avdeling
Sykehuset Østfold Moss

Sykehuset Østfold Moss

Peer Gynts vei 78

1535 Moss

Finn frem

Ventetid

12 uker til utredning

Velg behandlingssted (helsenorge.no)

Praktisk informasjon

Sykehusapoteket ligger i vestibylen på Sykehuset Østfold, Moss.

Her får du hentet ut medisiner på resept og handlet reseptfrie medisiner og handelsvarer.

Sykehusapoteket kan hjelpe deg med å:

- Klargjøre resepter. Du inngår reseptavtale med sykehusapoteket slik at resepten gjøres klar for deg
- Råd og veiledning om din medisinbruk

Sykehusapoteket Østfold, Moss

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.​​

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått. 

Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

​Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no

Eigendelar på sjukehus og poliklinikk - helsenorge.no​

Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

Klikk deg inn på vår side om besøkstider for mer informasjon.

Her får du også informasjon om ledsager til timeavtaler.

 

Besøk og ledsagere

Her kan du se om det døgnområdet eller den avdelingen du skal besøke tillater blomster:

Kalnes

Døgnområde 1 – hjertemedisin
Døgnområde 2 - infeksjonsmedisin 
Døgnområde 3 - lungemedisin 
Døgnområde 4 - ​nevrologi og slag
Døgnområde 5 - gynekologi, ortopedi og øre-nese hals
Døgnområde 6 - ortopedi
Døgnområde 7 - gastrokirurgi
Døgnområde 8 - kar-, bryst- og endokrin kirurgi, urologi
Overvåkningen
Intensivavdelingen

Moss

Døgnområde ortopedi og kirurgi, Sykehuset Østfold Moss

Kalnes
Døgnområde 9 - gastromedisin, nyre, geriatri
Døgnområde 10 - kreft og hematologi 
Føde/barsel
Barn og ungdom
Nyfødtintensiv
Psykisk helsevern

På LHL sine nettsider står det informasjon over hvilke blomster som er trygge å ta med på sykehus, men sjekk først at den avdelingen du skal besøke tillater blomster.

Trygge inneplanter og blomster - LHL

Skal du ta buss til sykehuset på Kalnes eller i Moss?

Gå inn på Ruter og finn din reise der.

 

Du kan også finne bussruter på Østfold kollektiv sine sider.

Østfold kollektiv

På Kalnes stopper lokalbussene rett ved hovedinngangen.

Ekspressbussene stopper oppe ved trappehuset, og du kan ta trapper eller heis ned til området foran hovedinngangen.

Nettbuss

Vi anbefaler at du har færrest mulig eiendeler med deg når du er hos oss.

Les mer om eiendeler

Det er flere ting du selv kan passe på når du er innlagt på sykehus 

Korrekt identitet

  • Sjekk at navnebåndet ditt er korrekt
  • Ha alltid på deg navnebåndet under oppholdet i sykehuset
  • Personalet skal alltid kontrollere identiteten din i forbindelse med for eksempel blodprøver, før inngrep og ved utdeling av medisiner

Fortell legen alt du vet om sykdommen din og spør når du lurer på noe

For eksempel om:

  • Diagnosen din
  • Behandlingen din
  • Plan for videre oppfølging

Hvordan forebygge spredning av bakterier?

  • Vask hendene ofte, bruk ev. hånddesinfeksjonsmidler
  • Be om nytt sengetøy eller nattøy om du trenger det
  • Be pårørende og venner om å vente med å besøke deg dersom de ikke er helt friske

​Du får dekket deler av dine utgifter ved behandling hos lege, på poliklinikken eller andre behandlingsinstitusjoner, men du må betale en egenandel. Frikort for helsetjenester får du når du har betalt over et visst beløp i egenandeler. Det er ulike egenandeler avhengig av type helsetjeneste.

Les mer om frikort og egenandel

​Kantinen i Moss er i 2. etasje, og serverer salat, varmmat og baguetter til medarbeidere, pasienter og pårørende.

Åpningstider
Kl. 10.15 – 14.00 på hverdager.
Stengt lørdag, søndag og helligdager

​Det er kiosk i vestibylen.

Kiosk

På døgnområdene, føde/barsel og barne- og ungdomsklinikken er det buffet for inneliggende pasienter på Kalnes. Det er også buffet for inneligende pasienter i Moss.

Les mer om mattilbudet, kafé og kiosk

 

 

Klikk her for informasjon om parkering.

Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.

Les mer om pasientjournal her

Søk om å få dekket reiseutgifter

På helsenorge.no kan du søke om å få dekket reiseutgifter. Søknadsskjema på papir finner du hos din behandler eller på helsenorge.no. Husk å søke innen seks måneder etter at reisen er gjennomført.

Regler for pasientreiser

Hovedregelen er at du får dekket reisen din med en standardsats per kilometer, uansett hvilket transportmiddel du har brukt. Reisen må være lenger enn ti kilometer hver vei, og koste mer enn billett til lokal minstetakst med offentlig transport. 

For reiser over 300 kilometer dekkes utgifter tilsvarende billigste offentlige transport på strekningen. 

Dokumentasjonskrav

Søker du som pasient, trenger du i utgangspunktet ikke å legge med oppmøtebekreftelse fra behandler når du søker. Ved behov for å bruke bil av helsemessige årsaker, må ansvarlig behandler dokumentere dette behovet. Har du behov for bruk av bil av trafikale årsaker, er det pasientreisekontoret som skal bekrefte behovet. Da kan du få dekket tilleggsutgifter som parkering, bom eller ferge.

Behov for tilrettelagt transport?

Er det helsemessige årsaker til at du ikke kan gjennomføre reisen på egenhånd, må behandleren din bestille transport. Når du trenger hjelp med reisen på en strekning der det ikke finnes rutegående transport, ta kontakt med ditt lokale pasientreisekontor.    

Kontakt Pasientreiser

Har du spørsmål, trenger du hjelp til utfylling av søknad eller bestilling av reise? Ring pasientreiser på telefon 91 50 55 15.

Du finner mer informasjon om pasientreiser og dine rettigheter på helsenorge.no.

 

Helsepersonell og andre fagpersoner finner mer informasjon om pasientreiser på pasientreiser.no 

Sykehuset Østfold Kalnes og Sykehuset Østfold Moss har pasientverter i vestibylen hverdager mellom klokken 0900 og 1400. De hjelper deg med å finne fram på sykehuset og tilbyr seg å følge til og fra poliklinikker og behandlingssteder.

Du kjenner de igjen på de røde vestene -  bare ta kontakt!

Våre prester har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise, og er en integrert og naturlig del av sykehusets forskjellige behandlingsmiljøer.

Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn og formidler gjerne kontakt med representanter for et av disse om du ønsker det.
​​

Slik kontakter du preste- og samtale​​​tjenesten

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.

Informasjon om hvor du kan røyke finner du her.

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.

​Du kan bruke egen mobiltelefon, men vi ber deg vise hensyn til medpasienter. Vis varsomhet ved fotografering og ved eventuell publisering på sosiale medier.

For å få tilgang til vårt trådløse nettverk (wifi) må du koble til:

Kalnes

HelseSorOst

Alle andre lokasjoner

HSO-Gjest
(Dette gjelder også for administrasjonsbygget og kontorplassene i modulbygget på Kalnes)

Mobiltelefon skal ikke brukes nærmere medisinsk teknisk utstyr enn 1 meter. Er du usikker på hva som er medisinsk teknisk utstyr kan du ta kontakt med personalet.

Timebestilling til blodprøvetaking

Det er mulig å ta blodprøver både med og uten timebestilling.   

  • Time må bestilles senest dagen før prøvetaking .
  • Drop-in timer er tilgjengelig i hele åpningstiden for deg som skal ta blodprøver samme dag eller som ikke ønsker å bestille time.
  • For ditt personvern anbefales det at du kun bestiller timer for deg selv eller for dine aller nærmeste, f.eks barn, foreldre, partner.
  • Begrensning er satt til 2 aktive timebestillinger per person.    

Timebestilling - blodprøvetaking (innlogging via IDporten)

​Fremmedspråklige pasienter kan få hjelp av tolk under sykehusoppholdet og i poliklinikkene. Det samme gjelder tolketjeneste for døve, døvblinde og hørselshemmede. Tolketjenester er gratis. Ved behov for tolk meldes dette til avdelingen/sengeposten.

Les mer om rett til tolk