Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Tics-kontrollerende trening (HRT)

Habit Reversal Training (HRT) eller tics-kontrollerende trening, er et atferdsterapeutisk behandlingstilbud for barn og unge med kroniske tics og/eller Tourettes syndrom.

Kort forklart går metoden ut på at du gjør en bevegelse som er uforenlig eller konkurrerende med å gjennomføre et aktuelt tics. Dersom ticset for eksempel er å skyte armen i været, kan den andre bevegelsen (konkurrerende respons) være å holde eller klemme lett rundt låret. Denne måten å arbeide på forutsetter i stor grad at du har en form for forvarsel for at ticset kommer.

De fleste barn over 10 år kan beskrive et slikt forvarsel. Hvis en ikke har forvarsel, er det vanskelig å behandle med konkurrerende respons og tics-kontrollerende trening. For å kunne bruke metoden må både barnet og foreldrene være motiverte. Hvis barnet ikke er motivert eller ikke har forvarsel, venter vi noen måneder til nervesystemet modnes og motivasjonen endres. Da kan vi prøve igjen.

Best effekt av HRT har vi hvis barnet har evne til å konsentrere seg om ticsene, være oppmerksom på ticset og greie å identifisere forvarsel, i tillegg til kognitivt modenhet. Dette er ofte på plass når barnet er rundt 10 år.

Behandlingen strekker seg over 12 ganger med såkalte booster-timer etter endt behandling. Behandling er individualterapi, men involverer alltid foreldre eller andre omsorgspersoner.

Henvisning og vurdering

Du må ha henvisning til behandlingstilbudet. Det er i hovedsak fastlegen eller legevakt som henviser til utredning og behandling i spesialisthelsetjenesten. På bakgrunn av henvisningen vil vi avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten.

Før

Behandler vil i forkant diskutere behandlingsformen med deg og dere vil sammen bli enige om å forsøke behandlingen.

Under

Behandlingen består av flere komponenter. Det trenes blant annet på å være oppmerksom på når ticsene skjer og hva som skjer rett forut for ticsene. Før ticsene er det ofte et lite forvarsel eller følelse som vi kaller urge. Dette forvarselet oppfattes som en trang til å måtte ticse. Denne trangen blir mindre når en ticser. Et urge eller en trang kan fort komme tilbake og da må en i gang med ticsingen igjen.

Mange beskriver urge som kløe, svie, kribling eller brenning et sted på kroppen, men oftest i nærheten av ticset. For å bryte denne sirkelen erstattes dermed ticset med en konkurrerende respons. Konkurrerende respons skal gjøres rett etter at en kjenner en trang.

Konkurrerende respons er en øvelse som skal gjøres helt til trangen til å ticse er borte, eller minst i ett minutt. Den konkurrerende responsen skal gjøre det umulig å ticse. Den konkurrerende responsen skal alltid være mindre synlig enn ticset og forstyrre den som ticser, mindre.

Et vokalt tic er en ufrivillig lyd, snufsing eller harking. Konkurrerende respons til vokale tics er å puste dypt inn med munnen åpen, lukke munnen og puste sakte ut gjennom nesa. Øvelsen gjentas til trangen til å ticse er borte. Hvert tic trenes på samme måte, og vi må finne en konkurrerende respons til hvert tic.

Etter

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema mot slutten av en terapi. Det kan bli aktuelt med såkalte booster-timer, eller oppfriskningstimer etter endt behandling.

Sist faglig oppdatert 23.04.2024

Kontakt

Ilaveien 127, Fredrikstad Åsebråten, poliklinisk utredning og behandling

Kontakt Åsebråten, poliklinisk utredning og behandling
En bygning med glassvinduer

Ilaveien 127, Fredrikstad

Ilaveien 127

1605 Fredrikstad

Praktisk informasjon

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.​​

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått. 

Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

​Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no

Eigendelar på sjukehus og poliklinikk - helsenorge.no

Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.

Les mer om pasientjournal her

Våre prester har bred kompetanse og lang erfaring i å møte mennesker i sorg, uro og krise, og er en integrert og naturlig del av sykehusets forskjellige behandlingsmiljøer.

Det forutsetter ingen kristen eller religiøs tro for å snakke med en av prestene. Sykehusprestene respekterer mennesker fra alle tros- og livssynssamfunn og formidler gjerne kontakt med representanter for et av disse om du ønsker det.
​​

Slik kontakter du preste- og samtale​​​tjenesten

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.

Informasjon om hvor du kan røyke finner du her.

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.