Eksterne midler til fire nye doktorgradsstipender fra 2026
- Vi er takknemlige for å kunne sette i gang med nye forskningsprosjekter hos oss. Prosjektene omhandler blant annet nye behandlingsstrategier mot depresjon og opprettelse av en poliklinikk for ungdom med funksjonsvariasjon, sier Waleed Ghanima, forskningssjef, forskningsavdelingen i Sykehuset Østfold.
Tre av doktorgradsstipendene blir finansiert av forskningsmidler fra Helse Sør-Øst, mens det fjerde dekkes av midler fra Fysiofondet (fond til etter- og videreutdanning av fysioterapeuter). Doktorgradsstipend betyr at det finansierer lønn til en stipendiat i enten 100 prosent stilling over tre år eller 50 prosent stilling over seks år.
Disse fire prosjektene fikk eksterne midler, og starter opp i 2026:
- Pasienters subjektive opplevelser under ketaminbehandling.
- MDMA-assistert terapi for unge voksne med depresjon.
- Holistic-studie om immunologisk trombocytopeni.
- Etablering av behovsstyrt poliklinikk i spesialisthelsetjenesten for ungdom med habiliteringsbehov.
Prosjekt 1: Pasienters opplevelser med ketaminbehandling
Doktorgradsprosjektet tar sikte på å undersøke om pasienters subjektive opplevelser under ketaminbehandling kan si noe om både behandlingsrespons, tilbakefallsrisiko og endret livskvalitet ved behandlingsresistent depresjon.
- Selv om ketamin gir rask symptomlindring hos mange pasienter, er varighetenav effekten variabel, og vi mangler i dag gode verktøy for å kunne forutsi hvem som har varig nytte av behandlingen, sier prosjektleder Lynn Egeland Mørch-Johnsen.
Prosjektet er forankret i forskningsgruppen PsykForsk ved DPS Nord, og er tett integrert i den nasjonale multisenterstudien PreKET.
Forskningsgruppe PsykForsk, Innovativ behandlingsforskning - Sykehuset Østfold HF
Ønsker en mer persontilpasset behandling
- Ved hjelp av standardiserte måleinstrumenter undersøker vi om spesifikke behandlingsopplevelser, som følelsesmessige gjennombrudd og endret opplevelse av selvet, har en egen betydning for å kunne forutsi utfallet av behandlingen, sier hovedveileder i doktorgradsprosjektet og hovedutprøver i PreKET-studien Mark Berthold-Losleben.
Målet er å bidra til en mer kunnskapsbasert og persontilpasset bruk av ketaminbehandling i spesialisthelsetjenesten. Dersom slike subjektive erfaringer viser seg å kunne forutsi hvem som har varig nytte, kan dette på sikt gi klinikere bedre verktøy for behandlingsvalg, oppfølging og ressursbruk ved behandlingsresistent depresjon.
Prosjektet rekrutterer ikke egne deltakere, men baserer seg på data fra pasienter som allerede deltar i PreKET-studien.
Prosjektets tittel: «Role of Subjective Experience in Predicting Treatment Response to Intravenous Ketamine for Treatment-Resistant Depression».
Ketamin mot behandlingsresistent depresjon - Sykehuset Østfold HF
Prosjekt 2: MDMA-assistert terapi for unge voksne med depresjon
Forskningsprosjektet skal undersøke en lovende behandling for unge voksne med behandlingsresistent depresjon. Prosjektet retter seg mot unge mennesker som har hatt depresjon over lang tid, og som ikke har hatt god nok effekt av vanlig behandling som antidepressiva og samtaleterapi.
- Depresjon blant unge voksne er et økende samfunnsproblem. Mange opplever store utfordringer i utdanning, arbeidsliv og relasjoner. Risikoen for langvarig sykdom og redusert livskvalitet er høy dersom vi ikke finner gode behandlingsalternativer tidlig. Dagens behandlinger hjelper dessverre ikke alle, og behovet for nye og mer effektive metoder er stort, sier prosjektleder og førsteamanuensis Mark Berthold-Losleben.
MDMA-assistert terapi skal undersøkes
I dette doktorgradsprosjektet skal forskerne undersøke MDMA-assistert terapi, en behandlingsform der et legemiddel (farmasøytisk fremstilt MDMA) brukes i kombinasjon med samtaleterapi, under strenge medisinske og etiske rammer.
- Behandlingen er langt fra det samme som illegal bruk av «ecstasy», og foregår i kontrollerte omgivelser med tett oppfølging av erfarne terapeuter og helsepersonell, sier Berthold-Losleben.
MDMA-assistert terapi har allerede vist lovende resultater i internasjonale studier av pasienter med posttraumatisk stresslidelse (PTSD), og PsykForsk, forskningsgruppen bak prosjektet, har tidligere gjennomført verdens første kliniske utprøving av denne behandlingen for depresjon hos voksne. Resultatene viste en tydelig reduksjon i depressive symptomer.
Det nye prosjektet bygger videre på denne kunnskapen, men retter seg nå spesifikt mot unge voksne og gir mer omfattende behandling og lengre oppfølging.
- Målet med studien er å undersøke sikkerhet, gjennomførbarhet og foreløpig inntrykk av effekt, samt hvordan behandlingen påvirker livskvalitet, symptomer og funksjon i hverdagen og relasjoner over tid.
Nye behandlingsalternativer for unge med depresjon
- Deltakere til studien vil i hovedsak rekrutteres gjennom egen henvendelse til studieteamet, men også via fastleger og spesialisthelsetjenesten, og vil følges i opptil ett år etter behandling, avslutter Berthold-Losleben.
Doktorgradsprosjektet er et steg i utviklingen av nye behandlingsalternativer for unge med depresjon, og kan på sikt bidra til bedre livskvalitet og redusert risiko for langvarig psykisk sykdom.
Prosjektets tittel: “An Open-Label, Phase 2, Feasibility Study of Manualized MDMA-Assisted Therapy for Young Adults with Major Depressive Disorder”.
Depresjon hos voksne - Sykehuset Østfold HF
Prosjekt 3: Holistic-studie om immunologisk trombocytopeni
Immunologisk trombocytopeni (ITP) er en autoimmun sykdom hvor kroppen angriper sine egne blodplater og ødelegger dem for tidlig. Dette medfører økt risiko for blødninger dersom blodplatene blir for lave. Ofte startes behandling ved blodplatetall under 30x109/L.
- Vi er så heldige å ha en av de fremste ekspertene i verden på ITP i Sykehuset Østfold, overlege Waleed Ghanima. Han har fått midler til å lage denne studien, kalt Holistic, for å optimalisere behandlingen og pasientenes livskvalitet, sier doktorgradsstipendiat Eirik Tjønnfjord.
Holistic er en internasjonal, multisenter studie der forskerne skal teste de to vanligste behandlingene etter kortikosteroider opp mot hverandre. Det er den første studien i verden av sitt slag, og forskerne skal finne ut hvilken behandling som er best, og eventuelt om det er undergrupper som er bedre tjent med den ene framfor den andre behandlingen.
Behandling med to ulike medikamenter skal utprøves
- De to behandlingene vi utprøver, er TPO reseptor agonisten Doptelet/Avatrombopag-tablett som stimulerer benmargsproduksjonen versus immundempende behandling i form av et monoklonalt antistoff, Rituximab intravenøst. Samtidig er det sideprosjekter i studien som handler om pasientenes livskvalitet, biomarkører som skal forsøke å hjelpe oss i diagnostisering og behandlingsvalg, og mer, sier Tjønnfjord.
Studien er internasjonal med cirka 12 studiesteder/sykehus i Norge, tre i Sverige og fem i Egypt. Totalt skal det inkluderes 220 pasienter hvor alle vil få en aktiv behandling som er en av de to nevnte behandlingene. Alle med ITP som ikke har effekt av, eller som får tilbakefall på kortikosteroider og har hatt diagnosen under ett år, kan delta.
Dersom det er spørsmål kan man kontakte studieteamet på forskningsavdelingen i Sykehuset Østfold, bestående av Eirik Tjønnfjord (lege og phd student på studien), Heidi Hassel Pettersen (studiesykepleier), Sven Arne Sogn (studiekoordinator) eller Waleed Ghanima (prosjektleder).
Prosjektets tittel: “Comprehensive Evaluation of Two Second-Line Therapies for Immune Thrombocytopenia - The Holistic Study”.
Immunologisk trombocytopeni (ITP) – behandling - Sykehuset Østfold HF
Prosjekt 4: Etablering av behovsstyrt poliklinikk i spesialisthelsetjenesten for ungdom med habiliteringsbehov
Ved avdeling for barne- og ungdomspsykiatri og barnehabilitering har spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi Kathrin Frøvik-Frei blitt tildelt midler fra Fysiofondet for en stipendiatperiode på seks år. Hun skal sammen med prosjektleder Anette Fjeldstad og veiledere Runa Kalleson (OsloMet) og Rannei Sæther (OsloMet/NTNU) drive prosjektet.
- Formålet med prosjektet er å utvikle, prøve ut og evaluere en ny modell for behovsstyrt, poliklinisk oppfølging for ungdom mellom 12 og 18 år med funksjonsvariasjoner. Vi ønsker å undersøke om en slik modell kan gi mer målrettet og brukervennlig oppfølging enn dagens praksis med faste kontroller. Vi vil også se på om denne modellen gir bedre ressursutnyttelse og om den kan styrke ungdommenes evne til å uttrykke helserelaterte behov og mestre oppfølging av egen helse i overgang mot voksenlivet, sier Frøvik-Frei.
Prosjektet er klinisk forankret og bygger på et tett samarbeid med ungdommer, foresatte og helsepersonell i spesialist- og primærhelsetjenesten. Ved å involvere brukerne i utviklingen av en behovsstyrt poliklinikk, sikrer prosjektet at modellen er relevant og realistisk å gjennomføre i praksis.
Prosjektets tittel: “Exploring Needs-Based Outpatient Clinic in Specialized Healthcare for Adolescents with Habilitation Needs”.
Forskningsgruppe barn og unge psykisk helse og barnehabilitering - Sykehuset Østfold HF