Spiseforstyrrelse hos voksne, døgnbehandling

For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer du som pasient søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.

Ved utredning i sykehusavdeling vil behandlingsteamet jevnlig ha samtaler med deg, for i samråd med deg å beslutte hvilke tiltak som bør iverksettes.

Det er viktig å få informasjon om følgende forhold:

• Fysisk helsetilstand, inklusive blodprøver
• Spisevaner: mat og drikke
• Behov for evaluering av tannlege
• Psykiske plager og lidelser
• Selvmordsfare 
• Bruk av rusmidler
• Barndoms- og oppvekstforhold
• Negative hendelser før og nå 
• Problemer i privatliv og arbeid 
• Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
• Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

Sentrale spørsmål er hvordan spiseforstyrrelsen arter seg og hva som bidrar til å opprettholde den. Din motivasjon for og ønsker om endring er også et viktig tema.

På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose. Så setter du og behandler opp en plan for behandling. Du skal her får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak.

Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person. Overordnede mål for behandling må alltid sees i lys av sykehistorien din, ressursene dine og motivasjonen din for endring.

Viktige mål kan være:

• Innsikt i fordeler og ulemper ved endring
• Riktig mengde mat regelmessig gjennom dagen, tilpasset grad av fysisk aktivitet
• Kunnskap om hva som utløser og opprettholder spiseforstyrrelsen, og om hva du selv kan gjøre for å bli bedre
• Økt evne til problemløsning
• Styrket selvfølelse og selvtillit
• Bedring i forholdet til andre mennesker
• Stabil vekt, og for kvinner regelmessig menstruasjon
• Kunnskap om hva du kan gjøre for å hindre tilbakefall

Ved undervekt så vil et mål være vektøkning og å stabilisere vekt i normalvektsområdet.

I samtaler med behandleren din får du informasjon om spiseforstyrrelse og hvordan den kan forstås og mestres. Samtalene rettes også mot innsikt i og endring av negative handlingsmønstre og tenkemåter, og mestring av vonde følelser. Du får snakket om vansker og dilemmaer i hverdagen din og om tidligere hendelser som du tenker har betydning for problemene dine i dag. Du lærer mestringsstrategier som gir deg økt trygghet og kontroll. Ved behov kan du få hjelp til å løse problemer i skole eller arbeid. 

Dere samarbeider også om at du kan oppnå og holde vedlike et regelmessig matinntak og en stabil vekt. Dessuten får du kunnskap om hva du kan gjøre for å forebygge tilbakefall.

Behandlingen består av samtaler individuelt eller i gruppe. Inkludering av pårørende er høyt prioritert. For noen kan det være aktuelt med medikamentell behandling.

Alle som går i behandling for spiseforstyrrelser bør også gå til regelmessig kontroll hos lege, for blant annet å ta blodprøver.

Hvor foregår behandlingen?

De fleste mottar poliklinisk behandling på et distriktspsykiatrisk senter (DPS). Noen DPS har spesialiserte poliklinikker for spiseforstyrrelser og tilbyr poliklinisk dagtilbud eller døgnbehandling. Ved behov for mer spesialisert behandling kan pasienten henvises til et Regionalt senter for spiseforstyrrelser og få poliklinisk behandling der.

For mange tar det tid å bli frisk av en spiseforstyrrelse. Ved døgnbehandling er det derfor avgjørende med en god overgang til poliklinisk behandling.

Etter at du har avsluttet behandlingen i spesialisthelsetjenesten er det viktig at du får oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete tiltak du kan gjøre, bygget på erfaringene dine om hva som hjelper. Spesielt viktig er det å følge opp anbefalt kostplandet. Det er viktig å fortsette normalisering av matinntak og vekt.