Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Medisinfri behandling i psykisk helsevern

Medisinfri eller medikamentfri behandling er et tilbud for pasienter over 18 år i psykisk helsevern som tradisjonelt er blitt behandlet med medikamenter. Tilbudet inkluderer pasienter med psykoselidelser som ikke ønsker å ta medikamenter.

Mål med behandlingen

Målet med medikamentfri behandling er at du skal få hjelp for de psykiske plagene dine og til å fungere i hverdagen din. Behandlingstilbudet blir lagt opp i samarbeid med deg. Gjennom behandlingen skal du få hjelp til å nå egne mål, ha god kunnskap om egen psykisk lidelse, og oppleve kontroll og mestring av livet ditt.

Du er selv med på å bestemme om du skal benytte medikamenter eller ikke, som en del av din behandling. Helsepersonellet du møter skal sikre at du har informasjonen du trenger for å kunne ta valg som påvirker behandlingen din.

Nedtrapping av medikamenter

Medikamentfri behandlingstilbud kan også være for deg som bruker medikamenter og som ønsker å prøve behandling uten. Du skal da kunne få en forsvarlig nedtrapping av medikamentene samtidig som du mottar andre behandlingstilbud.

Husk at slik nedtrapping alltid skal skje i samråd med lege. Dersom du slutter å ta medikamenter brått og uten støtte, kan det gi alvorlige og uheldige virkninger.

Henvisning og vurdering

Fastlegen og behandlere i spesialisthelsetjenesten vil sammen med deg vurdere om dette er et egnet tilbud for deg.

Henvisning skal inneholde opplysninger om motivasjon for tilbudet, i tillegg til en god utgreiing som inkluderer aktuell og tidligere symptomatologi og behandling, diagnostiske vurderinger, livshistorie/anamnese, personlighetsutgreiing, somatiske helseutfordringer, suicidalvurdering, aktuelt og tidligere forhold til rus/avhengighet, psykometri (helst MINI, SCID-2) og aktuell medisinering.

Utredning og vurdering

Fastlegen og behandlere i spesialisthelsetjenesten vil sammen med deg vurdere om dette er et egnet tilbud for deg.

Du vil bli innkalt til samtale for å kartlegge tilstanden din og behovene dine. Vi vil sammen vurdere om et medikamentfritt tilbud er forsvarlig for deg, slik at den psykiske lidelsen og plagene dine ikke forverres når du mottar tilbudet. Du får også mer informasjon om behandlingstilbudet. Vi vil snakke med deg om motivasjon og mål for behandlingen, kartlegge psykiske plager, fysisk helse og legge opp til et godt samarbeid med familie og lokale hjelpeinstanser.

Dersom du som pasient skal lykkes med et medikamentfritt behandlingstilbud er det viktig at du er motivert og klar for å jobbe aktivt med din psykiske lidelse og problemer i hverdagen din.

Under

Tilbudet bygger på miljøterapeutisk oppfølging, individuelt tilpasset i samarbeid mellom pasient og personale, innenfor tilbudets rammer.

Ved oppstart blir det skrevet en behandingsplan i samarbeid mellom pasient og behandler/miljøkontakt.

Vi kan tilby:

  • Individuell ukeplan utarbeides med utgangspunkt i postens miljøterapeutiske program.
  • Fokus på døgnrytme og struktur; søvn, hvile, aktivitet.
  • Fysisk aktivitet (gåturer, skogsturer og øvelser på treningsrom med fysioterapeut)
  • Psykomotorisk fysioterapi – individuell veiledning ved behov
  • NADA (øreakupunktur, til hjelp for søvn og angst/uro)
  • Oransje briller (ved hypomane faser, for reduksjon av uønsket blått lys-stimuli)
  • Mat og kostholdsveiledning (klinisk ernæringsfysiolog)
  • Generell undervisning om de vanligste psykiske symptomer -  i gruppe og/eller individuelt
  • Velvære-rom (div. utstyr for sansestimulering eller redusering av sanseinntrykk)
  • Psykoedukasjon (søvnhygiene, angst/depresjon, psykose), tilpasset pasientens problemer.
  • Musikk (musikkterapi; gruppe/individuelt)
  • Sosialt fellesskap som trenings- og trivselsarena.
  • Gruppeaktiviteter.
  • Sosial ferdighetstrening og mestringsstrategier – gruppe og individuelt.
  • Individuelle terapeutsamtaler.
  • Familiearbeid; samtaler med pårørende – evt. oppstart av en-familiegruppe.

Videre oppfølging

Etter avsluttet medikamentfri behandling skjer videre oppfølging enten hos fastlege og kommunen eller i andre deler av spesialisthelsetjenesten.

Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. De fleste personer skal under og ved avsluttet behandling ha fått utarbeidet en egen plan for å forebygge og mestre tilbakefall.

Dersom du har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har du krav på en individuell plan for å samordne tjenestene du skal ha.

Les mer om individuell plan på helsenorge.no

Denne planen inneholder en beskrivelse av tiltak og tjenester du har behov for av ulike instanser, rutiner og tidspunkt for evaluering, hvem som er ansvarlig for de ulike tilbudene, og hvem som eventuelt skal være din koordinator.

Kriseplan

Du kan også avtale en kriseplan om nyttige tiltak i kritiske faser, med en beskrivelse av varselsignaler, strakstiltak og hvem som bør kontaktes.

En kriseplan skal hjelpe deg å:

  • oppdage tidlige tegn på forandring
  • planlegge hvordan du kan stoppe en negativ utvikling
  • fortelle deg hvordan du på best mulig måte kan søke hjelp

Planen skal være skriftlig og blir utarbeidet i samarbeid med hjelpeapparatet og dine nærmeste. Hjelpeapparatet forplikter seg til å følge denne planen.

Eksempel på kriseplan fra Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (PDF)

Sist faglig oppdatert 13.10.2025

Kontakt

Haldenklinikken Haldenklinikken

Haldenklinikken

Haldenklinikken

Kjærlighetsstien 30

1781 Halden

Transport

Du kan henvende deg i resepsjonen, som ligger rett på innsiden av hovedinngangen.

Blodprøvetaking: Holder til i 1.etasje. Bruk hovedinngangen, gå til venstre, følg skilt "Laboratoriet", henvend deg i skranken.

Blodbank: Gå inn i sykehusets hovedinngang. Følg skilt til blodbank/Laboratoriet.

Praktisk informasjon

Dersom du har spørsmål om en timeavtale, ønsker å endre eller avbestille time, må du ta direkte kontakt på telefon i kontortiden mandag - fredag kl. 08.00-15.30.

Bruk telefonnummeret på innkallingsbrevet. Har du mottatt innkallingsbrevet digitalt, kan du også svare oss digitalt.​​

Det er mange pasienter som venter på behandling hos oss. Vi oppfordrer derfor at du gir beskjed om endring eller avbestilling av time så tidlig som mulig. Dersom du avbestiller timen eller ikke møter, kan ikke sykehuset garantere at du får helsehjelp innen den fristen du har fått. 

Ved gjentatte avbestillinger eller at du ikke møter til den timen du har fått, blir det gjort en faglig vurdering av behovet ditt for helsehjelp. Du kan da bli strøket fra ventelisten.

Timeavtalen må avbestilles/endres minst 24 timer (kun hverdager) i forveien. Avbestiller du senere enn dette må du betale en egenandel. Dersom timen din er på en mandag, må du avbestille den senest fredagen før.

​Les mer om betaling av egenandel på helsenorge.no

Eigendelar på sjukehus og poliklinikk - helsenorge.no

Du kan ikke avbestille eller endre time ved å sende oss e-post eller melding på sosiale medier. Dette er for å overholde personvernloven og pasientsikkerhetsloven.

Mange av våre avdelinger har ventelister, det kan derfor ta tid før du får en ny timeavtale.

Her finner du informasjon om hvordan du får innsyn i din pasientjournal.

Les mer om pasientjournal her

​Sykehuset Østfold er røykfritt. E-sigaretter er heller ikke tillatt.

Det er ikke lov å røyke i nærheten av inngangspartiene. Dette er fordi pasienter skal slippe å bli utsatt for tobakksrøyk på vei til eller fra behandling.

Pasienter og pårørende kan røyke utendørs på anvist sted. Dette er skiltet i Moss og på Kalnes.

Informasjon om hvor du kan røyke finner du her.

​Pasienter og pårørende som ønsker å ta bilde eller video som minne fra tiden på sykehuset, kan kun gjøre dette dersom det er en selv, pårørerende eller venner som er avbildet. Det er ikke lov å ta bilder av medpasienter eller ansatte. Vi håper at alle tar hensyn til personvernet under besøket på sykehuset, og avgrenser fotografering til å gjelde egen familie og venner.

Les mer om bruk av sosiale medier på sykehuset.

​Alle sykehusets medarbeidere har taushetsplikt. Ved ankomst til sykehuset opplyser du hvilke pårørende som skal få opplysninger om din sykdom og behandling. Du kan selv sette begrensinger på om slike opplysninger skal gis.