Program balansekraft begynner å gi resultater

- Det er en betydelig risiko for at vi ikke klarer å få full effekt av alle disse tiltakene, men jeg er imponert over hvor godt arbeid som er gjort i både staber og klinikker for å identifisere gode tiltak som kan gi resultater på kort og lang sikt, sier Sundstøl.

Årsaken til at program balansekraft ble satt i gang, var et betydelig underskudd i 2023 på over 200 millioner kroner. I deler av organisasjonen er det også høy turnover og problemer med å rekruttere fagfolk.

- Vårt oppdrag er å skape gode helsetjenester til befolkningen, og da trenger vi gode medarbeidere som vil gjøre en innsats. Det er vi helt avhengige av, sier Sundstøl.

Beholde og rekruttere: Bedre veiledning av nyansatte og ledere

Gjennom kartlegginger internt i sykehuset, har programledelsen fått innsikt i hva som betyr mest for ulike medarbeidergrupper.

- Det vi vet av de kartleggingene som er gjennomført, er at medarbeidere gjennomgående ønsker mer systematisk introduksjon og opplæring når de starter hos oss. Dette gjelder for alle uavhengig av profesjon. I tillegg ser vi at vi må forbedre introduksjonsprogram for nye ledere og sikre god lederopplæring og lederutvikling slik at vi reduserer turnover spesielt blant seksjonsledere, sier hun.

Et omfattende tiltak som er startet opp, er en grundig gjennomgang av hele introduksjonsprogrammet for nyansatte. Klinikk medisin planlegger også en fadderordning for nye medarbeidere og seksjonsledere. Det settes i gang en fadderordning for nye LIS (leger i spesialisering) i hele sykehuset.

- Vi må ha flere tanker i hodet samtidig. Vi må klare å rekruttere og gi nye medarbeidere en god velkomst og en god opplæring, men vi må også klare å beholde de medarbeiderne vi allerede har. Så på dette området i programmet; beholde og rekruttere medarbeidere, jobbes det med mange tiltak på overordnet nivå og i den enkelte klinikk, sier Sundstøl.

Vil lette seksjonslederrollen

Turnover blant seksjonsledere i deler av sykehuset har vært høy. Det er derfor en satsing i programmet å finne tiltak for å underlette seksjonslederrollen, spesielt på døgnseksjonene.

- Mange seksjonsledere har et veldig stort lederspenn som gjør det utfordrende å følge opp den enkelte medarbeider, opprettholde høy kvalitet og samtidig skape et godt arbeidsmiljø.

Sundstøl nevner noen av tiltakene som planlegges eller er i gang:

• Bedre digitale systemer som forenkler arbeidshverdagen
• Klinikk medisin skal pilotere et 5. ledernivå
• Bedre introduksjonsprogram og fadderordning for nye ledere
• Større mulighet for delegering av oppgaver

 Redusere ventetider og fristbrudd: Strukturert arbeid gir resultater

- Vi har i dag for lange ventetider og for mange fristbrudd, og det er et område vi må forbedre. Det er avgjørende at pasientene får riktig behandling til rett tid, så vi har et stort ansvar for å få bedre kontroll på ventelistene våre, sier Sundstøl.

Det andre satsingsområdet i program balansekraft, er derfor å redusere ventetider og fristbrudd.

- På dette innsatsområdet jobbes det godt og veldig systematisk. Ved inngangen til sommeren viser resultatene en bedring, spesielt på områdene ortopedi, gastrokirurgi og øre-nese-hals. Det lover godt for videre arbeid, sier hun.

De viktigste tiltakene vi jobber med kvalitetssikring av ventelister, behovsstyrt poliklinikk, oppgavedeling og samarbeid med fastleger og avtalespesialister om henvisninger.

- Et tiltak vi også jobber med, er å øke den polikliniske aktiviteten på dagtid, forklarer Sundstøl.

Ventetidsløftet fra regjeringen som nylig ble vedtatt, innebærer at sykehusene tilføres «friske midler» for å få ned ventetidene. Sykehuset Østfold har fått 20,8 millioner kroner og skal forvalte disse pengene på en god måte.

- Det viktige er at vi klarer å finne tiltak som har varig effekt, for disse midlene kommer bare én gang. Vi har nedsatt en kompetent arbeidsgruppe som jobber intensivt med dette nå, sier programleder Sundstøl.

Få økonomien i balanse: Redusert korttidsfravær gir mange gevinster

Program balansekraft skal gi resultater på kort sikt gjennom å iverksette det som oppleves som «lavthengende frukter». Eksempelvis er dette tiltak som mer bruk av telefontolk, velge billigere medikamenter der det er mulig og se på kostnadene til pasientreiser.

Et viktig tiltak både på kort, men også lengre sikt er å jobbe for å redusere korttidsfraværet.

- Å redusere korttidsfraværet har flere gevinster. Det har en betydelig økonomisk gevinst naturligvis fordi vi da reduserer kostnadene til variabel lønn og innleie, men det gir også en mer forutsigbar bemanning, mer stabil kompetanse og reduserer belastning på medarbeidere og ledere, sier Sundstøl.

Et annet viktig tiltak er å sørge for god planlegging for å sikre riktig bemanning og ressursbruk. Seksjon for ressurs- og arbeidstidsplanlegging vil tilby kompetanseheving og veiledning til ledere som har behov for det.

Å jobbe med å skape gode arbeidsmiljøer og en sterk samarbeidskultur er et kontinuerlig arbeid, og det kan ta tid å se resultater. Det samme gjelder å forbedre rekrutteringen av enkelte spesialistgrupper.

Vi jobber for å finne innsparingstiltak som ikke gjør at medarbeidere må springe enda fortere eller at vi må redusere bemanningen. Det vi vil, er å skape gode arbeidsmiljøer i hele organisasjonen der våre medarbeidere ønsker å jobbe og som vi klarer å rekruttere inn nye medarbeidere til.

Handler ikke bare om penger

Programlederen har forståelse for at det kan oppleves som balansekraft bare handler om penger.

- Men penger er en viktig del at det. For det er en alvorlig økonomisk situasjon vi står i. Vi må ta innover oss det alvoret. For uten en bedre økonomi har vi ikke midler til å investere i bygg, IKT eller utstyr. Vi har ikke noe valg, vi må få kontroll på økonomien.

- Men like viktig er det å ta innover seg at vi ikke klarer å gi gode helsetjenester uten gode fagfolk. Det er helt nødvendig at vi skaper gode arbeidsmiljøer der folk opplever at de har verdi og gjør en forskjell. Det er en balansekunst – og det skal vi klare.

Mye er allerede bra

Årets forbedringsundersøkelse viser at flertallet av medarbeiderne i sykehuset trives godt på jobb.

- Jeg tror mange kjenner som meg, at de er stolte av å jobbe i den offentlige helsetjenesten. For meg er det å jobbe i sykehuset noe av det aller viktigste man kan jobbe med. Å være med på å skape gode helsetjenester er veldig meningsfullt og det er et viktig samfunnsoppdrag vi er satt til å ivareta. Vi må aldri glemme hvorfor vi er her.

Sundstøl er også klar på at veldig mye i sykehuset allerede fungerer veldig godt.

- Vi er en del av et enormt maskineri med mange tannhjul som skal fungere sammen. Og veldig ofte gjør de også det, pasientene får hjelp, rutinene fungerer og medarbeidere opplever mestring. Det er også viktig å huske på.

Vi vil ha engasjement

Sundstøl er opptatt av at de beste ideene kommer fra dem som har «skoene på og vet hvor de trykker».

- Det vi ønsker er å få til et bredt engasjement rundt gode tiltak som kan hjelpe sykehuset å komme i balanse på alle tre innsatsområdene. Vi må finne mulighetene som er ute i organisasjonen. Jeg tror medarbeiderne våre ser muligheter som kan gi innsparing eller forbedre arbeidsprosesser.

Sundstøl minner om at på balansekraft sine sider på intranett kan alle legge inn forbedringsforslag.

- Alle forslag blir nøye gjennomgått og vurdert, og mange ideer tas med i programmet. Vi har allerede fått inn mange gode forslag, avslutter Sundstøl.