Vil rekruttere og beholde gode leger

- Vi må sette i verk tiltak for å gi nyansatte opplevelsen av å bli inkludert og få et kollegafellesskap fra dag 1, sier Birgitte Brandt, utdanningskoordinerende overlege i Sykehuset Østfold.

De tre tiltakene er en del av program balansekraft. Programmet er sykehusets store satsing for å møte de utfordringene vi står i og som vil øke i tiden framover. Programmet har tre satsingsområder:

• Beholde og rekruttere medarbeidere
• Redusere ventetider og fristbrudd
• Oppnå økonomisk balanse

Tiltak 1: Det innføres fadderordning for nye LIS 2/3 ved Sykehuset i Østfold og lages en plan for dette.

Fadderordningen etableres i hele sykehuset etter mal fra sykehuset i Vestfold.

- Vi etablerer nå et felles og overordnet opplegg på hvordan vi skal ta imot nye leger når de begynner hos oss, sier Brandt.

Helt konkret innebærer ordningen at en lege i spesialisering (LIS) får rollen som fadderansvarlig i avdelingen og har ansvaret for å tildele fadder til nye leger. Fadderen skal kontakte den nyansatte før vedkommende starter opp og følge opp kollegaen på første arbeidsdag for å gi viktig praktisk informasjon om avdelingen.

- På den måten sikrer vi at de som kommer hit og er helt ferske hos oss, blir møtt, tatt imot, vist rundt til garderober, kaffemaskin, viktige rom, og har noen å gå sammen med til første lunsj med kolleger. Å runde av første dag med en liten debrief med sin fadder, er også viktig, sier Brandt.

Brandt er også opptatt av at det er LIS som følger opp LIS, fordi det gjør det lettere å komme med tilbakemeldinger til en som er i samme utdanningsløp som en selv. Tidligere har mange ledere tatt denne oppfølgingen av nye medarbeidere, men for å bygge kollegafellesskap er det ønskelig at det er en kollega som er fadder.

Tiltak 2: Det utarbeides strukturerte utdanningsplaner for alle spesialiteter som tilbys ved Sykehuset Østfold.

Det kom en ny forskrift om spesialistutdanning av leger i 2019 med læringsmål som LIS skal gjennom i løpet av spesialiseringen, det kalles en kompetansebasert spesialistutdanning av leger

- Vi har ansvar for å gi LIS-ene en god utdanning her hos oss, og da er det viktig å strukturere og periodisere forløpet. Hva skal de lære først? Hva skal de lære underveis og til sist? Vi må ha en klar oppfatning om hva som er veien fra start til mål.

Birgitte Brandt, som selv er bryst- og endokrinkirurg, har utviklet en utdanningsplan for sitt fagområde.

- Planene kan ikke og skal ikke være like for alle fagområder, men den vi har laget på bryst- og endokrinkirurgi kan være et utgangspunkt for å lage en strukturert plan for eget fagområde.  Slike planer vil ikke være mulig å gjennomføre for alle LIS, men jeg føler meg trygg på at det å ha en struktur, og en plan som viser et mulig forløp fra start til mål, vil være mye bedre enn å ikke ha en struktur å hvile i. Det er få ting som blir verre med struktur.

Nødvendig med god struktur

- Vi har ikke god nok oversikt over når i spesialiseringsløpet det er relevant å oppnå de ulike læringsmålene. Dette må fagmiljøene ta stilling til. Det er viktig at LIS så tidlig som mulig får en grunnleggende og relevant kunnskapsbase som det kan bygges videre på.

All opplæring kan likevel ikke planlegges. Brandt er klar på at mye må øves og læres når anledningen byr seg – i et akuttsykehus er det mange gode læringsmuligheter som må gripes der og da.

Uansett hvordan planen for utdanning ser ut, er hun helt overbevist om at strukturerte utdanningsforløp vil heve kvaliteten på spesialistutdanningen.

- En klar struktur vil også gjøre det enklere å kompetansevurdere LIS, og det vil gjøre det lettere for LIS-ene selv å ta aktive grep for å få god progresjon i utdanningen. Strukturerte planer forplikter sykehuset – og det forplikter LIS-ene selv. Sykehuset er en utdanningsinstitusjon som har et ansvar for å tilrettelegge for LIS-spesialisering.

Brandt er opptatt av at sykehusets omdømme påvirkes av hvordan vi klarer å utdanne våre egne leger.

- Som program balansekraft peker på, er det viktig at vi klarer å rekruttere og beholde leger, og det starter og slutter med et godt utdanningsløp for LIS.

Tiltak 3: LIS 2/3 ansettes rett i hovedspesialitet i de indremedisinske og kirurgiske fagene

Dette tiltaket innebærer at i stedet for at LIS2 ansettes i generell indremedisin eller generell kirurgi, vil de allerede i del 2 av utdanningsløpet ansettes i den avdelingen/det fagområdet de vil spesialiseres i som LIS3.

- Selv om alle LIS i indremedisinske og kirurgiske hovedspesialiteter skal ha en generell utdanning og få erfaring fra flere fagområder, er det ønskelig at de allerede fra starten av utdannelsen skal høre til en hovedspesialitet, forteller Brandt.

Fordelen er at når kandidatene hører til i en fagavdeling tidlig i forløpet, blir det er mulig å begynne mer målrettet opplæring tidligere. Dette henger også tett sammen med utvikling av strukturerte utdanningsforløp.

- Når ansvaret for utdanningen er plassert i en avdeling allerede fra starten, gjør det noe med tilhørigheten til fagområdet og kolleger, og det gjør noe med insentivet til å drive systematisk opplæring og gi tilbakemeldinger underveis. Mange LIS vet allerede tidlig hvilket fagområde de ønsker å spesialisere seg innenfor. Skulle det blir feil valg, er det mulig å ombestemme seg, sier Brandt.

Vi har spurt LIS - nå spør vi overlegene

Det er nylig gjennomført en spørreundersøkelse der LIS-ene ved sykehuset er spurt om hva som er viktig for dem. Resultatene viste at de fleste LIS er opptatt av struktur og forutsigbarhet i utdanningen sin.

- Jeg håper dette arbeidet som nå settes i gang vil gjøre spesialistutdanningen i sykehuset både bedre og mer forutsigbar og gi god progresjon, sier Brandt.

Det ble i forrige uke også sendt ut en spørreundersøkelse til overleger for å kartlegge arbeidsforhold for overleger.

- Det er viktig å beholde overlegene også og da må vi vite hva som betyr mest for dem.

Fakta om LIS: 

Lege i spesialisering betegner tre forskjellige stillinger:

• Lege i spesialisering 1 (LIS 1) tilsvarer den tidligere turnuslegeordningen. LIS1-tjeneste er den obligatoriske første delen av et spesialiseringsløp som lege, og tjenesten består av tolv måneder i helseforetak og seks måneder i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. En LIS 1 har ikke påbegynt en spesialisering i noen bestemt spesialitet, men har som formål å opparbeide grunnleggende kliniske ferdigheter.
• Lege i spesialisering 2 (LIS 2) er en felles første del av spesialistutdanningen i kirurgiske og indremedisinske spesialiteter, og skal sikre at man får kompetanse og erfaring fra flere fagområder før man fortsetter spesialiseringen innen et bestemt fagområde.  
• Lege i spesialisering 3 (LIS 3) er det siste trinnet i en spesialistutdannelse, og her spesialiserer legen seg innen et bestemt fagområde. LIS 3 er unik for hver spesialitet. For spesialiteter uten LIS 2-del, starter man direkte som LIS 3 etter gjennomført LIS1-tjeneste.