Et farlig alternativ

Debatten om uassisterte fødsler har blusset opp igjen etter at flere medier har omtalt saker der kvinner eller barn har mistet livet etter fødsel uten kvalifisert helsepersonell til stede. På nyåret skrev Aftenposten om internasjonale nettverk som sprer informasjon om uassisterte hjemmefødsler. Helsepersonell uttrykker stor bekymring for dette, og at det kan sette både mor og barn i livsfare. Samtidig argumenterer enkelte for kvinners rett til å ta egne valg. Hva er fakta, og hvor går grensen mellom informasjon og desinformasjon?

- Som barneleger har vi et etisk ansvar for å tilbakevise påstander som ikke er faglig funderte når de kan medføre alvorlig fare for liv og helse, sier Engen som også er styremedlem i Norsk barnelegeforening og redaktør for barnelegenes tidsskrift «Paidos».

Kampen om sannheten

Debatten om uassisterte hjemmefødsler har pågått en stund, med flere kronikker og motkronikker publisert i norske medier. I oktober og november 2025 skrev barnelegeforeningens leder Thomas Möller og Katrine Engen en kronikk der de advarte mot påstander om at nyfødte kan vente opptil 10 minutter med å puste uten at det er farlig. Påstandene kom fra representanter for Frifødselsnettverket som har vært aktive i mediedebatter og podkaster.

- Det ble sagt i en podkast om fri fødsler at man hadde oppfattet at det kunne være normalt at et nyfødt barn ikke puster eller skriker før etter 10 minutter. Som barneleger mente vi dette var helt nødvendig å tilbakevise, også etisk sett. Dette er ikke bare feil, det er farlig, sier Engen.

Hvorfor kan uassisterte hjemmefødsler være farlige?

Ifølge medisinsk fagkunnskap er fødsel en naturlig prosess, men den kan også raskt bli en akuttmedisinsk hendelse. Selv friske kvinner med normale svangerskap kan oppleve komplikasjoner som krever umiddelbar hjelp.

- Mellom 6 og 10 prosent av alle nyfødte født til termin eller lett prematurt trenger en form for pustestøtte, og for noen kommer dette helt uventet. Uten tilgang til kompetent helsepersonell risikerer disse barna alvorlige skader eller død. En nyfødt som ikke får oksygen, har en betydelig risiko for hjerneskade eller død. Tilgangen til helsehjelp er avgjørende, forklarer Engen.

Historisk sett har Norge lykkes med å redusere både mødre- og barnedødelighet ved fødsel. Landet har i dag en av verdens laveste barne- og mødredødelighet ved fødsel, takket være et godt utbygd helsevesen og høy kompetanse blant helsepersonell.

Etiske og juridiske dilemmaer: Hvem har ansvaret?

Debatten om uassistert hjemmefødsel reiser også spørsmål om barnets rettigheter. I dagens lovverk har barnet først selvstendig rett til helsehjelp fra det øyeblikket det er født. Ved å velge en uassistert hjemmefødsel, fratas barnet denne retten.

- Et nyfødt barn kan ikke velge selv. Når man velger å føde uten helsepersonell, settes barnet i en potensielt livsfarlig situasjon, sier Engen.

Barnelegen mener at forbud og straff ikke er løsningen på problemet. I stedet bør fokuset være på å bygge tillit til fødselsomsorgen og sikre at kvinner får tilgang til pålitelig informasjon. Engen understreker at hun tror kvinner som velger uassisterte hjemmefødsler, gjør det i tro på at de tar et godt valg for seg selv og barnet sitt, men at valget ikke er trygt.

Da det kunne ha gått galt

For å illustrere risikoen ved uassisterte hjemmefødsler, deler reporteren i saken sine personlige erfaringer. Dersom ikke moren hennes hadde født henne på sykehus, hadde hun ikke overlevd, fordi hun måtte bli tatt ut med tang. Da reporteren fødte sitt første barn, mistet hun så mye blod at hun trengte blodoverføring, og da hennes andre barn ble født, var han blitt helt blå av oksygenmangel og måtte ha pustehjelp. Alt dette kunne ha endt veldig dramatisk dersom de ikke hadde vært på sykehus.  

Trygg fødselsomsorg må sikres

Trygg fødselsomsorg handler ikke bare om selve fødselen, men også om oppfølgingen i timene og dagene etterpå. De siste årene har det kommet flere historier fra kvinner som har hatt dårlige opplevelser i fødsels- og barselomsorgen, og dette må tas på alvor.

- Det er et politisk ansvar å styrke barselomsorgen. Kvinner skal ikke bare føde trygt, de skal også oppleve fødselen som trygg. Det krever høy kompetanse, men også tilstrekkelig ressurser, sier Engen.

- Samtidig må helsevesenet jobbe for å bygge tillit blant gravide, spesielt de som er redde for å føde. I Østfold finnes for eksempel samtaletilbudet «Morgenrøden» for gravide med fødselsangst og tidligere traumatiske opplevelser i forbindelse med fødsel. Vi har også utreisesamtale ved fødsel, sier klinikksjef Eirin Paulsen, klinikk for kvinne-barn ved Sykehuset Østfold. 

Det går også an å forhøre seg med den kommunale jordmortjenesten om hvilke tilbud som finnes.

- Det finnes gode tilbud for dem som er redde eller har hatt en dramatisk fødsel. Men vi må bli bedre på å informere om dem, slik at kvinnene vet hvor de kan henvende seg. Noen kvinner har hatt vonde og vanskelige opplevelser tidligere i livet. Uansett hva bakgrunnen måtte være, er noen så redde for å føde at det går utover fysisk eller mental helse i svangerskapet. For dem kan den feilinformasjonen som spres være ekstra alvorlig. Jeg tror ingen blir mindre redd av trusler, tvang eller straff, men av trygghet og tillit, sier Engen. 

Tillit, informasjon og politisk handling

Tillit til fødsels- og barselomsorgen er nøkkelen til å motvirke spredningen av farlig desinformasjon. De som sprer informasjon om uassisterte hjemmefødsler, må også ta et etisk ansvar for konsekvensene av det de formidler.

- Vi tror oppriktig at kvinnene vil det beste for barna sine. Men valgene må tas basert på god, etterrettelig og trygg informasjon. Den får man fra offentlige helsemyndigheter i Norge, sier Engen.

For å sikre en trygg start på livet for alle barn, uavhengig av sosial bakgrunn, må politikerne ta ansvar. Dette gjelder ressurser til fødsels- og barselomsorgen. Norge har kommet langt, men utfordringene er fortsatt reelle.

- En utrygg fødsel og barseltid kan påvirke både samspill og familiens opplevelse av denne tiden. Det kan ha konsekvenser for hvordan de får det videre, sier Engen.

For å sikre trygge fødsler og en god start på livet for alle barn, må Norge fortsette å investere i barselomsorgen. Dette krever politisk vilje, ressurser og ikke minst tillit mellom helsevesenet og de som skal føde. Veien videre handler om å kombinere medisinsk trygghet med respekt for kvinners autonomi, uten å sette liv på spill.

Morgenrøden - Sykehuset Østfold HF

Fødsel og barsel - Sykehuset Østfold HF