Rusavhengighet og personlighetsvansker bør behandles samtidig

Teamet jobber i avdeling for rus og avhengighetsbehandling som har ansvar for tjenester innenfor fagområdet tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i sykehuset, og de behandler alle typer rusavhengighet. Avdelingen består av to døgnavdelinger som er lokalisert i Sykehuset Østfold Moss, i tillegg til fem TSB-poliklinikker lokalisert i Askim, Fredrikstad, Halden, Moss og Sarpsborg.  

- I TSB behandler vi alle typer rus- og avhengighetslidelser, fra avhengighet av kjemiske stoffer som kokain og alkohol til for eksempel spillavhengighet. Rusavhengighet er en kompleks sykdom som ofte henger sammen med andre sykdommer. Derfor er TSB en del av spesialisthelsetjenesten. Flere pasienter kommer tilbake gjentatte ganger for behandling i TSB, for dette kan virkelig være langvarig sykdom, sier Ella Lykke, psykolog, poliklinikk for rus- og avhengighetsbehandling i Moss. 

Utfordringer med personligheten 

Det viser seg at en del av pasientene som får behandling av ruslidelser, også sliter med ulike utfordringer med personligheten sin.  

- Tidligere har vi behandlet ruslidelser og personlighetsforstyrrelse hver for seg, men vi ser at det ikke har hatt nok effekt. Derfor meldte det seg et behov for å finne en behandlingsform der vi kunne se på både ruslidelse og personlighetsvansker samtidig, sier Marte Ramby Grøstad, psykologspesialist, poliklinikk for rus- og avhengighetsbehandling i Moss. 

Rus og personlighetsvansker er to tilstander som er tett bundet sammen. Personlighetsproblemer har ofte en sterk påvirkning på utvikling og opprettholdelse av ruslidelse, og personlighetsproblematikk gir økt risiko for tilbakefall. Samtidig er det viktig å ta aktiv stilling til rusproblematikken, fordi den også har sin egen dynamikk. Det er av stor betydning å se og finne felles forståelse av begge problemområdene for å kunne gi god og effektiv behandling. 

Alle har en personlighet 

Personlighet er noe vi alle har, og ingen av oss har en totalt uforstyrret personlighet. Det er først når vanskene blir såpass store at vi ikke greier å leve et godt liv med oss selv og våre relasjoner, at det kan dreie seg om en personlighetsforstyrrelse.  

- Det handler om ulike problemer med identitet, selvfølelse og regulering av følelsene. Det kan også være vanskeligheter med å fungere sammen med andre, forstå andres perspektiver og det å knytte seg til andre, sier Grøstad.   

De fleste personlighetsforstyrrelser starter i ungdomsårene og fortsetter inn i voksen alder.  

Ledelsen så behov for ny behandlingsform 

Behandling av personlighetsforstyrrelser foregår oftest i psykisk helsevern. Når personlighetsvansker og rusmiddelavhengighet forekommer samtidig, er det behov for et særskilt tilbud som retter seg mot begge problemstillingene samtidig. Og det er her dette behandlingstiltaket kommer inn. 

- Vi har en leder som nettopp så behovet for å få til en ny behandlingsform for pasienter med samtidige rus- og personlighetsproblemer. Og da er mentaliseringsbasert terapi (MBT) en behandlingsform som anbefales. Marte og jeg ble sendt på kurs for å lære oss MBT både for individual- og gruppebehandling, sier Lykke. 

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) om følelser, tanker og relasjoner 

MBT handler om å bli bedre til å forstå egne og andres tanker og følelser. Det innebærer også å lære seg å regulere egne følelser, og bli bedre til å forstå hva som skjer mellom mennesker.  

- Ikke minst handler MBT om å få det bedre i relasjonene vi har med andre mennesker. Målet er at vi skal kunne få det bedre i de nære forholdene rundt oss og måten vi samarbeider med andre på, sier Grøstad.  

- Vi ser at pasienter ofte kan bruke rus for å regulere smertefulle indre tilstander. I helsevesenet har man kanskje vært redd for å snakke med pasientene om rus, men vi ser viktigheten av å snakke direkte om rus. For mange har rus vært en naturlig måte å regulere seg på, sier Lykke.  

Fra to behandlere til et helt team 

Grøstad og Lykke startet den første gruppebehandlingen i 2023, men det var sårbart når de bare var to som sto for tilbudet.  

- Det var faglig riktig å starte opp da, men måten vi jobber på har utviklet seg over tid. Blant annet så vi at det var viktig å justere slik at behandlingen individuelt og i gruppe, bruker samme metoder og språk, sier Grøstad.  

- Vi startet i det små, men etter hvert forsto vi at dette arbeidet måtte gjøres grundig, noe som krevde nok tid og ressurser. Og det var mange pasienter som ønsker denne behandlingen. Behovet for å øke kapasiteten oppsto, og det førte til dannelse av et MBT-team. 

MBT-teamet består av et utvalg medarbeidere fra alle fem TSB-poliklinikker i fylket, for tilbudet skal gis uavhengig av hvor pasienten bor. Behandlingen er kommet i gang ved TSB Moss, og snart oppe og går i TSB Askim. MBT-satsningen er forankret godt både hos ledelsen i sykehuset og hos fagpersonene som deltar. 

En ettertraktet dobbeltkompetanse 

Med MBT-teamet har sykehuset nå fått fagpersoner som jobber samtidig med rusproblemer og personlighetsvansker. Dette er en dobbeltkompetanse som TSB er gode på. 

- Denne dobbeltkompetansen er spesielt nyttig i måten vi utreder og kartlegger på, vi får en felles problemforståelse sammen med pasienten. Pasienten føler seg sett og ivaretatt som et helt menneske, sier Grøstad.

Foreløpig er Sykehuset Østfoldet av få steder i landet som tilbyr denne formen for langvarig og strukturert personlighetsfokusert behandling i rusfeltet. MBT-teamet i Østfold er invitert til å holde workshop på konferanse om rusbehandling, personlighetsvansker og MBT i 2026. Flere sykehus har tatt kontakt for å høre om mulighet for undervisning i dobbeltkompetansen. Grøstad underviser også legene i Sykehuset Østfold som spesialiserer seg innen rus og avhengighetsmedisin. 

Møter indre kaos med ytre struktur 

Pasientene som er aktuelle for behandlingen MBT-teamet tilbyr, har ofte hatt kontakt med mange deler av sykehuset tidligere. De kan flere ganger ha vært innlagt i somatikken, i psykisk helsevern og i TSB døgnavdeling.  

- Når vi sier til pasientene at vi skal møtes to ganger i uka i ett til tre år, så kan det gi dem et perspektiv som demper kaos. Vi møter pasientenes indre kaos med å gi dem en tydelig, ytre og langvarig struktur på behandlingen. Pasientene føler at de kan slutte å kjempe om plassen sin. Dette kan igjen dempe behovet for døgnopphold og akutte tiltak, sier Lykke.  

Nøkkelen til endring er å eie problemet selv 

Det å måtte endre på noe i livet kan både være ekstremt vanskelig og til tider føles håpløst. Dessuten er det ikke alltid man er klar over at problemene går an å endre på.  

- Derfor er vi gode til å ufarliggjøre dette med personlighetsproblemer. For det er ganske vanlig å ha utfordringer i personligheten. Og det kan også føre til at man har en fastlåst tenkning. Det er et helt spekter av personlighetsvansker, og det er et stigmatisert tema, sier Lykke.  

- Vi har fokus på å normalisere temaet og lage allianser. Senke stigmaet. Det kan dessverre være en del misoppfatninger om hva personlighetsforstyrrelse er. Det kan gjøre at noen synes det er skumlere å få diagnosen personlighetsforstyrrelse enn for eksempel traumelidelse. Det er synd. Nøkkelen er å få en felles forståelse hvor pasienten kjenner seg igjen, å kjenne at man kan eie problemet og å vite at man kan få det bedre. Det finnes god behandling, sier Grøstad.  

Dersom du tenker at denne formen for behandling kan være aktuell for deg, ta kontakt med fastlegen eller din nærmeste TSB-poliklinikk.  

Rusbehandling - Sykehuset Østfold HF 

Mentaliseringsbasert terapi (MBT) - Sykehuset Østfold HF 

Mentaliseringbasert terapi i rusbehandling - Personlighetsmysteriet | Podcast on Spotify 

Institutt for Mentalisering – Utdanning og Sertifisering innen Mentaliseringsbasert Terapi