Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Mange føler seg veldig alene med overvekten sin

- For å motvirke ensomheten mange med sykelig overvekt opplever, har overvektspoliklinikken kurs i grupper slik at pasientene skal få møte andre med samme sykdom, sier Kristin Søfteland Sandvei, kursleder og klinisk ernæringsfysiolog.

Christine Mathiesen
Publisert 01.09.2025
Sist oppdatert 04.09.2025
- Å behandle overvekt handler om livsstilsendring som må jobbes med resten av livet, sier Kristin Søfteland Sandvei.
- Å behandle overvekt handler om livsstilsendring som må jobbes med resten av livet, sier Kristin Søfteland Sandvei.
- Sykelig overvekt er en sammensatt sykdom med mange faktorer som virker inn. Mange med denne sykdommen har gått med store belastninger over lenger tid. Aller først trenger vi å anerkjenne at sykelig overvekt virkelig er en sykdom. Det er mye stigmatisering ute i samfunnet som flere av pasientene kjenner på, sier Ann Kristin Olavesen, kursleder og brukerrepresentant.  
 
Alle pasienter som henvises til overvektspoliklinikken i sykehuset anbefales å delta på “Gruppebehandling for livsstilsendring”. Overvektspoliklinikken tar kun imot pasienter som har sykelig overvekt, det vil si BMI > 40 eller BMI > 35 med en vektrelatert følgesykdom. Gruppebehandlingen er en del av all pasient- og pårørendeopplæring som foregår i sykehuset, og er obligatorisk for dem som ønsker kirurgisk behandling for sin overvekt.  
 
- Det finnes ingen rask løsning for å behandle overvekt. Det handler om en livsstilsendring som må jobbes med resten av livet, sier Sandvei.

Fellesskapet er viktig 

Å få vite og erfare at en ikke er alene med sine problemer og tanker, er nettopp en vesentlig årsak til at overvektspoliklinikken har denne livsstilsbehandlingen i grupper.  
 
- Vi samler pasientene i grupper på rundt 20 personer. De møtes 10 ganger i løpet av 9 uker, cirka tre timer hver gang. Vi er to kursledere: en fast brukerrepresentant og en fagperson, enten klinisk ernæringsfysiolog eller sykepleier. Når vi starter en ny gruppe, jobber vi mye med å skape trygghet i gruppa for å få til et godt fellesskap, sier Sandvei. 

Variert innhold 

Gruppebehandlingen er variert og tverrfaglig med mange faggrupper innom. 
 
- Fordi sykelig overvekt sjelden skyldes bare én årsak, men er svært sammensatt, må gruppebehandlingen inneholde mange ulike temaer. Vi snakker om mat og næringsstoffer, ressurser, søvn og stress. En av våre fysioterapeuter forteller om fysisk aktivitet og motivasjon. Psykologen snakker om mat og følelser, og sykepleier forteller om helsegevinster ved vektreduksjon, sier Sandvei.  
 
- Vi har også en felles informasjonsdag for alle deltakerne i gruppene. Der får de informasjon om de ulike behandlingsmetodene for overvekt ved kirurg og medisinsk lege. Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) informerer om rus- og avhengighetsproblematikk som kan forekomme etter bariatrisk kirurgi, sier Sandvei. 
 
“Gruppebehandling for livsstilsendring” utvikles, arrangeres og evalueres i et likeverdig samarbeid mellom fagpersoner, deltakere og brukerrepresentanter. 
 

Sykelig overvekt

Ofte brukes begrepet BMI (body mass index) for vurdering om en persons vekt er normal, for lav eller for høy. Det som er normal vekt varierer blant annet med alder og etnisk bakgrunn. Noen har høyere vekt enn gjennomsnittet grunnet stor muskelmasse, noen på grunn av stor fettmasse. Begrepet overvekt brukes ved vektøkning på grunn av stor fettmasse.

Sykelig overvekt defineres som BMI ≥ 40 eller BMI ≥ 35 med vektrelatert tilleggssykdom. 

Overspisningslidelse må behandles først 

Overspisningslidelse er med i sykdomsbildet for en del pasienter. Overspisingslidelse er den vanligste spiseforstyrrelsen og kjennetegnes av kontrolltap rundt mat. Mat kan for noen bli en mestringsstrategi for å håndtere hverdagen, vanskelige følelser og tanker. Trangen til å spise kan bli så sterk at man spiser langt forbi metthetspunktet til tross for kvalme og ubehag.  (Overspisningslidelse
 
- Når vi tar inn en ny pasient på overvektspoliklinikken, kartlegger vi alltid for å se om pasienten har en overspisningslidelse. Hvis vi tror det, blir pasienten gitt tid hos psykolog på vår poliklinikk. Det nytter ikke å begynne å snakke om kosthold, trening og vektreduksjon, hvis ikke overspisningslidelsen blir tatt tak i og blir behandlet først, sier Sandvei. 

Kjenner det selv på kroppen 

En vesentlig del av “Gruppebehandling for livsstilsendring” er at flere brukerrepresentanter er innom og forteller om egne erfaringer. De kjenner selv på kroppen hvordan det er å leve med sykelig overvekt. Totalt åtte brukere er innom hver gruppe og forteller sine historier. 
 
Kursholder og brukerrepresentant Olavesen er fast ansatt ved overvektspoliklinikken i 40 prosent stilling og bidrar i gruppene med egne erfaringer.   
 
- I "Gruppebehandling for livsstilsendring" presenterer jeg sammen med kursleder de ulike temaene. Jeg er også med på å utforme, evaluere og forbedre gruppebehandlingen. Den første dagen i hver ny gruppe forteller jeg min historie, og jeg deler også mine erfaringer underveis i behandlingen, sier Olavesen. 
 
- Jeg har en spennende og givende jobb. Det å få å være med på å se hvor god utvikling mange av pasientene har gjennom behandlingsperioden er veldig rørende og flott, sier Olavesen. 
 
- Hver eneste dag jobber jeg selv med dette. Det er mange valg som skal tas i løpet av en dag, og det er ikke alltid like enkelt å ta de valgene som er til det beste for meg, sier hun.  
 
Olavesen er kontaktperson mellom sykehuset og alle brukerrepresentantene som er tilknyttet overvektspoliklinikken. Hun lager avtaler med hvem som skal delta når og på hvilke kurs.  
 
"Jeg fikk mange nye innspill og motivasjon til videre innsats. Det var veldig interessant å høre brukerrepresentantenes historier, om veien de har hatt og om hvordan de stadig jobber med sin livsstilsendring!"
Tidligere deltaker 

Endring må til  

Uansett hva som er årsaken til at den enkelte har fått sykelig overvekt, må det gjøres noen endringer for å kunne bli friskere.  
 
- For de aller fleste handler det om å bli bevisst egen livsstil og å gjøre endringer i denne. En rød tråd gjennom hele kurset er dermed at vi sammen jobber med å få til endringer, og til dette bruker vi et verktøy som heter handlingsplan, sier Sandvei.  
 
Handlingsplanen gjør det mulig å sette opp smarte mål som deltakeren selv ønsker å nå.  
 
- Vi ber hver enkelt om å sette seg mål, og så skrive det på handlingsplanen. Deltakerne skal også skrive opp hva og hvordan de skal gjøre noe for å nå målet sitt. Når vi møtes neste kursdag, så har vi en runde der hver enkelt har mulighet til å fortelle hvordan det gikk med handlingsplanen. Når deltakerne forteller om planene sine, blir det til inspirasjon for de andre i gruppa. Flere sier de blir ivrige på å få til endringer når de hører hvordan andre gjør ting, forteller Sandvei.  
 
"Det har gitt meg en bedre og bredere forståelse av hvordan kroppen fungerer og hva jeg kan gjøre for å nå målet mitt. Jeg har lært og forstått viktigheten av å sette realistiske mål. Jeg har lært at det er viktig å klappe seg selv på skuldra og lete etter de tingene som jeg gjør bra."
Tidligere deltaker

Mat og næringsstoffer 

Et naturlig tema i kurset er mat og næringsstoffer. Deltakerne blir delt inn i mindre grupper og jobber med å lære seg å lese varedeklarasjoner og sammenlikne matvareinnhold.  
 
- Å kunne forstå varedeklarasjoner på matvarene i butikken, er viktig for å kunne ta bedre valg. Det å kunne vite fordelingen av kalorier, karbohydrater, sukker, fett og proteiner i en matvare, og så sammenlikne den med et annet produkt, kan utgjøre stor forskjell. Ta for eksempel et pålegg som salami. Vanlig salami inneholder 37 prosent fett, mens den magre varianten bare inneholder 9 prosent. Da blir det mye fett og kalorier å spare dersom man velger litt smartere, sier Sandvei.  

Søvn og stress 

Kvaliteten på søvnen og hvor mye stress en person opplever i hverdagen, kan også innvirke på vekta.  
 
- Jeg har blitt mye mer oppmerksom på hvor viktig det er å ha god søvnhygiene. Det forsøker jeg å ha daglig fokus på. Om jeg opplever mye stress som påvirker meg negativt, innvirker det på søvnkvaliteten min som da blir dårligere, sier Olavesen.  
KI generert illustrasjon av stress skuffer
Deltakerne lærer seg å bruke det som kaller “stress-skuffer”. Der kan de sortere ulike stressfaktorer som de har i fire, forskjellige skuffer.
- I den første skuffen kan du legge det du må gjøre noe med nå. Skuff nummer to får inneholde det som kan vente til et annet tidspunkt. I skuff nummer tre legger du hva du må be om hjelp til, og i den siste skuffen kan du sortere inn det du må akseptere at du ikke får gjort noe med, sier Sandvei.  
 
- Å sortere ut bekymringer og stress på denne måten i ulike skuffer, hjelper med å få oversikt. Mange opplever da at det blir lettere å finne ut hva som haster og stresser mest. Dessuten spør vi deltakerne hva de generelt gjør for å redusere stress, og kanskje andre i gruppa kan få tips og lære av det.  

Hva kan være utfordrende for pasientene? 

- Som kursledere er vi opptatt av at alle skal føle seg trygge. Fellesskapet som oppstår i gruppa er ofte veldig bra, sier Sandvei.
- Som kursledere er vi opptatt av at alle skal føle seg trygge. Fellesskapet som oppstår i gruppa er ofte veldig bra, sier Sandvei.
- Mange av pasientene er spente den første dagen. Noen gruer seg til å være sammen med andre i en gruppe. Andre er tilbakeholdne og ønsker ikke å ta ordet eller å dele erfaringer. Etter hvert som deltakerne blir litt kjent, opplever de fleste at det er greit å dele. Vi som kursledere er opptatt av at alle skal føle seg trygge i gruppebehandlingen. Derfor er det er viktig at taushetsplikten overholdes, og det som sies i gruppa, skal bli i gruppa. Det er også helt opp til hver enkelt hvor mye han eller hun vil dele om seg selv og sine erfaringer, sier Olavesen. 
 
Fellesskapet som oppstår i gruppa, er oftest veldig bra. Noen får seg nye venner for livet. 
 
"Meget god bevisstgjøring, godt fellesskap i gruppa. Fint å vite at man ikke er alene med problemene."
Tidligere deltaker

Digital hjemmeoppfølging sikrer tettere oppfølging 

Så lenge pasientene går til behandling ved overvektspoliklinikken, bruker de også det digitale verktøyet Nimble som oppfølging hjemme. Der får pasientene beskjed om å sende inn ukentlig vektregistrering, og de kan også sende inn spørsmål til behandlerne.  
 
- Det er over tre år siden vi begynte med Nimble. Pasientene er veldig fornøyde med dette, de får en tettere oppfølging enn det vi hadde mulighet til før, sier Sandvei. 
 
Hittil har totalt 204 grupper vært arrangert, og dermed har cirka 4000 pasienter deltatt på dette tilbudet siden oppstarten i 2007.  
 
Når kurset er gjennomført, fyller deltakerne ut et skjema for behandlingsønske i Nimble. De som ønsker kirurgi, blir satt opp i et eget løp for det. Etter kurset har Sandvei en individuell samtale med hver deltaker for å planlegge veien videre for deltakeren. 

Fint å kunne følge deltakernes utvikling 

- Det er fint å kunne møte pasientene litt oftere, for da blir vi bedre kjent og jeg får følge med på utviklingen deres. Og jeg ser nytten av det de har lært i gruppebehandlingen, både når det gjelder kunnskap og det å møte andre i samme situasjon. Mange føler seg veldig alene med sin overvekt. På kurset får de møte andre i samme situasjon, og har mulighet til å knytte nye kontakter, sier Sandvei.  
 
- Jeg blir rørt og takknemlig når pasienter forteller at de har hatt stor nytte av "Gruppebehandling for livsstilsendring" selv om de gruet seg så mye første dagen at de vurderte å ikke komme. Det at de følte seg sett og opplevde tilhørighet, var avgjørende for at de fortsatte, sier Olavesen. 

Livsstilsendring hele livet 

- Jeg ber deltakerne minne seg selv på å ikke glemme endringene som de har fått til underveis. Vi kan alle bli for fokusert på å bare se framover og ønske å få til mer, og når vi ikke lykkes med det, så blir vi skuffet. Da er det viktig å minne oss selv på det vi har fått til. 
 
- Vi håper at deltakerne tar med seg verktøyene vi gir og bruker dem videre når de er ferdig i behandlingen hos oss. Målet er ikke å oppnå en normal BMI, men en bedre helse, avslutter Sandvei. 
 
Dersom du har sykelig overvekt og ønsker behandling, kan du snakke med fastlegen din og be om henvisning til overvektspoliklinikken i Sykehuset Østfold.
 
"Mye nyttig informasjon som blant annet satte i gang nye tanker og ga motivasjon. Var også fint å kunne føle seg hørt og sett, og møte helsepersonell som ikke ser ned på deg på grunn av overvekten."
Tidligere deltaker

Temasider