Internasjonal dag for kliniske studier

​I dag 20. mai markeres den internasjonale dagen for kliniske studier. Målet med kliniske studier, eller utprøvende behandling, er å få økt kunnskap om sykdommer, hvilke typer behandling som kan gis, og hvilken behandling som er den beste.

- I løpet av 2024 fikk mer enn 500 østfoldinger mulighet til å delta i omtrent 30 ulike kliniske studier. Målet er at vi skal fortsette å øke antall pasienter som får tilbud om å delta, hvert år framover. Dette er et viktig satsningsområde som betyr mye for pasientene våre, sier Ghanima.

Rask utvikling

- Utviklingen av nye og bedre legemidler og medisinsk utstyr går raskt. Kliniske studier er helt nødvendige for at legemidler og utstyr skal kunne kvalitetssikres og godkjennes til å bli tilgjengelige på markedet, sier han.  

Det er et nasjonalt mål at forskning skal være en integrert del av behandling i Norge, og kliniske studier gjøres ved mange sykehus. Noen av dem er Sykehuset Østfold ansvarlig for, andre ledes av andre sykehus. Oftest er studiene samarbeidsprosjekter hvor flere sykehus deltar.

Starter ny klinisk studie

Forskningssjefen i Sykehuset Østfold, som også er professor og overlege i hematologi, er en av forskerne som har fått forskningsmidler for å bedre behandlingen av pasienter. Hans nye kliniske behandlingsstudie, Holistic, skal nå starte opp.

- Resultatene i dette prosjektet kan ha stor påvirkning på retningslinjene ved behandling av pasienter med Immunologisk trombocytopeni (ITP), sier han.

Immunologisk trombocytopeni (ITP) er en autoimmun sykdom karakterisert ved at en pasient har et lavt antall blodplater. Blodplater er viktig for koagulasjon av blodet og redusert antall blodplater kan gi økt blødningsrisiko. Det kan variere fra milde hud- og/eller slimhinneblødninger, til mer alvorlige blødninger i fordøyelseskanalen og sentralnervesystemet.

- Immunologisk trombocytopeni er en sykdom som påvirker 3 per 100 000 nordmenn hvert år og behandling av sykdommen starter når blodplateantallet er for lavt til å forhindre blødning, sier han.

Skal sammenligne behandlinger

Først behandles disse pasienter med kortikosteroider som demper kroppens immunreaksjoner, men på grunn av utilstrekkelig respons trenger 80 prosent av pasientene også annen behandling, såkalt andrelinjebehandling, for å øke blodplateproduksjonen. De mest brukte andrelinjebehandlingene er trombopoietin reseptor agonist (TPO-RA) og anti-CD20, rituximab. Det finnes ingen studier som sammenligner disse to behandlingene, og ingen klare retningslinjer om det foretrukne valget.

- Å velge andrelinjebehandling er en av hovedutfordringene ved behandling av ITP. Dette forskningsprosjektet skal gjennom en nasjonal studie sammenligne disse to behandlingene for å undersøke hvilken som er best for pasienter med immunologisk trombocytopeni, sier Ghanima.

Samtidig ønsker prosjektet å søke etter prognostiske biomarkører som kan bidra til personlig behandling av pasientene.

- Resultatene vil fylle viktige kunnskapshull og forventes å ha stor innvirkning på klinisk praksis. Samlet sett vil prosjektet bidra til best mulig pasientbehandling, sier Ghanima.

Stort spenn i studier

Det finnes en rekke ulike kliniske studier i Norge, både innen somatikk (fysisk helse) og psykisk helsevern. For at en pasient skal bli vurdert som deltaker i en klinisk studie, må vanligvis behandlende lege sende en forespørsel til det sykehuset som er ansvarlig for studien. Pasienten må også passe inn i de kriteriene som forskerne har satt for å velge ut pasienter til sine studier. Disse kriteriene kan for eksempel være:

• diagnose
• alder
• prøveresultater, som blodprøveverdier
• tidligere sykdommer
• nåværende medisiner

Slike kriterier er viktige for pasientens sikkerhet, og for å sikre at dataene og resultatene som samles inn er sammenlignbare og kan gi svar på de spørsmålene som blir stilt i studien.