Hjertets elektrikere – tett på livsviktig oppfølging
Administrerende direktør Helge Stene-Johansen fortsetter sin hospitering ved Sykehuset Østfold. Denne gangen gikk turen til hjertepoliklinikken og synkopepoliklinikken på Kalnes, der avansert teknologi og spesialisert kompetanse gir økt trygghet for pasienter med hjerterytmeforstyrrelser.
En arbeidshverdag tett på hjertets rytme
På synkopepoliklinikken, som er en del av hjertepoliklinikken, møter vi sykepleierne Mats Åhrström, Lotte Bossum Brimsholm og Andreas Hattestad. Alle tre er spesialutdannet pacemaker- og ICD-teknikere, og jobber daglig med pasienter som er avhengige av teknologi for å sikre stabil hjerterytme.
Synkopepoliklinikken ved Sykehuset Østfold ble etablert i 2012 som den første i sitt slag i Norge.
Her utredes pasienter som opplever synkope – det vil si besvimelser uten kjent årsak. Tilstanden kan skyldes flere forhold, blant annet hjerterytmeforstyrrelser, blodtrykksfall eller nevrologiske mekanismer.
Ved poliklinikken jobber teamet systematisk for å finne årsaken. Når pasienten kommer til en samtale gjennomgås sykdomshistorien grundig, hendelsesforløp kartlegges og det gjøres nødvendige undersøkelser. Deretter legges det en plan for videre oppfølging.
– Mange av pasientene har gått lenge uten svar. Når de kommer hit, møter de et tverrfaglig og strukturert tilbud som ser hele bildet, sier Lotte Brimsholm, spesialsykepleier.
Lotte Brimsholm forklarer Helge Stene-Johansen hvordan en utredning på synkopepoliklinikken foregår, og hva hun spør pasienten om ved gjennomgang av hendelsesforløpet ved besvimelse.
Helge Stene-Johansen var med på mottak av en pasient med gjentatte besvimelser.
– Det gjør inntrykk å se hvordan dere jobber helhetlig for å finne årsaken. Dette handler ikke bare om diagnostikk, men om å gi pasientene trygghet og kontroll i eget liv, sier Stene-Johansen.
Flere av pasientene som følges opp på synkopepoliklinikken har etter utredning fått pacemaker, implanterbar hjertestarter (ICD) eller hjerterytmeovervåker (ILR). Disse følges opp med jevnlige kontroller og med digital hjemmeoppfølging.
– Jeg blir imponert over hvor spesialisert kompetansen er her. Dette er et fagfelt der teknologi og klinisk vurdering smelter sammen, og hvor de små justeringene kan ha stor betydning for pasientenes liv, sier Stene-Johansen.
Trygghet gjennom digital hjemmeoppfølging
Helge Stene-Johansen deltok på digital hjemmeoppfølging av pasienter sammen med Mats Åhrström. Om lag 950 pasienter følges opp digitalt, og hver dag gjennomgås varsel og alarm fra pasientenes enheter. Varslene gir oversikt over hendelser og fagpersonell vurderer hva som krever videre oppfølging.
– Pasientene vet at vi følger med på hjertedataene deres hver dag. De får beskjed hvis det er noe, ellers ikke. Det gir en trygghet i hverdagen, og mange slipper å bekymre seg unødig, sier Åhrström.
Oppfølgingen krever høy teknisk kompetanse. Ulike leverandører og systemer gjør at sykepleierne må beherske flere plattformer samtidig.
– Det er fint å se hvordan dere håndterer både teknologien og pasientene med så stor trygghet. Dette er fremtidens måte å følge opp kroniske pasienter på, sier Stene-Johansen.
Små inngrep kan gi store svar
En viktig del av arbeidet er bruk av implanterbare hjerterytmeovervåkere, såkalte ILR-er. Direktøren fikk være med da en pasient skulle få innsatt en slik enhet.
ILR-en er en liten sensor som legges under huden, og som registrerer eventuell rytmeforsyrrelse (arytmi) over lang tid, opp mot ca tre år. Den er særlig nyttig for pasienter med sjeldne symptomer, som besvimelser eller uregelmessig hjerterytme som er vanskelig å fange opp ved korte undersøkelser.
Dersom pasienten oppdager symptomer, kan vedkommende aktivere ILRen via appen sin på telefonen eller fjernkontroll, som da automatisk sender EKG registrering til sykehuset både i minuttene før og etter aktivering. Dermed får Mats Åhrström og hans kollegaer innsikt i hjerterytmen både før, under og etter symptomet oppsto, og kan behandle pasienten på best mulig måte videre.
– Dette er et godt eksempel på hvordan små inngrep kan gi oss svar på kompliserte problemstillinger. For pasientene kan det bety at de endelig får en forklaring på symptomer de har hatt lenge, sier Helge Stene-Johansen.
Justerer hjertet med teknologi
I løpet av dagen deltok Stene-Johansen også på kontroll av en pasient som hadde fått ny pacemaker tidligere samme dag.
Ved hjelp av en mobil enhet (programmerere) kan teknikere eller kardiolog lese av informasjon fra og justere pacemakeren direkte.
– Jeg synes fortsatt det er fantastisk at man kan stille inn hjertet via en maskin, sier Mats Åhrström.
Kontrollen sikrer at pacemakeren fungerer optimalt og er tilpasset pasientens behov etter inngrepet.
Viktig vurdering før MR
En annen pasient med pacemaker skulle til MR-undersøkelse. Ved en MR-undersøkelse ligger pasienten i et magnetfelt, og gjenstander av metall kan bli påvirket av det kraftige magnetfeltet. Da må det i forkant gjøres en grundig vurdering av pacemaker og pacemakerledninger, pasientens tilstand og nødvendighet av undersøkelsen.
I dag er i stort sett alle enheter er kompatible med MR Man må justere på innstillingene på pacemakeren eller ICD, eller den skrus av, før undersøkelsen, og deretter tilbake igjen.
Læring og stolthet
-Gjennom digital oppfølging, innovative løsninger og høy fagkompetanse bidrar hjertepoliklinikken og synkopepoliklinikken til bedre pasientforløp, og økt trygghet for en pasientgruppe som ofte lever med hjerteproblematikk, sier Helge Stene-Johansen.
Jeg sitter igjen med stor respekt for jobben som gjøres her. Det er avansert, presist og samtidig veldig pasientnært med gode samtaler med pasientene. Dette er tjenester vi skal være stolte av, avslutter Stene-Johansen.