Vil korte ned ventetidene med digital pasientoppfølging

Det er stor etterspørsel etter kompetansen til Liv Mei Trang Hermundsplass ved øyeavdelingen. Som ortoptist har hun en spesialisert rolle i utredning og behandling av pasienter med blant annet skjeling og dobbeltsyn.

Pasientene hennes er i alle aldre, fra spedbarn til eldre. Noen har hatt skjeling siden barndommen. Andre har utviklet dobbeltsyn etter hjerneslag, skader eller som følge av nevrologiske sykdommer.

– Dobbeltsyn kan være svært belastende. Noen kan ikke kjøre bil, de får hodepine og blir veldig slitne. Enkelte er også sykmeldt fordi de ikke klarer å fungere i jobben, forteller Hermundsplass.

En spesialist på hvordan øynene samarbeider

En ortoptist undersøker hvordan øynene beveger seg og samarbeider, og vurderer blant annet synsutvikling, skjeling og dobbeltsyn.

Hos barn handler arbeidet ofte om å oppdage og følge opp avvik i synsutviklingen. Hos voksne kan dobbeltsyn være et symptom på sykdom eller skade som påvirker nervene og musklene som styrer øynene.

– Vi må legge sammen mange brikker for å forstå hva som er årsaken til problemet, og hvilken behandling som vil hjelpe, forklarer Hermundsplass.

Hun er utdannet optiker og har tatt videreutdanning i ortoptikk i Göteborg. Utdanningen ble gjennomført som en del av øyeavdelingens satsing på å bygge opp spesialkompetanse.

– Dette er en kompetanse det er vanskelig å rekruttere. Derfor ansatte vi Liv som optiker med en plan om at hun skulle videreutdanne seg til ortoptist. Hun tok utfordringen på strak arm og gjorde det svært godt, forteller avdelingssjef Mathias Lindner.

Han understreker at ortoptisten er en viktig del av det tverrfaglige fagmiljøet ved øyeavdelingen.

Presisjon er avgjørende

Ikke alle pasienter med skjeling eller dobbeltsyn trenger operasjon. Noen kan få hjelp med briller eller prismer, mens andre trenger kirurgisk behandling.

Før en eventuell operasjon må øynenes stilling og bevegelser undersøkes grundig. Ved nyoppstått skjeling kan det være nødvendig å vente til tilstanden har stabilisert seg.

– Vi må være helt sikre på hva vi skal korrigere. Hvis vi opererer for mye eller på feil muskel, kan pasienten få skjeling og dobbeltsyn i motsatt retning. Derfor trenger vi flere målinger over tid, forklarer Hermundsplass.

Selve operasjonene utføres av øyeleger med spesialkompetanse innen skjelekirurgi. Ortoptisten bidrar med undersøkelser og vurderinger som er viktige for å planlegge behandlingen.

Øyeavdelingen har samtidig arbeidet med å bygge opp igjen det kirurgiske fagmiljøet på området. Ifølge Lindner er én lege ferdig opplært til å operere selvstendig, en annen nærmer seg slutten av opplæringen, og planen er å lære opp flere.

Digitale skjemaer skal gi bedre oversikt

Med mange pasienter på venteliste har Hermundsplass sett behovet for å bruke tiden mer målrettet.

Sammen med kolleger har hun derfor tatt initiativ til et digitalt oppfølgingsskjema som skal gjøre det enklere å vurdere hvilke pasienter som trenger rask oppfølging, og hvilke som ikke lenger har behov for time.

Skjemaet sendes automatisk til utvalgte pasienter ut fra hvor lenge de har ventet. Pasientene svarer på spørsmål om hvordan de opplever synsproblemene, og hvor mye plagene påvirker hverdagen.

Svarene gir en poengsum som plasserer pasientene i tre kategorier:

Grønn: Pasienten oppgir lette eller ingen symptomer. Stabil tilstand uten funksjonstap eller forverring. Ingen kontroll nødvendig og pasienten avsluttes.   

Gul: Pasienten har moderat grad av synsrelaterte plager, enten av psykososial påvirkning eller funksjonsvansker. Skjema sendes til vurdering for å avdekke behov for videre oppfølging.

Rød: Pasienten har betydelige plager, kontinuerlig eller hyppig dobbeltsyn, mulig kjøreforbud, tydelig skjeling og uttalt påvirkning i hverdagen. Settes opp til kontroll innen 2-3 mnd

– Jeg får svarene og kan vurdere dem opp mot tidligere undersøkelser. Da kan vi lettere fange opp dem som trenger å komme inn raskere, samtidig som vi kan unngå unødvendige kontroller, sier Hermundsplass.

Den medisinske vurderingen av om pasienten kan avsluttes fra oppfølging, eller om en planlagt oppfølgingskontroll kan erstattes av et grønt svarskjema, gjøres i samarbeid med lege innen strabisme.

Noen blir bedre uten behandling

En viktig grunn til at digital oppfølging kan være nyttig, er at enkelte pasienters dobbeltsyn bedres over tid.

Det gjelder blant annet noen pasienter som har utviklet dobbeltsyn etter hjerneslag.

– En del av disse pasientene blir bra av seg selv. Hvis vi får informasjon om hvordan de har det på riktig tidspunkt, kan vi vurdere om de fortsatt trenger en kontrolltime, forklarer Hermundsplass.

Også etter behandling kan digitale skjemaer brukes til å følge med på resultatet, uten at alle nødvendigvis må møte fysisk på sykehuset.

Samtidig er det viktig å sikre at pasienter med vedvarende eller økende plager blir fanget opp.

Arbeidet er fortsatt under utvikling. Skjemaene er gjennomgått og justert i flere runder, og avdelingen arbeider med å kvalitetssikre at svarene gir et riktig bilde av pasientenes behov.

Hermundsplass understreker at det er for tidlig å si hvor mye tiltaket vil redusere ventelistene. Nye pasienter kommer stadig til, men erfaringene viser at det er mulig å vurdere flere pasienters behov uten at alle må møte til en fysisk konsultasjon.

Ved en gjennomgang etter lunsj kunne hun vurdere 15–16 pasienter gjennom den nye arbeidsmåten, i stedet for de to pasientene hun normalt ville hatt tid til å undersøke fysisk i samme tidsrom.

Vil samle flere undersøkelser på én dag

Det digitale oppfølgingsskjemaet er ett av flere tiltak øyeavdelingen arbeider med for å få bedre kontroll på ventelistene.

Et annet er å organisere barnepoliklinikken slik at ortoptist, optiker og øyelege kan samarbeide enda tettere.

Tanken er at barn som trenger undersøkelser hos flere faggrupper, i større grad skal kunne få disse gjennomført i et samlet pasientforløp.

– Vi ser på hvordan vi kan organisere oss annerledes, slik at vi får undersøkt flere pasienter uten at det går ut over kvaliteten, sier Lindner.

Avdelingen vurderer om en slik organisering kan gi plass til ytterligere to pasienter på en vanlig poliklinisk dag.

Samtidig må arbeidsflyten tilpasses barna og familiene. Flere undersøkelser på samme dag kan bli krevende, særlig for de minste barna.

En annen viktig del av arbeidet er å fordele oppgavene riktig mellom yrkesgruppene. Ved å la optikere utføre undersøkelser som ikke krever ortoptistens spesialkompetanse, kan Hermundsplass bruke mer tid på pasientene som trenger nettopp hennes vurderinger.

– Det er medarbeiderne selv som driver utviklingen

For avdelingssjef Mathias Lindner handler forbedringsarbeidet om mer enn digitale løsninger og nye rutiner.

Han er særlig opptatt av initiativet og engasjementet som kommer fra medarbeiderne selv.

– Det jeg synes er mest gledelig, er at medarbeiderne selv ser muligheter og tar initiativ til å gjøre ting annerledes. Det ligger utrolig mye egeninnsats bak dette arbeidet, sier Lindner.

Han mener ledelsens oppgave er å legge til rette for at gode ideer fra fagmiljøet kan prøves ut og videreutvikles.

– Vi kan støtte opp, gi medarbeiderne verktøy og rom til å jobbe med forbedringer. Men engasjementet og ideene må også komme fra dem som kjenner pasientene og arbeidshverdagen best.

For Hermundsplass er målet å bruke kompetansen der den gjør størst nytte. Når pasientene følges opp på en mer systematisk måte, blir det enklere å prioritere dem som har størst behov for hjelp.

Og bak ventelistene finnes mennesker som kan ha store plager i hverdagen.

– Det er veldig fint å møte pasienter som har hatt dobbeltsyn i flere år, og som endelig har fått god hjelp. Det betyr mye å se hvor fornøyde de er, sier Hermundsplass.