– Jeg vil hjelpe andre med å forske

Hanne utdannet seg først til sykepleier, og har nå lang fartstid innen helseforskning og skal nå løfte og støtte sykepleieforskning i klinikken.

– Jeg er utdannet sykepleier, og har jobbet både ved kreftsenteret på Ullevål og på sengepost i Moss. Jeg likte godt det pasientnære arbeidet, sier hun.

Interessen for smerter, smertekartlegging og demens åpnet døren til forskningen. Etter master i sykepleievitenskap begynte hun som forskningsassistent før hun tok doktorgraden ved OsloMet. Der undersøkte hun hvordan systematisk smertekartlegging i sykehjem påvirket sykepleietiltak for smertelindring, og, med det, beboernes atferd og livskvalitet.

– Vi trodde vi kom til å finne tydelige forskjeller når sykepleiere begynte å kartlegge smerte jevnlig. Men det gjorde vi ikke. Det var egentlig veldig spennende. Var verktøyet for dårlig? Eller var praksisen allerede så god at det ikke gjorde en forskjell? Det reiste nye spørsmål, og det er jo egentlig det forskning handler om – å være nysgjerrig, sier hun.

– Året i USA var et av de beste årene i livet mitt

I 2022 ble Hanne Marie én av få nordmenn som fikk tildelt Harkness Fellowship in Healthcare Policy and Practice fra The Commonwealth Fund – et prestisjefylt stipend som tildeles forskere fra hele verden til som får reise til ledende universiteter i USA.

Hanne, mann og sønnen på halvannet år pakket sakene og flyttet til Providence i Rhode Island, hvor hun jobbet ved Brown School of Public Health.

– Det var helt magisk. Jeg fikk forske på noe jeg brenner for, som er sosiale ulikheter i helse og tilgjengelighet til tjenester. Å jobbe i et land med et ekstremt synlig ulikhetsbilde ga perspektiver jeg tar med meg resten av livet.

Oppholdet ga også et møte med et helsesystem som på mange måter står i sterk kontrast til det norske.

– Da sønnen vår fikk ørebetennelse, måtte vi vente i 12 timer på legevakt uten å komme inn og så ble vi sendt hjem uten å få snakket med lege. Dagen etter satt vi sju timer til. Da vi endelig kom inn, tok legen en rask titt og bekreftet det vi allerede visste. Etterpå kom en egen medarbeider trillende med en tralle fra «The Billing Department» for å registrere informasjon – og regningen ble på 8000 kroner. Med forsikring. Vi brukte mindre tid hos legen enn hos regnskapsavdelingen. Det sier litt, sier hun og ler oppgitt.

Samtidig nyanserer hun bildet.

– Det amerikanske helsesystemet er ikke bare negativt. Det skjer utrolig mye innovasjon, og de har stor drivkraft for å teste ut nye løsninger. Men solidaritetstankegangen – at vi sammen betaler for at alle skal få hjelp – var mange av de jeg møtte, ikke enig i.

– Sykehuset Østfold betyr noe for alle jeg er glad i

Da hun og familien flyttet hjem igjen, ble hun ansatt som forsker ved NTNU på Gjøvik, men kjente på et sterkt ønske om å jobbe nærmere eget lokalsamfunn.

– Sykehuset Østfold betyr mye for meg. Jeg har født barna mine her. Foreldrene mine, søstrene mine, besteforeldrene mine – alle har vært innom Sykehuset Østfold på et eller annet tidspunkt. Det gjør noe med lojaliteten. Det føles viktig å jobbe et sted som betyr mye for de jeg er glad i.

Derfor var hun ikke i tvil da stillingen som sykepleieforsker ble utlyst.

– Det var helt riktig å søke og jeg er så glad for at jeg fikk jobben. Jeg vil bidra der det faktisk gjør en forskjell – i hverdagen til pasientene og i arbeidshverdagen til sykepleierne.

Et perfekt møtepunkt mellom fag, forskning og samarbeid

Den nye rollen er delt i to. Hanne skal jobbe 50 prosent som sykepleieforsker i medisinsk klinikk og 50 prosent som forsker i prosjektet for integrerte helsetjenester.

– Sykepleierne vet hva som er utfordringene. Min jobb er å hjelpe med hvordan vi kan finne svarene. Det er kjernen i forskningsstøtten jeg skal gi.

Hun brenner for forskningsprosessen, men vil ikke være låst til én tematikk.

– Kollegaene mine sier at jeg er lett å «lure inn» i alt, fordi jeg synes alt er spennende. Gi meg et nytt tema, og jeg er i gang. Det blir perfekt her – for problemstillingene vil jo komme fra klinikken, og fagområdene er ulike.

– Forskning er ikke noe mystisk. Sykepleiere gjør det hele tiden

Hanne ønsker å senke terskelen slik at flere sykepleiere kan bidra inn i forsknings- og utviklingsarbeid.

– Sykepleiere er egentlig naturlige forskere. Vi observerer, vurderer, setter inn tiltak og evaluerer – hele tiden. Det er det samme som i forskning, bare i en annen og større form.

Hun vil være en døråpner:

– Ingen idé er for liten til å utforskes. Og ingen idé er for stor – vi kan bare ramme den inn. Noen vil kanskje bare samle data i et prosjekt. Noen vil skrive en artikkel. Noen vil kanskje ta en master eller doktorgrad en dag. Jeg vil hjelpe dem uansett ambisjonsnivå.

Vil bygge relasjoner i organisasjonen

Som ny i rollen bruker hun de første ukene på én ting: å møte nye kolleger.

– Nå handler det mest om å bli kjent med avdelingsledere, fagsykepleiere og sykepleiere ute i klinikken. Jeg må høre hva de er opptatt av, og hva de lurer på.

Hun har allerede lært én ting om kommunikasjon i sykehuset:

– Jeg skjønner at jeg ikke kan basere meg på e-post. Jeg må ut og møte folk, stå i gangen, delta på personalmøter – være synlig. Dette handler om å bygge tillit.

Ser mange muligheter

Utfordringene i helsetjenesten er store: flere pasienter, færre ansatte og knappere ressurser.

– Det er mange utfordringer, men også mange muligheter. Vi må være åpne for å tenke nytt, teste teknologi, samarbeide på nye måter – også med kommuner, frivillighet og kanskje helt uventede samarbeidspartnere. Jeg liker den typen utvikling.

Forskning handler ikke bare om pasienter, understreker hun.

– Vi må også forske på oss selv. På arbeidsforhold, trivsel og hvordan vi kan bruke kompetansen best mulig. Vi skal stå i dette i mange år fremover – da må vi ta vare på folka våre.

– Formidling er en av de viktigste oppgavene vi har

Hun snakker engasjert om betydningen av å formidle forskning på en forståelig måte:

– Vi er ansatt på offentlige penger. Da har vi et ansvar for at kunnskapen når ut – til pasienter, til befolkningen og til kolleger. Det holder ikke at forskningen blir liggende i en skuff eller publiseres i en artikkel som få leser. Vi trenger å oversette forskning til noe folk kan bruke i hverdagen sin.

Hanne Rostad gleder seg stort til å ta fatt på jobben i 100 prosent fra nyttår.

– Fordi jeg har hjerte for Østfold, og dette er vårt sykehus. Og fordi jeg får lov til å jobbe med noe som virkelig betyr noe, sammen med mennesker som ønsker å gjøre en forskjell. Jeg håper å bidra til og gjøre sykehuset enda bedre for både pasienter og ansatte. Det er en fantastisk motivasjon.