Vil gi pasienter mulighet til å dø hjemme

Økt kompetanse i kommunene vil bidra til at alvorlig syke pasienter kan få være hjemme den siste tiden. Nå har 28 leger og 18 sykepleiere fra Halden og Aremark vært på kurs i lindrende behandling.

Anne-Grete Melkerud
Publisert 24.10.2017
Ingrid Hedemann Hiort, Thore Adler Nilsen og Siri Brelin
Fra venstre Ingrid Hedemann Hiorth, Thore Adler Nilsen og Siri Brelin

​- Fastleger kan gjerne litt om alt. Økt kunnskap om hvordan vi best ivaretar en pasient som er døende, gir både oss, pasientene, de pårørende og hjemmesykepleien større trygghet, sier Thore Adler Nilsen, kommunelege og fastlege i Halden.

Fastlege Ingrid Hedemann Hiorth fra Halden er enig i at det viktig med økt kompetanse i kommunene.
- Jeg har foreløpig ikke hatt mange pasienter som har valgt å dø hjemme, men det er viktig at vi legger til rette for det, slik at de har mulighet til å velge det selv. Og da trenger vi kompetanse, sier hun.

Omfattende undervisning

I løpet av to lange kurskvelder, har 28 andre leger fra Østfold fått undervisning i palliativ medisin av overlege Siri Brelin fra senter for lindrende behandling i Sykehuset Østfold.  

Palliativ medisin er den medisinske fagbetegnelsen på lindrende behandling som gis til pasienter der det ikke er mulig å fjerne eller stoppe sykdommen. Fagfeltet omfatter i hovedsak pasienter med kreftsykdom.

- Kommunene blir stadig dyktigere på å legge til rette for pasienter som trenger ekstra oppfølging, med kreftkoordinatorer og egne senger i helsehus som kan brukes ved behov. Et tett samarbeid med sykehuset er viktig her, sier Thore Adler Nilsen.

- De alvorlig syke pasientene har ofte et nært forhold til fastlege og hjemmesykepleie. Derfor er det viktig at de føler seg trygge på å behandle pasienten, også når pasienten er døende. Jeg håper at undervisningen kan bidra til dette, sier Siri Brelin.

Rykker ut ved behov

I Sykehuset Østfold er medarbeidere som arbeider med palliasjon samlet i senter for lindrende behandling på Kalnes. Fem sykepleiere og en lege står parat til å hjelpe pasienter og pårørende i en svært vanskelig tid. De har en egen telefon som besvares av en spesialsykepleier, og de har en ambulant tjeneste som rykker ut når kommunene trenger bistand enten til pasienter på sykehjem eller til pasienter som er hjemme.

- Vi ønsker at pasienter skal få være hjemme så mye som mulig. Det er jo der de lever livet sitt. At pårørende er til stede gir en trygghet, i tillegg til hjemmesykepleien som gjør en svært god jobb i kommunene. Vi rykker ut på kort varsel når vi blir bedt om å komme. Da drar en sykepleier ut, og jeg selv dersom det er behov for en medisinsk vurdering, sier Siri Brelin.

Best mulig livskvalitet

Den palliative fasen defineres til å gjelde fra sykdommen ikke lenger kan kureres, inntil død. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer står sentralt, sammen med tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige/eksistensielle problemer. Målet med all behandling, pleie og omsorg er best mulig livskvalitet for pasienten og de pårørende.

- Plagsomme symptomer og smerter er det de fleste pasientene med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid, frykter mest. Heldigvis er det mye vi kan gjøre for å lindre mange av plagene, sier Brelin.

Smertelindring, kvalme, pustevansker, uro og angst. Temaene legene har vært igjennom på kurset er mange.
- Smerter og plager kan komme som en direkte følge av kreftsykdommen eller som følge av komplikasjoner eller bivirkninger av medikamenter. God kjennskap til hvordan de ulike medikamentene bør doseres, er viktig, sier Brelin.

Medikamentskrinet

Et eget medikamentskrin for lindring av vanlige symptomer hos døende, skal tas i bruk i pilotkommunene, og kurset for fastleger er en del av implementeringen. Medikamentskrinet inneholder de viktigste medikamentene for lindring i livets sluttfase.

Skrinet inneholder også utstyr for administrasjon av medikamentene, skjema med anbefalte doseringer, og behandlingsanbefalinger for de vanligste symptomene. Medikamentene må være ordinert av lege før hjemmesykepleien eller sykehjem tar skrinet i bruk hos pasienten.

I tillegg til de fysiske plagene er det også vanlig at pasientene får psykiske plager, både ulike former for angst og depresjoner.
- Å få en alvorlig kreftdiagnose, er traumatisk. Ikke bare er pasientene redde for døden, men de bærer også en sorg over alt de skal tape. Det er viktig at de har noen å snakke med, sier hun.

Viktig å være ærlig

Overlegen er opptatt av at pasienter og pårørende skal være godt informert. De må være trygge på at informasjonen de får om framtidsutsiktene, er oppriktige og realistiske.
- Disse samtalene kan være vanskelige, men det er viktig både for pasienten og pårørende å vite om pasienten kan bli frisk, eller om behandlingen han eller hun mottar, er livsforlengende behandling, sier Brelin.

Undervisning

28 østfoldleger deltok på kurset i lindrende behandling.

Egne ressurssykepleiere

For å sikre at sykepleierne som møter de alvorlig syke pasientene er trygge og kompetente, er det nå bygget opp et kompetansenettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg.

Sykehuset Østfold søkte sammen med Halden og Aremark kommune om midler fra administrativt samarbeidsutvalg om prosjektmidler for å få bygget opp et nettverk av ressurssykepleiere i Halden og Aremark.  Halden og Aremark er pilotkommuner og ressurssykepleiere skal i prosjektperioden få økt kompetanse innen palliasjon og kreftomsorg.

18 sykepleiere fra hjemmesykepleie og institusjoner i de to kommunene har nå fått omfattende opplæring.

- Det er viktig å imøtekomme ønsket pasienter har om å få være hjemme så lenge som mulig. Trygge og kompetente leger og sykepleiere i kommunehelsetjenesten, god samhandling og tilrettelegging, gjør også hjemmedød mulig, dersom det er pasientens ønske, sier kreftsykepleier Kine Torgersen i senter for lindrende behandling i Sykehuset Østfold. 

Kompetansenettverket er sentralt for å ivareta kontinuiteten i pleie- og omsorgstilbudet til kreftpasientene og for å spre kompetanse om palliasjon. Sykepleierne i kompetansenettverket vil samles en gang i måneden.

- Vi har et felles ansvar for pasienten, og et godt samarbeid mellom kommunene og sykehuset, gjør at pasienter og pårørende føler seg ivaretatt, sier Torgersen.

I første omgang består nettverket av sykepleiere fra Halden og Aremark kommune og fra sykehuset.
- Planen videre er å innføre ordningen i alle kommunene i fylket, sier Torgersen.

 

Ellen Rosseland Hansen og Kine Torgersen

Kreftkoordinator Ellen Rosseland Hansen i Halden kommune og kreftsykepleier Kine Torgersen i senter for lindrende behandling i Sykehuset Østfold, samarbeider tett for å gi pasientene et godt tilbud.