Viktig tverrfaglighet i SØs covid-19-forskning
– Vi opplever unik dugnadsånd i sykehuset for å bidra til covid-19-forskningen, både hos pasienter og medarbeidere, sier forskningssjef Waleed Ghanima. Les om covid-19-forskningen som Sykehuset Østfold er involvert i. SØ ser blant annet alvorlig på at mange covid-19-pasienter utvikler blodpropp.
I Sykehuset Østfold startet man opp med å innhente data til covid-19-forskning så snart de første koronapasientene ble innlagt i sykehuset.
- Vi kommer ikke til å finne behandling mot covid-19 uten forskning. Derfor er det er svært viktig at Sykehuset Østfold er med og bidrar i kampen mot viruset, sier overlege Saad Aballi på infeksjonsmedisinsk avdeling.
Les også: Doktorgrad på langtidseffekt etter blodpropp
Viktig tverrfaglighet
Aballi og forskningssjef Waleed Ghanima jobber begge tett på covid-19-forskningen i Sykehuset Østfold, og i alt er om lag 20 personer involvert i forskningen i ulik grad.
Aballi og Ghanima forteller at mange ulike avdelinger i sykehuset er involvert, og at covid-19-forskningen er mer tverrfaglig enn forskningen generelt pleier å være.
Sykehuset Østfold medvirker i flere forskningsprosjekter, både av internasjonal og nasjonal regi (se avsnitt lenger ned i saken). I tillegg har Sykehuset Østfold flere covid-19-forskningsprosjekter i egen regi.
- Ingen medisin peker seg ut enda
Det kanskje mest omtalte covid-19-forskningsprosjektet som Sykehuset Østfold er med på, gjøres på initiativ fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Hele 29 norske helseforetak er med på å samle inn data til dette arbeidet. Forskningen går ut på at sykehusene tar i bruk to ulike behandlingsalternativer mot covid-19. Formålet er å finne ut hvorvidt medikamentene kan bremse sykdomsutvikling hos covid-19-pasienter som er innlagt på sykehus.
- Hvordan foregår behandlingsstudien i Sykehuset Østfold?
- Helt konkret, så velges det ut elektronisk hvilken pasient som skal få hva slags behandling. Vi har tre alternativer å velge mellom: ebolamedisin, malariamedisin eller ingen medisin, sier Aballi.
- Så det er per nå ikke åpenbart hva slags behandling mot covid-19 som pasientene bør få når de legges inn i sykehuset?
- Nei, det stemmer. Ingen medisin mot covid-19 peker seg ut ennå, og nettopp derfor er denne forskningen så viktig. Styrken med denne studien er at vi til slutt kommer til å sitte igjen med gode svar som følge av at svært mange pasienter er med – fra sykehus i både inn- og utland, sier Ghanima. Kollega Aballi tilføyer:
- Vi venter å se resultater innen kort tid, trolig innen 8 -10 uker. Dersom man finner at en bestemt type medisin skiller seg ut positivt, kan det bli aktuelt å gå for denne og kanskje vurdere å stoppe studien. Og dersom ett av alternativene viser seg å ha dårligere effekt enn de andre, stoppes denne behandlingen. Det kan også bli aktuelt å prøve nye alternativer som viser seg lovende.
- Overraskende mange pasienter med blodpropp
Aballi og Ghanima forteller at man er overrasket over hvor syke de innlagte covid-19-pasientene i Sykehuset Østfold har vært, og at det er utfordrende at man per nå ikke vet hva slags behandling som egner seg best for disse pasientene. Østfolds erfaring er også at mange pasienter utvikler blodpropp som følge av koronaviruset.
- Det er overraskende at så mange pasienter utvikler blodpropp, både i vener og hjerte. Noen får også slag. Man har funnet at viruset påvirker og trigger blodforlevringssystemet. Dette er uvanlig og ulikt noe vi har sett tidligere, forteller Ghanima.
- Vi jobber forebyggende for å unngå blodpropp, og gir også antibiotika for å hindre sekundær bakteriell infeksjon hos covid-19-pasientene, sier Aballi, og tilføyer:
- Det er viktig at vi tilegner oss mer kunnskap om blodpropputfordringene.
Som følge av funnene jobbes det nå for å få godkjenning for et nytt internt forskningsprosjekt der man vil undersøke nærmere blodpropp og covid-19-pasienter - og hvorfor noen pasienter rammes. I prosjektet planlegges det å samle inn data fra hele Norge.
Aballi og Ghanima trekker fram covid-19-rammede som ikke har vært innlagt på sykehus, som en aktuell gruppe å kontakte i en videre prosess med dette arbeidet.
- Vi må ikke glemme disse pasientene som er en interessant gruppe, og som vi ikke har data på per nå. Hva er det som gjør at noen pasienter blir dårlige og havner på sykehus med blodpropp? påpeker Aballi.
Mange bidrag til forskningen
Forskningssjef Waleed Ghanima forteller om stor interesse fra sykehusets pasienter for å bidra til covid-19-forskningen. Videre opplever forskningssjefen en uvurderlig innsats blant sykehusets medarbeidere.
– Vi opplever en unik dugnadsånd, ikke minst hos pasientene selv. Det dreier seg om mange prosjekter, og vi har mange spørsmål vi vil stille pasientene. Heldigvis tas vi godt imot. I Sykehuset Østfold ønsker vi å delta i de prosjektene som vi tenker at er gjennomførbare og viktige – og som gir noe tilbake til pasientene. For eksempel den nevnte behandlingsstudien, og oppfølgingsstudien - der man kartlegger lunge- og hjertefunksjon i etterkant av covid-19-infeksjon. Vi må også huske på at disse pasientene befinner seg i en svært sårbar situasjon der de er alene på isolat, uten familie og pårørende rundt seg. Det er da ekstra fint å se at de viser slikt mot og velvilje til å bidra til forskningen, sier Ghanima, og tilføyer:
- Interessen og innsatsen innad i sykehuset, er også fantastisk. Og vi er avhengig av støtte og hjelp fra medarbeiderne som har direkte kontakt med pasientene, og at behandlerne jobber for å tilrettelegge for forskningen vår. Laginnsats er et viktig stikkord, avslutter forskningssjefen.
Les også: Forskningsavdelingen i Sykehuset Østfold
Covid-19-forskningsprosjektene i SØ:
Les mer om de ulike covid-19-forskningsprosjektene som SØ medvirker i. SØ deltar i prosjekter i både internasjonal og regional regi. I tillegg har sykehuset prosjekter i egen regi.
Norwegian SARS-CoV-2 study:
Ved å samle inn klinisk og biologisk materiale (luftveismateriale, blod, urin, avføring og eventuelt andre prøvematerialer), skal det kartlegges hva som karakteriserer virusets egenskaper, sykdomsforløpet, immunresponser og klinisk utfall, blant annet ved å ta i bruk moderne molekylærbiologiske metoder. Dette vil kunne generere ny og viktig kunnskap som i fremtiden kan bidra til bedre diagnostikk og behandling av pasienter som blir innlagt med denne potensielt livstruende tilstanden.
Lokal prosjektleder i SØ: Jon Birger Haug, avdeling for smittevern
Behandlingsstudien / The NOR Solidarity multicenter trial on the efficacy of different anti-viral drugs in SARS CoV-2 infected patients:
Verdens helseorganisasjon (WHO) har tatt initiativ til en stor internasjonal forskningsstudie for å vurdere lovende behandlinger for covid-19. Remdesivir (ebolamedisin) og hydroksyklorokin (malariamedisin) er medikamenter som i eksperimentelle studier og hos enkeltpasienter har vist lovende resultater. Studien skal undersøke om disse medikamentene kan bremse sykdomsutvikling hos pasienter innlagt på sykehus med covid-19. I Norge gjør man en utvidet versjon av WHO-studien, hvor vi samler inn ytterligere informasjon og tar flere prøver. Målet er at vi skal lære enda mer om hvordan medisinene virker mot viruset.
Lokal prosjektleder i SØ: Waleed Ghanima, forskningsavdelingen
Intensivmedisinske prioriteringsbeslutninger under covid-19-pandemien:
Målet med studien er økt kunnskap om legers etiske resonnementer, spesifikt hvilke årsaker og hensyn som ligger bak beslutninger om å avstå fra intensivbehandling - både blant pasienter med og uten covid-19-infeksjon. Man ønsker videre å belyse hvordan antall avslag, årsaker og hensyn vil kunne endre seg i ulike faser av covid-19 epidemien i Norge, samt hvordan dette påvirker ressurser, intensivplasser og dødelighet.
Lokal prosjektleder i SØ: Yvonne Karin Martin, avdeling for anestesileger
Langtidseffekter av covid-19 (PROLIFE):
Formålet med prosjektet er å kartlegge forekomsten av redusert lunge- og hjertefunksjon og lungeforandringer påvist ved CT-undersøkelse i etterkant av covid-19-infeksjon. Sekundært ønsker man å kartlegge utviklingen av symptomer på tung pust, angst, depresjon og post-traumatisk stresslidelse, samt helserelatert livskvalitet. Pasienter som er utskrevet fra Sykehuset Østfold eller et av de fire andre deltakende sykehusene (Akershus universitetssykehus, Oslo universitetssykehus, Haukeland universitetssykehus og St. Olavs hospital) i 2020 med diagnose covid-19, inviteres til deltagelse i studien. Deltagelse vil innebære besvarelse av spørreskjemaer og å utføre hjerte- og lungeundersøkelser ved sykehuset tre måneder etter utskrivelse, og ytterligere etter 12 måneder hvis det var unormale funn etter tre måneder.
Lokal prosjektleder i SØ: Waleed Ghanima, forskningsavdelingen
Virale faktorer assosiert med alvorlige tilfeller av covid-19:
I dette prosjektet ønsker vi å karakterisere variasjonen i koronaviruset SARS-CoV-2 innen samme pasient fra forskjellig type prøvemateriale og ved ulike tidspunkter. På denne måten kan vi undersøke om det finnes bestemte egenskaper ved viruset som er assosiert med de alvorligste tilfellene av covid-19, og om dette kan skyldes endringer som oppstår underveis i sykdomsforløpet. For å undersøke dette vil vi analysere virus funnet i øvre og nedre luftveier, blod, urin og avføringsprøver, fra pasienter med ulike alvorlighetsgrad av covid-19.
Lokal prosjektleder i SØ: Christine Jonassen, senter for laboratoriemedisin
Forskningsbiobank for covid-19:
Fra pasienter ved Sykehuset Østfold med påvist covid-19 og som har samtykket, samles det ekstra prøver til forskning som lagres i sykehusets generelle forskningsbiobank. Prøvene er ikke tilknyttet et enkelt prosjekt, men lagres for anvendelse i pågående og fremtidige prosjekter. Dette kan være luftveisprøver, blodprøver, avføringsprøver og urinprøver, som kan analyseres for å gi kunnskap om sykdommen. I tillegg registreres kliniske opplysninger om pasientene i et register for å kunne evaluere behandlingen som blir gitt ved sykehuset og gi grunnlag for forskning.
Nasjonal kartleggingsstudie av overlevelse og senplager etter intensivbehandling av covid-19 / Survival rates and long-term outcomes for patients with COVID-19 admitted to Norwegian ICUs:
Denne nasjonale kartleggingsstudien har som formål å studere overlevelse og senplager etter intensivbehandling hos pasienter med covid-19. I studien benyttes det data fra Norsk Intensivregister, i tillegg til at pasientene besvarer spørreskjemaer 6 måneder og 12 måneder etter utskrivelse fra intensivavdelingen. Prosjektet ledes av Oslo Universitetssykehus og er finansiert av Forskningsrådet. Studien gjennomføres i samarbeid med Norsk Intensiv- og pandemiregister, og har to hensikter: Det første er å beskrive den norske covid-19 populasjonen hva gjelder overlevelse, samt kliniske karakteristikker som eksempelvis alder, kjønn, risikofaktorer og alvorlighetsgrad av sykdommen. Det andre formålet med studien er å følge opp alle som overlever et intensivopphold etter covid-19 gjennom det første året. Dette for å kartlegge deres eventuelle fysiske, psykiske og mentale helseutfordringer etter intensivoppholdet.
Lokal prosjektleder i SØ: Brita Fosser Olsen, intensivavdelingen
Sykehuset Østfold er i tillegg blitt forespurt om å delta i en ny covid-19-vaksinestudie. Dette er i en normalsituasjon ikke en sykehusoppgave, men Sykehuset Østfold er positive til deltakelse da oppgaven er særlig viktig for samfunnet og helsevesenet. Det jobbes for å legge til rette for et testnettverk i Sykehuset Østfold.