- Vi ser at det virker!

Hanne Nordheim Reitan gir seg etter 40 år som lege og snart 20 år som overlege i barne- og ungdomspsykiatrien. 

Hanne som har 40 års erfaring som lege i år, studerte medisin ved universitetet i Oslo og var ferdig i 1985. Hun hadde turnus på Sarpsborg sykehus og distriktsturnus i Malvik kommune etter det. Så fulgte flere år som bedriftslege hos bedriftshelsetjenesten i Sarpsborg, og som kommunelege og fastlege i Sarpsborg fra 1992 til 2002. Etter flere år som bedriftslege og fastlege, ønsket Hanne Nordheim Reitan seg tilbake til sykehuset for å jobbe med barn og psykiatri.

- I perioden som fastlege hadde jeg også ett år som sideutdannelse til allmennmedisin, i barne- ungdomspsykiatri Fredrikstad på Åsebråten. Etter ti år som fastlege ville jeg tilbake til sykehuset. Jeg hadde tenkt på det lenge, og hadde et stort ønske om å jobbe med barn og psykiatri. I 2007 begynte jeg som overlege ved BUP Fredrikstad, og var der i fire år før jeg gikk videre til Åsebråten.

BUP-teamet; et nytt prosjekt

Før innflytting i det nye sykehuset ble det startet et nytt prosjekt, i et samarbeid mellom BUP/ HABU og barneavdelingen.

Oppgaven til prosjektet var å finne ut hvordan vi skulle etablere et nytt team med psykiatrikompetanse for å jobbe med barn og unge i somatikken, et psykosomatisk team. Det ble i 2015 opprettet tre stillinger i et nytt team kalt BUP-team Kalnes: en overlegestilling/ barnepsykiater og en psykologspesialist med midler fra BUP og en familieterapeut med midler fra barne- og ungdomsavdelingen.

- Vi er samlokalisert med barne- og ungdomsavdelingen, men er organisert i avdeling for Barne- og ungdomspsykiatri. Jeg jobber i team med psykologspesialist Christian Lunde-Hanssen og familieterapeut Wenche Ringen Koi. Egentlig skulle teamet hete BUP-CL som står for consultasjon-liason, men i hverdagen heter vi bare «BUP-team Kalnes», forteller Reitan.

Blir regnet med i avdelingen

Teamet har gradvis blitt en del av barne- og ungdomsklinikken, og teamet spiller en stadig viktigere rolle i avdelingen og opplever å bli tatt med på råd.

- Jeg har opplevd dette som en god måte å organisere teamet på og vi fordeler oppgaver godt mellom oss. Det var veldig spennende å være med på å etablere noe helt nytt. Det er fryktelig viktig at teamet fungerer godt sammen, fordi vi jobber så tett. Det er godt å merke at det er bruk for oss!

Mandatet for teamet var at de skulle hjelpe barn og unge som ble henvist til dem fra barne- og ungdomsklinikken eller nyfødtintensiv.

De fleste henvises for:

• Alvorlige fysisk sykdom, som kreft, som kan gi følelsesmessige vansker i tillegg. Teamet hjelper både foreldre og barn.
• Somatiske lidelser som viser seg å være funksjonelle lidelser, (kan vise seg som for eksempel hodepine eller magesmerter), eller pasienter som sliter med overbelastninger i hverdagslivet.. Kroppslige symptomer kan være tegn på angst og depresjon, eller et barn som har vært i ulykker, da jobber teamet traumeforebyggende
• Prosedyreangst; teamet deltar aktivt i "Barnevennlig sykehus", med Kallus
• Kronikere, f.eks. diabetes-tenåringer, som er lei sin sykdomsbelastning.
• Pasienter med spiseforstyrrelser, hvor BUP-team fungerer som bindeledd mellom psykiatri og somatikk
• Nyfødtintensiv – hovedsakelig foreldresamtaler med tanke på tilknytning til barnet eller taps- og sorgreaksjoner. - Mange samtaler handler om liv og død. Noen fedre er redde for å miste både mor og barn som følge av dramatisk fødsel.

Bare interne henvisninger

Teamet avslår aldri henvisninger på inneliggende pasienter. Siden teamet kun skal ta imot interne henvisninger, avslås henvisninger fra fastleger.

- Vi har ikke kapasitet til å ta henvisninger utenfra og mandatet for teamet er heller ikke det.

Barn som hører hjemme i habiliteringstjenesten for barn og unge, kan oppholde seg mye på barneavdelingen. De får da tilbud om samtale med noen i BUP-teamet. Teamet kan også ha en rolle med å følge et barn videre til habiliteringstjenesten hvis en slik diagnose er avdekket gjennom utredning på barneavdelingen.

Positivt med samarbeid på tvers

- Det tok litt tid før vi fikk stabilitet i bemanningen i teamet. Vi måtte også finne vår plass i en ny avdeling, men det gikk bedre enn forventet, nå hører vi til. Vi har som de fleste andre på Kalnes, litt lite plass, og må planlegge godt hvordan de to rommene vi har, skal disponeres. Lokalene er egentlig fine og godt egnet til vårt behov, men vi hadde trengt et rom til.

En fra teamet er med på previsitt, og overlegen er alltid med på morgenmøtene med legene.

- På sengepost har vi snakket om at det fort blir til at vi går for mye parallelt i stedet for sammen med behandlende lege. Jeg tror det er lønnsomt å jobbe sammen og ikke hver for seg. For pasienten er det garantert positivt at de ser at vi samarbeider på tvers av team og yrkesgrupper.

Kallus gjør barna tryggere

- For flere av barna, og kanskje særlig de med prosedyreangst, tror jeg maskoten Kallus er viktig. Han ufarliggjør det meste som skjer på et sykehus, og han er god og trygg. Det arbeidet som pågår for å skape et mer barnevennlig sykehus, er veldig spennende, sier Reitan.

Innlagte pasienter som henvises til BUP-teamet, får tilbud om samtale minst en gang i uka. Noen følges også opp etter utskrivning.

- Mange samtaler handler om liv og død, og hva de er redde for at skal skje.

Det psykososiale og psykiske henger sammen

Hanne Nordheim Reitan synes det er veldig spennende å jobbe med hvordan det psykososiale og psykiske påvirker det fysiske.

- Mange barn og unge som har alvorlige fysiske symptomer som er basert på psykiske lidelser, og der symptomene forsvinner når vi tar tak i de egentlige problemene. Noen sliter med alvorlig angst, og det hender de vil få medisinering for å holde den under kontroll, i tillegg til terapi.

Teamet utreder ikke pasienter for andre barnepsykiatriske lidelser, som ADHD, og autisme, de blir i stedet henvist til lokal barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk, gjerne i samarbeid med fastlege.

Ulike undervisningsoppgaver

Teamet jobber mye med undervisning, både av kolleger, pasienter og pårørende.

- Vi underviser leger i spesialisering både i barne- og ungdomsavdelingen og i BUP, og vi underviser også pasienter sammen med deres foreldre. Vi har blant annet etablert en gruppe bestående av barnelege, sykepleier, fysioterapeut og to av oss i teamet som jobber med utredning av lidelser med sammensatte symptomer.

Tidligere har det også vært et tilbud om kortvarig gruppeterapi for unge med kronisk sykdom, der målet var å utvikle egen hverdagsmestring og snakke med andre i samme situasjon.  Dette ønskes tatt opp igjen.

- Det gjaldt for eksempel barn eller ungdom med diabetes eller epilepsi. Gruppen gikk over et halvt år til ett år, annenhver tirsdag, men vi har opplevd det litt utfordrende å rekruttere pasienter til dette tilbudet. De binder seg jo opp over tid. Men erfaring med gruppene har vært veldig gode. Vi ser at når de unge møter andre i samme situasjon, lærer de mye av hverandre. Ofte veier deres råd tyngre enn våre. Så jeg håper dette kan komme i gang igjen, sier Reitan.

Det finnes også et diabetes-team der BUP-teamet deltar sammen med annet helsepersonell fra barne- og ungdomsavdelingen, og de deltar også i palliasjonsteamet, som samarbeider når en pasient mottar lindrende behandling i livets siste fase, eller når pasienten har en sykdom som på sikt vil føre til død.

Psykiske belastninger gir ofte «vondter»

Reitan brenner for å finne ut hvordan kropp og sinn henger sammen og utreder barna fra topp til bunn. Hannes erfaring er at barn blir mer avslappet hvis de ser at ting henger sammen.

- Ofte snakker vi om at de har vondt i magen fordi magen er lei seg. Barn kan komme inn med epilepsi og PNES-kramper (psykogene ikke-epileptiske anfall). Utredning viser ofte at det ligger andre psykiske belastninger bak anfallene.

Hun gjennomfører mange samtaler hver uke, men gjør sjelden legeundersøkelser. Hun bruker mye lek og leketerapi med små, og erfarer at barna kan jobbe veldig godt med egne opplevelser, når de leker med playmo-sykehuset.

- Vi ser at det hjelper, det motiverer

- Vi jobber ikke med tung psykiatri, men med mye skjult angst og depresjon, og utbrenthet i ung alder Det som gjør at Reitan har trivdes så godt i jobben sin i mange år, er at hun ser at det hun gjør, og det teamet gjør, faktisk hjelper barna og de unge.  De benytter seg av ulike terapityper.

- Det er det aller viktigste; Vi kan få pasienter og pårørende over på et annet spor og gi dem hjelp til hverdagsmestring som å "bruke en mental fjernkontroll for å skifte til en bedre kanal." Vi bruker mye avledning og hjelper dem med smertehåndtering. Sykdommen må ikke bli alt livet handler om, så vi snakker mye med barna om når de har det bra på tross av sykdom og smerte. Det er som når du har stein i skoa og fokuserer på hvor vondt det gjør – til du får et innmari surt godteri og ikke husker den steinen i skoa lenger.

Reitan har ofte opplevd at barn forsøker å skåne foreldrene ved å unngå å snakke om sykdom og alt som er tungt og vanskelig med dem, men at de heller snakker med BUP-teamet om det. Reitan har fulgt mange pasienter over tid og opplever dem som «sine».

- Jeg hadde en liten pasient med kreft en gang som ba meg si til pappaen at den lille kroppen ikke tålte behandlingen lenger. 

9000 konsultasjoner de første seks år

Tallene for teamet de første seks år, viser at de har hjulpet 900 pasienter fra barnepoliklinikken og gjennomført 9000 konsultasjoner i tillegg til inneliggende pasienter. De inneliggende utgjør ca 25 prosent.

- Det blir neppe mindre pågang framover. Vi trodde hovedtyngden av pasientene ville være inneliggende, men erfaringen viser at det er pasienter fra barnepoliklinikken som vi hjelper flest av. Det handler nok om at det skjuler seg mer bak fysiske «vondter» enn det man tror i første omgang.

Teamet har også merket flere endringer i pasientgruppen siden pandemien.

- Vi ser blant annet at det etter pandemien, har vært en stor økning i barn og unge som lider av skolevegring, noe som ikke er en lidelse vi skal behandle i psykiatrien. Mange unge har sosial angst og føler seg slitne, men vi ser nok færre med klassisk ME/CFS-utmattelse nå enn før.

Mange blad Reitan i sykehuset

Familien Reitan er godt representert på sykehuset. Både to døtre og mannen jobber på sykehuset.

- Ja, vi har mange med helseutdannelse rundt bordet i familieselskaper. Jeg har trivdes i sykehuset hele tida, og har en veldig grei sjef og et godt team rundt meg. Jeg har heldigvis hatt god helse hele veien, men har nå bestemt meg for å gå til høsten for å være mer bestemor og gjøre andre ting.

Når Hanne Nordheim Reitan går av med pensjon på høsten, vil Astrid Krag-Rønne som nå jobber BUP Moss, overta. Hun starter 1. september.