Vi i Norge må rydde i hva som er usunt

De amerikanske rådene presenteres som en omvendt pyramide, der matvarer som inneholder mye mettet fett: kjøtt, fete meieriprodukter, egg, smør og dyrefett løftes tydelig fram. Samtidig flyttes grove kornprodukter ned til spissen og blir det amerikanere skal spise minst av. Budskapet om å spise «ekte mat» og kutte kraftig i høyt prosessert, særlig salt og søtt, er i utgangspunktet bra. 

Det er imidlertid vanskelig å se hvordan dette harmonerer med et kjerneprinsipp i forebygging av hjerte- og karsykdom: mettet fett øker LDL-kolesterolet, og høyere LDL-kolesterol øker risiko for hjerte- og karsykdom. I de amerikanske kostrådene står det fortsatt at mettet fett ikke bør overstige 10 energiprosent, men det blir utydelig i praksis når rådene samtidig oppmuntrer til mer av matvarene som i befolkningen bidrar mest til mettet fett. Norske kostholdsdata viser nettopp at fete kjøtt- og meieriprodukter er de største bidragsyterne til mettet fett. 

I tillegg åpner de amerikanske rådene for å salte etter ønske. Det bryter med solid internasjonal evidens: salt øker blodtrykket, og høyt blodtrykk er en viktig risikofaktor for hjerte- og karsykdom. Saltreduksjon er derfor et sentralt og effektivt folkehelsetiltak. 

Prosessen bak de nye amerikanske rådene er også diskutert, siden nåværende helseminister vraket det forrige ekspertpanelet som hadde gjennomgått grundig dokumentasjon og utarbeidet et sett kostråd basert på dette. Men la oss vende nesa hjemover: Hva bør debatten handle om her? 

Ultraprosessert: et dårlig kompass alene 

Lancet-serien «Ultra-processed foods and human health» har gitt ny vind i seilene til ultraprosessert-begrepet. NOVA-klassifiseringen deler mat i fire kategorier etter grad av industriell bearbeiding, ikke etter næringsinnhold. «Ultraprosessert» favner derfor svært ulike produkter: leverpostei, industribakt grovbrød, makrell i tomat på tube, fiskekaker, men også doughnuts, sjokolade, søt brus, ferdigpizza, snacks og pølser.  

Dette skaper forvirring. Kategorien er stor og heterogen. I europeiske studier der det blir skilt på undergrupper av ultraprosessert mat, ser man at kjøtt, søtede drikker, sauser og enkelte pålegg er knyttet til økt risiko for livsstilssykdom, mens ultraprosesserte brød/kornprodukter og noen plantebaserte produkter er assosiert med lavere risiko. Konklusjon: «Ultraprosessert» kan ikke brukes som en ja/nei-test på sunnhet. 

Hva fagmiljøet faktisk er enige om 

Det finnes en bred faglig enighet om to hovedpunkter: 

• Mat laget mest mulig fra bunnen med råvarer er generelt det beste. 

• Usunn ultraprosessert mat slik som godteri, snacks, chips, kjeks, iskrem, søte pålegg, desserter, søte bakervarer, søt drikke, pølser, burgere, spekemat, kjøttdeig og så videre bør begrenses.  

Der uenigheten ofte oppstår, er om all ultraprosessert mat bør begrenses uavhengig av næringsinnhold, slik som industribakt grovbrød, yoghurt, leverpostei og fiskekaker. 

Med dokumentert kunnskap i ryggen mener Helsemyndighetene at næringsinnhold er viktig, for eksempel mer umettet fett framfor mettet fett, uavhengig av industriell bearbeiding. Den andre leiren i fagmiljøet mener at prosesseringen i seg selv har betydning. I dag har vi ikke god nok dokumentasjon til å si at industriell bearbeiding, uavhengig av næringsinnhold, er avgjørende for helseeffekt. Derimot vet vi at sykdomsrisiko påvirkes av mye usunn mat og drikke som fortrenger sunn mat og gode måltidsvaner. Global Burden of Disease peker på usunt kosthold som en viktig risikofaktor for sykdom og for tidlig død. Ny studie viser at årlig dør 3900 nordmenn for tidlig av sykdommer knyttet til usunt kosthold der bearbeidet kjøtt er viktigste bidragsyter.  

Den store helsegevinsten ligger i å justere den store mengden av snacks, søte drikker og mellommåltider, og hyppig bruk av bearbeidet kjøtt.. Ikke i å finjustere bruken av en leverpostei eller yoghurt som er ultraprosessert eller ikke. Leverpostei og yoghurt er uansett to sunne matvarevalg. Og det er heller ikke avgjørende om en brus er søtet med agavesirup, sukker eller kunstig søtning: det er fortsatt en søt drikk som lett blir en vane og kan fortrenge sunnere valg. 

Helmelk vs. lettmelk: forskjellen er fettinnholdet, ikke prosesseringen 

I Norge har helmelk-salget økt og er tilbake i skolemelk-ordningen. Mange tror helmelk er «mindre prosessert» enn lettmelk. Det stemmer ikke. Helmelk og lettmelk er like lite prosesserte: fløte og skummet melk blandes til ønsket fettprosent, og begge homogeniseres og pasteuriseres. Pasteurisering gjør ikke melk ultraprosessert. Forskjellen er fettinnholdet: helmelk har syv ganger mer mettet fett enn lettmelk. Resten av næringsinnholdet er likt. Derfor blir diskusjonen om «prosessering» misvisende her; det relevante spørsmålet er hvor mye mettet fett man får i seg totalt. 

Fagmiljøet er uenige om fete meieriprodukter. Myndighetenes råd bygger fortsatt på samlet, internasjonal forskning som anbefaler magre meieriprodukter som en del av et sunt kosthold. Samtidig finnes studier som tolkes annerledes av den andre leiren i fagmiljøet. En ny norsk kohortstudie finner at helmelk var assosiert med høyere dødelighetsrisiko sammenlignet med lett-/skummetmelk, og peker på fettinnholdet som mulig forklaring. Dette støtter prinsippet om å redusere inntaket av mettet fett. 

Realisme: rom for praktiske løsninger 

Et ideal som ofte fremmes i debatten, er at alle skal lage all mat fra bunnen av hver dag. I en hverdag der foreldre jobber og barn skal på aktiviteter, er dette krevende. Da må det være rom for praktiske løsninger som industribakt grovbrød, vanlig pålegg og enkle, sunne middagsløsninger, uten at man føler at man «feiler». Samtidig må vi være krystallklare på hva som bør ned: den hverdagslige mengden av energitette, lettspiste produkter. Hvis ultraprosessert-begrepet skal hjelpe, må det gi folk retning, ikke mer støy. 

«Ta med til butikken»-beskjeden 

• Velg mer mat som er eller ligner på råvarer, og mer hjemmelaget mat når det er mulig. 

• Spis mer fullkorn, frukt, grønnsaker, belgvekster og fisk. 

• Spis mindre bearbeidet kjøtt, godteri, snacks, søt drikke og søte bakevarer. 

La oss begrave stridsøksa om uviktige detaljer rundt vanlig mat som grovbrød og yoghurt. La oss heller spille på lag og ta den store stygge usunne ultraprosesserte ulven sammen.