Verdens første studie av MDMA mot depresjon viser lovende resultater

– Samtidig må funnene tolkes med stor varsomhet. Studien var liten, uten kontrollgruppe, og gir ikke grunnlag for sikre konklusjoner, sier Tor-Morten Kvam, overlege og psykiater, Sykehuset Østfold.  

Psykedeliske stoffer som LSD, psilocybin (fra fleinsopp), ketamin og MDMA undersøkes i økende grad som behandling for depresjon og andre psykiske lidelser. MDMA er virkestoffet i det ulovlige rusmiddelet ecstasy.

Doktorgraden til Kvam består av tre delstudier, der to av dem bygger på en klinisk utprøving av MDMA-assistert terapi mot depresjon. Den tredje delstudien er en anonym internettundersøkelse om norske brukeres erfaringer med klassiske psykedeliske stoffer som psilocybin og LSD.

Hovedvekten i doktorgradsarbeidet ligger på den kliniske pilotstudien som er den første utprøvingen i verden av denne metodikken mot depresjon. Studien var utformet for å undersøke om det var mulig å rekruttere pasienter til et slikt prosjekt, om deltakerne fullførte behandlingsforløpet, og for å få et første inntrykk av sikkerhet og mulig effekt.

– I pilotstudien fikk deltakerne to heldagsøkter med MDMA i kombinasjon med psykoterapi. Deltakerne fikk psykoterapi før, under selve behandlingsøktene med MDMA og flere ganger etterpå. Formålet med psykoterapien er å bygge tillit og allianse, forberede deltakerne før MDMA-øktene, samt å overføre nye måter å forholde seg til minner og følelser fra MDMA-øktene på, over i vanlig hverdag, forklarer Kvam.  

Det var tolv personer med i studien, og forskerne fant ingen alvorlige bivirkninger i denne lille pasientgruppen. Samtidig så forskerne et foreløpig signal om mulig effekt: Ni av tolv deltakere responderte på behandlingen og gikk i remisjon, det vil si til et nivå med fravær av symptomer eller tilnærmet fravær av symptomer.

– Vi fulgte deltakerne i seks måneder. På gruppenivå holdt resultatene seg gjennom oppfølgingstiden. Av de ni som først responderte på behandlingen, var åtte fortsatt i respons og remisjon ved langtidsoppfølgingen, mens én deltaker hadde fått tilbakefall, sier Kvam.

Pilotstudien hadde verken kontrollgruppe eller blinding (hverken deltakere, behandlere eller forskere får vite hvem som får hvilken behandling). Derfor er det ikke mulig å avgjøre hvor mye av endringene som skyldes selve behandlingen, forventningseffekter eller andre forhold.

Selv om det ikke ble registrert alvorlige bivirkninger i pasientgruppen, fant forskerne individuell variasjon underveis. Enkelte deltakere rapporterte økte selvmordstanker. Det var likevel ingen økning på gruppenivå, verken under behandlingsperioden eller ved oppfølging sammenlignet med utgangspunktet før behandlingen.

– Fravær av alvorlige bivirkninger i en liten pilotstudie betyr ikke at behandlingen kan regnes som dokumentert trygg. Det betyr bare at vi ikke fant slike hendelser i dette begrensede materialet, sier Kvam.

Pilotstudien til Kvam og medforfattere ble kåret til Sykehuset Østfolds beste forskningsartikkel publisert i 2025: 

MDMA-assisted therapy as a treatment for major depressive disorder: proof of principle study - Nasjonalt vitenarkiv

Den tredje delen av doktorgraden bygger på en anonym internettundersøkelse blant 770 norske deltakere som oppga å ha hatt en minneverdig opplevelse med et klassisk psykedelisk stoff, som psilocybin eller LSD.

– Mange fortalte om innsiktsfulle opplevelser og vedvarende positive endringer, også knyttet til psykiske plager og rusbruk. Men fire prosent av deltakerne hadde bivirkninger som varte mer enn ett år, sier Kvam.

Han er tydelig på at både internettundersøkelsen og MDMA-studien har klare metodiske svakheter som begrenser hvor langt funnene kan tolkes. For internettundersøkelsen er hovedutfordringen selvseleksjon. Deltakerne meldte seg selv, og det er sannsynlig at personer med positive erfaringer var mer tilbøyelige til å delta. Dermed er materialet ikke representativt for befolkningen.

I MDMA-studien er begrensningene knyttet til det lille antallet deltakere og mangelen på kontrollgruppe og blinding. Slike forhold gjør at funnene først og fremst må forstås som hypotesegenererende, ikke som dokumentasjon på effekt.

På bakgrunn av doktorgradsarbeidet mener Kvam at det er faglig grunnlag for å gå videre med større studier og bedre studiedesign.  

– MDMA-assistert terapi framstår som lovende nok til at videre forskning er berettiget, men ikke til at man kan trekke sikre kliniske konklusjoner nå, sier han.

Det arbeides derfor med videre forskning. En ny klinisk utprøving med MDMA-assistert terapi mot depresjon er under planlegging, og studien har nå i sommer blitt godkjent av myndighetene. I tillegg planlegges det publisering av nye undersøkelser om psykedelika i et representativt utvalg av befolkningen, blant annet for å forstå erfaringer i befolkningen bedre og kartlegge hvilke holdninger folk har til dette.

Kvam peker også på at det er betydningsfullt at denne typen forskning har fått offentlig støtte og godkjenning i Norge, til tross for at feltet lenge har vært preget av sterke debatter og strenge lover.  

– Man skulle tro at Norge er et restriktivt land særlig med tanke på at vi har ført en ganske streng narkotikapolitikk. Men at det er interesse for å forske fram nye behandlingsmetoder med psykedelika i det offentlige helsevesenet, det synes vi er spennende.  

– Forskningen er fortsatt i tidlig fase, men den kan bidra til at vi får mer kunnskap om psykedelika-assisterte behandlingsformer som kan få en plass i helsetjenesten. Mitt hovedbudskap er at selv om doktorgraden gir interessante og foreløpige funn, viser den først og fremst at det er behov for mer forskning, sier Kvam.  

Doktoravhandlingen:

A Clinical Trial of MDMA-Assisted Therapy for Major Depressive Disorder and Survey of Psychedelic Use - Nasjonalt vitenarkiv

Kronikk:

Klinisk og ikke-klinisk bruk av MDMA | Tidsskrift for Den norske legeforening

Depresjon hos voksne - Sykehuset Østfold HF