Verdens første randomiserte studie om kikkhullskirurgi på pasienter med åreforkalkning i hovedpulsåren

Forskningen viser at pasienter får færre komplikasjoner, bedre livskvalitet og lavere sykehuskostnader sammenlignet med tradisjonell åpen kirurgi. Studien er den første randomiserte studien i verden på denne typen operasjon.

Pasientene som omfattes av forskningen, har alvorlig åreforkalkning i hovedpulsåren. Mange opplever smerter i beina når de går, dårlig blodsirkulasjon og i verste fall sår som ikke gror. Uten behandling kan tilstanden føre til amputasjon.

Tradisjonelt har behandlingen vært åpen kirurgi, der kirurgen lager en bypass fra hovedpulsåren i magen til blodårene i lyskene. Denne operasjonen har vært standardbehandling siden 1950-tallet. I den nye metoden utføres den samme operasjon med kikkhullsteknikk gjennom fem små snitt i magen.

– Vi gjør i prinsippet den samme operasjonen, men med en helt annen tilgang. I stedet for et stort kirurgisk snitt bruker vi små åpninger og kamera, forklarer Sahba.

Studien ledes av Professor Syed Sajid Hussain Kazmi, ved karavdeling, Oslo universitetssykehus, Ullevål i samarbeid med karavdeling, Sørlandet sykehus og Sykehuset Østfold. Totalt er 126 pasienter inkludert over en periode på ni år, og omtrent en tredjedel av pasientene kommer fra SØ.

Pasientene som inngår i studien, har avansert sykdom og ofte flere tilleggslidelser som hjerte- og lungesykdom. Mange av de enklere tilfellene behandles i dag med stent, mens de mest kompliserte pasientene fortsatt trenger kirurgi.

Det som gjør forskningen spesielt viktig, er at studien er randomisert. Det betyr at pasientene tilfeldig ble fordelt til enten åpen kirurgi eller kikkhullskirurgi. Denne typen studiedesign regnes som den mest pålitelige måten å sammenligne behandlinger på.

– Det holder ikke å tro at en metode er bedre. Man må kunne dokumentere det gjennom forskning av høy kvalitet, sier Sahba.

Forskerne har undersøkt komplikasjoner under og etter operasjon, pasientens livskvalitet og sykehusets kostnader ved behandlingen.

Resultatene viser at pasientene som ble operert med kikkhullsteknikk hadde 50 prosent færre komplikasjoner enn pasientene som fikk åpen kirurgi.

Forskerne fant også at pasientene rapporterte bedre livskvalitet etter operasjonen. Effekten var statistisk signifikant de første tre månedene etter inngrepet.

Samtidig viste analysene at behandlingen var rimeligere for sykehuset, blant annet fordi pasientene hadde kortere liggedøgn og færre komplikasjoner.

Flere av forskningsartiklene er publisert i internasjonale tidsskrifter innen karkirurgi og vaskulærmedisin. En av artiklene ble nylig valgt til «Editors’ Choice» i European Journal of Vascular and Endovascular Surgery, som er største internasjonale tidsskrift innen det karkirurgiske faget.

For å få gjennomført studien måtte sykehusene samarbeide tett. I stedet for å sende pasientene til Oslo, ble kirurgiske team flyttet mellom sykehusene. Når pasienter ble operert på Kalnes, kom kirurgiske team fra Oslo til Østfold. Når operasjonene foregikk i Oslo, deltok kirurger fra Sykehuset Østfold der.

– Vi ønsket ikke å flytte pasientene. Vi ville bygge kompetanse sammen og samtidig sikre at pasientene kunne få behandling nærmere hjemstedet sitt, sier Sahba.

Han mener samarbeidsmodellen har vært avgjørende både for forskningen og for kompetanseutviklingen ved Sykehuset Østfold.

Forskningsarbeidet peker også på større spørsmål for framtidens helsetjeneste. Antallet pasienter som trenger denne typen kirurgi er blitt lavere etter hvert som stentbehandling har utviklet seg. Samtidig krever avansert kikkhullskirurgi høy kompetanse og mye trening for å opprettholde ferdighetene.

Det reiser spørsmål om hvordan slike behandlinger bør organiseres framover, og om enkelte typer avansert kirurgi bør samles på færre sentre eller løses gjennom samarbeid mellom sykehusene i regionen. Samtidig utvikles nye robotteknologier som kan endre kirurgien ytterligere i årene som kommer.

– For å kunne lære opp nye kirurger og vedlikeholde kompetansen, må man ha tilstrekkelig volum. Derfor er samarbeid mellom flere sykehus viktig, sier Sahba.

Doktorgraden skal forsvares i august, men forskningen stopper ikke der. Studien fortsetter videre med oppfølging av pasientene for å undersøke langtidsresultater over fem og 10 år. Overlege Thore Borgenvik ved karseksjonen skal nå arbeide videre med materialet og sikter for graden PhD.

For Sahba handler prosjektet om mer enn kirurgisk teknikk.

– Dette handler om å utvikle behandling som er bedre for pasientene, samtidig som vi bygger kunnskap, kompetanse og faglig samarbeid mellom flere sykehus, sier han.