Undersøker langtidsvirkninger etter fjerning av milten

​Marianne Rørholt har forsket på langtids komplikasjoner i hjerte og blodårer (kardiovaskulære komplikasjoner) hos pasienter som har fjernet milten. Forskningsprosjektet ble gjennomført i samarbeid med klinisk epidemiologisk avdeling ved Århus universitet.
- Vi ønsket å finne ut om splenektomerte pasienter, det vil si de som har fjernet milten, hadde økt risiko for hjerteinfarkt, hjerneslag eller forhøyet trykk i lungekretsløpet (pulmonal hypertensjon), sier Rørholt.

5000 pasienter

Milten er et bønneformet organ som er cirka 10 centimeter langt, og ligger til venstre i bukhulen. Milten bidrar til å produsere, filtrere og lagre blod, og er en del av kroppens immunsystem. Flere sykdommer som leukemi eller hemolytisk anemi, kan føre til at milten må fjernes. Det kan også være nødvendig dersom milten blir skadet, for eksempel i en trafikkulykke.

I forskningsprosjektet har 5306 danske pasienter som har operert bort milten på grunn av skade, kreft og blodsykdommer, både blitt sammenliknet med 11651 ikke-opererte pasienter som har de samme underliggende symptomene som de opererte, og 53050 friske personer fra befolkningen. Studien brukte danske nasjonale sykdomsregistre.

Kun hjerneslag

- Når vi så på risikoen for hjerteinfarkt og forhøyet blodtrykk gjennom lungekretsløpet, var risikoen like stor hos de med og uten milt med de samme underliggende sykdommer, så her ser det ikke ut til at det spiller noen rolle å ha fjernet milten. Risikoen var heller ikke særlig økt i forhold til den friske befolkningen, sier Rørholt.

I forhold til hjerneslag, var derimot resultatet annerledes.
- Risikoen var omtrent dobbelt så stor hos de som har fjernet milten i forhold til den generelle befolkningen, og de uten milt hadde også 50 prosent høyere risiko for å få slag enn de ikke-opererte med samme underliggende sykdom. Dette var gjeldende uansett årsak til at milten var fjernet. Med andre ord ser det ut til at det å fjerne milten gjør at man er mer utsatt for hjerneslag, uavhengig av årsak, sier Rørholt.

Dette er oppsiktsvekkende resultater som kan ha betydning når det gjelder valg av behandling i fremtiden. I dag er det ikke standard prosedyre å få forebyggende medisiner (platehemmere) mot slag etter at milten er fjernet, fordi man er usikker på om dette er hensiktsmessig eller nødvendig.
- Effekten av platehemmere må undersøkes i studier før det kan innføres som rutine i behandlingen etter splenektomi, men ut fra resultatene i denne studien, virker det fornuftig at pasienter som har fjernet milten kan ha effekt av platehemmende medisiner, sier hun.

Viktig å forebygge

Ved splenektomi, operasjon der milten fjernes, vil andre organer ta over flere av miltens funksjoner. Blodet vil likevel ikke bli like godt filtrert.
- Dersom pasienten har fjernet milten, kan det være fornuftig å behandles forebyggende med platehemmer for å minske risiko for kardiovaskulære komplikasjoner, som slag, spesielt om man har sykdom som fra før gir økt risiko for slag. Dette er noe pasienten bør diskutere med sin lege for å sørge for best mulig tilpasset behandling, ettersom det ikke finnes noen offisielle retningslinjer på dette, og det ikke er sikkert at alle vil ha nytte av å stå på platehemmende medikamenter. Pasienten skal uansett ha god vaksinedekning og forebyggende antibiotika, fordi man er mer utsatt for alvorlige bakterieinfeksjoner etter å ha fjernet milten, dette er godt kjent. Men sammenhengen mellom den økte risikoen for hjerneslag etter en slik operasjon er ikke godt kjent fra tidligere, sier Rørholt.

Rørholt, Marianne, Ghanima, Waleed, Farkas, D.K. & Nørgaard, M. (2017). Risk of cardiovascular events and pulmonary hypertension following splenectomy – a Danish population-based cohort study from 1996–2012. [Epub Ahead of Print]. Haematologica.

Her finner du artikkelen

Fakta om forskeren

• Marianne Rørholt har jobbet i Sykehuset Østfold i seks år, blant annet ved onkologi, og er nå er lege i spesialisering ved øre-nese-halsseksjonen på Kalnes.
• I samarbeid med forskningssjef Waleed Ghanima har hun publisert sin første artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet ”Haematologica”. Forskningsprosjektet ble gjennomført i samarbeid med klinisk epidemiologisk avdeling ved Århus universitet. Forskningsprosjektet så på langtids komplikasjoner i hjerte og blodårer (kardiovaskulære) hos pasientene.

Symptomer på hjerneslag

Kjenner du symptomene på hjerneslag? De vanligste symptomene på hjerneslag er halvsidig lammelse i ansiktet, arm eller bein, og/eller talevansker. Ring 113 umiddelbart ved mistanke om hjerneslag – hvert sekund teller.

Symptomene på hjerneslag oppstår plutselig. En enkelt test kan redde liv. Mistenker du hjerneslag, kan du spørre den det gjelder om å gjøre følgende:

• PRATE – prøv å si en enkel sammenhengende setning
• SMILE – prøv å smile, le eller vise tennene
• LØFTE – prøv å løfte begge armene

Ring 113 så fort som mulig hvis personen har problemer med å gjennomføre noen av disse oppgavene. Det er viktig å komme til sykehuset for å unngå skader, og hvert minutt teller.