- Ubehag er ikke farlig, det er kompasset vårt
Hvordan kan vi hjelpe ungdom til å tåle vanskelige følelser i stedet for å sykeliggjøre dem? Elise Nygaard Ringstad, psykologspesialist ved DPS Halden, møter hundrevis av elever hvert år for å snakke om følelser – et tema som treffer ungdom midt i en tid preget av press, høye forventninger og eksponering i sosiale medier.
I store klasserom blir det knusk stille når Nygaard Ringstad snakker om følelser.
- Jeg opplever at ungdommene følger med, og at det setter i gang refleksjoner både hos gutter og jenter, forteller hun.
Hun beskriver undervisningen som en reise i hvordan mennesker fungerer.
-Jeg snakker mye om hva som er våre grunnleggende emosjonelle behov, til hva som skjer når det blir skjevutvikling. Hvorfor har vi følelser, og hva prøver følelsene å fortelle oss?
Temaet engasjerer, og mange kommer etterpå for å stille spørsmål eller dele egne erfaringer.
Skam og frykt – de mest smertefulle følelsene
I undervisningen snakker Nygaard Ringstad om seks grunnleggende følelser: glede, interesse, sinne, tristhet, frykt og skam.
- Fire av dem er ubehagelige, og det sier seg selv at livet ikke alltid skal være lett, sier Nygaard Ringstad og forteller at det er særlig to følelser som går igjen.
- Skam og frykt er de verste følelsene for alle, egentlig. Det å føle at man ikke er bra nok, ikke hører til, eller ikke blir anerkjent – det er typisk skam. Og hvis man ikke har noen å snakke med, blir man redd og alene i verden. Men alle følelsene har en funksjon – de hjelper oss å navigere. Og hvis vi fratar oss ubehaget, mister vi et viktig verktøy, og det oppfordrer jeg ungdommene til å reflektere over, sier Nygaard Ringstad.
Sosiale medier forsterker presset
Nygaard Ringstad ser også hvordan dagens digitale kultur påvirker ungdoms psykiske helse og advarer mot en trend der psykiske lidelser blir normalisert og romantisert.
- Det virker som det er en verdi i det å ha noe sykelig. Du kan markedsføre deg med en diagnose på Instagram og få tusenvis av følgere, men det blir en destruktiv måte å hente omsorg på. Ufaglærte deler råd og bruker diagnosespesifikke begreper i kommentarfelt, og det kan bidra til å forsterke problemene og gjøre mange forvirret og redde.
Forebygging – en viktig del av arbeidet
Nygaard Ringstad håper at kunnskap om følelser kan være forebyggende og bidra til å redusere antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten.
- Vi får mange henvisninger, og en del gjelder smerte og ubehag som kanskje kunne vært håndtert i familien eller på skolen med økt kunnskap. Det er ikke sånn at ungdommene ikke har det vondt, men mye kan løses på et lavere nivå enn det som gjøres i dag.
Hun understreker at skolen og helsesykepleiere spiller en nøkkelrolle. Helsesykepleierne og lærere deltar på foredragene, og får dermed økt kunnskap om temaet og gode verktøy til å følge opp elevene i etterkant og ved fremtidige problemstillinger. Foredragene holdes årlig på videregående skoler i Sarpsborg og Halden.
Foreldre og lærere må tåle ubehag
En av de sterkeste beskjedene hun gir til voksne, er å unngå å bli for problemløsende.
- Flere av ungdommene som kommer til meg, sier de er så lei av voksne som bare løser problemer og ikke lytter. De er så opptatt av hvordan de kan fikse problemet, at de glemmer å ta imot det ungdommene kommer med, sier Nygaard Ringstad.
Hun oppfordrer foreldre og lærere til å tørre å være i det som er vondt sammen med ungdommen.
- Vi har så lyst til å hjelpe dem ut av det. Men det viktigste er å være til stede og tåle ubehaget. Det gir lindring og gjør at følelsen får fungere etter hensikten.
Gjennom undervisningen ønsker hun å bidra til at ungdom forstår følelsenes funksjon – og at skolen og familien kan være viktige støttespillere.
- Jeg håper vi kan tone ned hysteriet. Jo mer vi som er rundt ungdommene, blir stressede problemløsere, jo mer signaliserer vi at det ungdommen føler er feil. Men ubehag er ikke farlig. Det skal si oss noe viktig. Det er kompasset vårt i livet, avslutter Elise Nygaard Ringstad.