Tilbyr fullstendig spesialistutdanning i infeksjonssykdom

Leger i spesialisering innen infeksjonssykdommer gis nå muligheten til å ta hele sin utdannelse ved Sykehuset Østfold. Det får stor betydning for et samlet infeksjonsmiljø.

Cecilie Sommer-Mathiesen, Sykehuset Østfold
Publisert 14.10.2016
Sist oppdatert 07.11.2016
Jetmund Ringstad og Jon Birger Haug
Seksjonsoverlege Jetmund Ringstad og smittevernoverlege Jon Birger Haug er godt fornøyd med at Sykehuset Østfold nå kan tilby komplett spesialisering innen infeksjonssykdommer.

​- Dette er veldig gledelig og noe vi har ventet lenge på, bekrefter seksjonsoverlege Jetmund O. Ringstad ved infeksjonsmedisinsk seksjon.

Sykehuset Østfold søkte i november om gruppe 1 godkjenning for infeksjonsseksjonen, og før jul var infeksjonsforeningens spesialistkomité på befaring. Etter en omfattende behandling i Legeforeningen og Helsedirektoratet, er nå godkjenningen gitt. Det stilles strenge krav til totalt bemanning, spesialister med høy akademisk kompetanse, bred diagnostikk og stort nok pasientgrunnlag. Myndighetene krever også at det settes av nok tid til utdanning av spesialistkandidatene, og at seksjonen driver forskning. Fra før er det kun gastromedisinsk seksjon som har gruppe 1 godkjenning ved Medisinsk klinikk.

-Vi føler at det gir et løft for hele fagmiljøet, og at det sveiser oss mer sammen. I likhet med kollega Jon Birger Haug er han godt fornøyd med dagens tette samarbeid med smittevern, mikrobiologi og intensiv, og ser store muligheter for at fagområdene kan utnytte hverandres potensiale videre i det nye sykehuset.

-Godkjenningen stiller høye krav til oss, og det det ser vi på som en positiv utfordring. Det har alltid vært vanskelig å rekruttere spesialister; dette vil forhåpentligvis endre seg når vi nå kan tilby interesserte leger en komplett utdanning, påpeker Ringstad.


Mer attraktivt sykehus

Han mener godkjennelsen skaper stor forutsigbarhet for en del leger i spesialisering (LIS) som har interesse for infeksjonsfaget, og vil gjøre Sykehuset Østfold mer attraktiv som en varig arbeidsplass. Inntil nå har mulige kandidater reist til Oslo eller andre steder for å fullføre spesialiseringen i infeksjonssykdommer, og har gjerne blitt værende der i stedet for å komme tilbake.

Et par menn i hvite frakker

-Selv om vi tror vi ligger sentralt til, så er det få som trives med å pendle over lang tid i den aktuelle livsfasen vi snakker om. Samtidig er det en knapphet på ferdige spesialister i infeksjonssykdommer som gjør konkurransen om dem stor, sier han. 

Omorganisering

Målet er å komme i gang så raskt som mulig med å rekruttere nye leger.
-Vi er så heldige i Sykehuset Østfold å ha ferdige spesialister i generell indremedisin som har gått her litt i påvente av at nettopp dette skulle skje. Faget infeksjonssykdommer er i vekst, og Helsedirektoratet forventer nok økt «produksjon» av antall spesialister når de har gitt en slik godkjennelse, sier Haug.
Detaljene rundt gjennomføringen er ikke helt klare, men det må foretas en viss intern omorganisering.
- Alle spesialistkandidater skal blant annet ha forskningsaktiviteter, og vi må også gjøre en stor innsats innen internundervisning. Inntil nå har denne aktiviteten vært tilpasset gruppe 2-nivå.

 

Stort pasientgrunnlag

Et av kravene Sykehuset Østfold ikke hadde noe problem å oppfylle, var et stort nok pasientgrunnlag.
-Pasientgrunnlaget er betydelig, og vi ser alle avskygninger av infeksjonsmedisinen i vår befolkning, understreker Haug. Ved infeksjonspoliklinikken er i dag over 50 prosent av utenlandsk opprinnelse, og Østfold har et høyt antall mottaksplasser for flyktninger og asylsøkere.
-Vår seksjon har økt sengekapasiteten etter innflyttingen på Kalnes. Vi har 18 sengeplasser i dag, men ledelsen vurderer en ytterligere økning på 6 senger. Langt flere isolater enn i Fredrikstad gir også merarbeid og stiller høyere krav til kompetanse.

 

Personellbehov

For tiden er det 3,5 stillinger som overlege ved infeksjonsmedisinsk seksjon, og i løpet av kort tid kommer ytterligere en stilling på plass.
-Det vil hjelpe, men det er ingen tvil om at økningen i behandlingsaktivitet alene tilsier ytterligere styrking av legeressurser, mener seksjonsoverlegen. For å imøtekomme krav til undervisning og forskning er det også behov for vesentlig mer legearbeidstid.

 

​​Fakta om infeksjonsmedisin
  • ​Pasienter som innlegges ved infeksjonsmedisinske avdelinger, lider i mer enn 95 prosent av tilfellene av akutt sykdom som krever øyeblikkelig hjelp
  • De fleste pasienter som overlever, blir helt friske etter endt behandling
  • Infeksjonssykdommer kan oppstå i alle organer, og infeksjonsfaget er derfor svært omfattende
  • Mer enn 90 prosent av pasientene som søkes til elektiv vurdering av infeksjonsmedisiner, hører til kategoriene hiv-infeksjon, kronisk hepatitt C, kronisk hepatitt B og utredning av feber/høy CRP og SR samt langvarig dårlig almenntilstand
  • Det er få sykdomskategorier der pasientene følges opp av infeksjonsmedisiner i årevis
  • Tropesykdommer og andre importerte sykdommer er en utfordrende del av infeksjonsmedisinen. Økt reisevirksomhet og innvandring har gjort slike sykdommer mer alminnelige
  • Epidemier i andre deler av verden øker behovet for infeksjonsmedisinsk beredskap også i Norge

  • (Kilde: Den norske legeforening)


​Krav til spesialistutdanning i gruppe 1
  • ​Det stilles strenge krav til total bemanning, spesialister med høy akademisk kompetanse, bred diagnostikk og stort nok pasientgrunnlag. Myndighetene krever også at det avsettes nok tid til utdanning av spesialistkandidatene, og at seksjonen skal drive forskning
  • Kravene om gruppe 1-institusjon eller tilsvarende utdanningsinstitusjon er ikke en statisk ordning, men skal vurderes jevnlig ut fra de årlige skriftlige rapportene og besøk fra spesialistkomiteen