Sykepleieforskning
Hvordan virker nye digitale løsninger på medarbeiderne
Sykehuset Østfold har vært tidlig ute med å innføre digital hjemmeoppfølging av pasienter, og nå innfører de fleste andre sykehus også dette. Men få har forsket på hvordan det påvirker medarbeiderne. Det har Therese Holm Bjørnebekk, sykepleier i kreftavdelingen, nå gjort.
Therese Holm Bjørnebekk har skrevet master i klinisk helsearbeid, studieretning for digitalisering i helse- og omsorgssektor ved Universitetet i Sørøst-Norge. Tema for masteren er hvordan digital hjemmeoppfølging påvirker medarbeidernes arbeidshverdag. Gjennom studiet ble elleve sykepleiere med lang erfaring innen kreftomsorg, intervjuet i fokusgrupper. Saken er også publisert i Sykepleien Forskning, som er et norsk fagfellevurdert vitenskapelig tidsskrift.
- Hensikten med studien var å undersøke sykepleieres erfaringer med å bruke digital hjemmeoppfølging i oppfølgingen av kreftpasienter som får medikamentell behandling poliklinisk. Vi ville også finne ut hvordan verktøyet innvirker på sykepleiernes arbeidsdag og samspill med pasientene.
Digital hjemmeoppfølging (DHO)Digital hjemmeoppfølging går ut på at hele eller deler av et behandlingsopplegg og oppfølging skjer uten fysisk kontakt. I stedet deles informasjon mellom pasienter og behandlere digitalt ved hjelp av ulik teknologi. Pasienter besvarer spørsmål om egen helsetilstand på nettbrett eller smarttelefon. De gis opplæring slik at de kan gjennomføre enkle målinger på seg selv av for eksempel blodtrykk, puls, oksygenmetning, vekt, blodsukker og temperatur. Målene med digital hjemmeoppfølging er blant annet å gi brukerne mer trygghet, mestring og kunnskap om egen helse samt økt motivasjon, aktivitetsnivå og trivsel. Egenrapporteringen skal bidra til å avdekke tegn til forverring tidlig, minske behov for mer ressurskrevende tjenester og gi bedre samhandling mellom kommune, fastlege og spesialisthelsetjeneste. |
De tre viktigste funnene
Studien viser tre viktige funn. Sykepleierne beskriver at digital hjemmeoppfølging på enkelte områder har effektivisert driften og gitt mer fleksibilitet, men at de samtidig opplever en økt informasjonsstrøm, som krever tid og gir merarbeid. Det andre funnet viser at det er grunnleggende viktig at sykepleierne var med på å utvikle den digitale løsningen basert på deres behov. Et siste og spesielt viktig funn, viser at digital hjemmeoppfølging kan legge til rette for en tettere oppfølging av pasientene og ha en positiv innvirkning på relasjonen mellom pasienter og sykepleiere.
Bjørnebekk er både overrasket og ikke overrasket over funnene.
- Jeg er mest overrasket over at kollegene syntes det var positivt og relativt enkelt å kunne opprettholde en relasjon med pasientene på en digital plattform. De understreket at gjennom egenkartleggingsskjema fikk de en bedre arbeidsflyt, fordi vi på forhånd, før neste time, kunne bestille kurer og være bedre forberedt.
Egen DHO-rolle
Kreftavdelingen har en rolle som heter DHO (digital hjemmeoppfølging-rolle). Medarbeideren som har denne rollen den dagen, har ansvaret for å besvare meldingene som kommer inn gjennom appen. Det betyr at de andre sykepleierne ikke besvarer telefoner og meldinger de dagene de ikke selv er DHO.
- Det er en stor fordel å ikke bli avbrutt i det du gjør, slik vi veldig ofte ble tidligere. Studien viser at denne fordelingen gir sykepleierne mer kontroll over egen arbeidshverdag.
De ikke-digitale får kontakt
- Vi opplever ikke at pasienter kontakter oss unødvendig. Det skyldes nok at vi har blitt flinkere til å forklare pasientene at meldingene skal være relatert til behandlingene de har her, og det har blitt mye bedre, sier Bjørnebekk.
En fordel som digital hjemmeoppfølging også har gitt i kreftavdelingen, er at de ikke-digitale pasientene nå kommer gjennom på telefonen siden det er færre som ringer, fordi de heller bruker appen.
Unngå unødvendige oppmøter
Kreftavdelingens poliklinikk har i gjennomsnitt 200 pasienter innom hver dag, og omtrent 3500 kreftkonsultasjoner i løpet av en måned. Så langt i 2024 har ti tusen skjema og meldinger kommet inn gjennom digital hjemmeoppfølging-appen.
Med så stor pågang, er ett av målene med digital hjemmeoppfølging å unngå at pasientene må møte opp til time når prøvesvarene viser at det er unødvendig. I motsatt fall er det også viktig at avdelingen kan sette inn tiltak så tidlig som mulig når det er nødvendig ved at pasienten rapporterer inn situasjonen sin på egenerklæringsskjema og gjennom prøvetaking i hjemmet.
Et annet mål har vært å øke kvaliteten på poliklinikktimene ved å være bedre forberedt når pasienten kommer til time.
- Et eksempel er å kunne forhåndsbestille medisiner fordi prøvene pasienten har sendt inn, er blitt analysert før pasienten kommer til time.
Ny måte å jobbe på
Studien peker også på at sykepleiere er ulike og tar opp og lærer seg nye metoder i ulikt tempo og på ulike måter. Ett poeng i Bjørnebekks master er at innføring av nye digitale løsninger og verktøy, krever tilrettelegging og tid til å lære nye metoder.
- Vi må huske at det innebærer en helt ny måte å jobbe på. Dette er en praksis som blir mer og mer vanlig i oppfølging av pasienter, og trolig også vil øke i tida som kommer, og derfor er det nyttig og viktig at vi deler erfaringer med andre sykehus og helsetjenestene generelt.
Sykepleieforskning er viktig - Sykepleie er et selvstendig yrke med egen fagkompetanse og utvikling. Derfor er det viktig at forskning fra et sykepleieperspektiv får sin riktige plass i sykehuset, sier Elisabeth Nilsen Holm, seksjonsleder i kreftavdelingen. - Forskning har en tendens til å drukne i alt annet vi skal gjøre, og jeg tror i større grad for sykepleiere enn for leger. Sykepleieforskning har et annet perspektiv i sin forskning enn den legene har. Det er viktig å sette søkelyset på det og få flere sykepleiere til å forske. All forskning må ikke resultere i en doktorgrad. Det å gjennomføre en master innebærer også å undersøke og analysere nye områder, sier Holm. På kreftavdelingen har de en ledelse som er svært opptatt av at sykepleiere må forske. - Det er viktig å bevare identiteten som sykepleier, vår viktigste oppgave er at vi skal gi omsorg og ta vare på mennesker. Sykepleie er et praktisk yrke og det er viktig at disse perspektivene ikke blir usynlige i forskningen, mener Holm. |