Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Sykehusets eneste medisinske fysiker på nukleærmedisin

- Det positive er at jeg får gjøre alle oppgaver og har veldig varierte arbeidsdager. Dette er et spennende fag som er i en voldsom utvikling, sier Monica Kløvstad Siksjø i avdeling for bildediagnostikk.

Ingrid Winsnes Trømborg
Publisert 03.06.2024
En person i hvit frakk
Monica Kløvstad Siksjø er alene om å være medisinsk fysiker på nukleærmedisin i sykehuset.
Nukleærmedisinsk terapi handler om å behandle pasienter med radioaktive stoffer. Siden Monica er den eneste medisinske fysikeren innen sitt fagfelt, har hun et stort faglig ansvar og bidrar med viktig faglig kompetanse. Hun har ansvaret for at maskinene på nukleærmedisin har god og stabil bildekvalitet siden hun har ansvar for kvalitetskontroller av utstyret. 
- Jeg er veldig engasjert i jobben og i faget, og håper det smitter over på andre, sier hun.
 

Lokket av PET-CT

Monica har vært ansatt i Sykehuset Østfold i sju år. Hun er 32 år, er født og oppvokst i Oslo, og etter studier i Trondheim var det tilfeldigheter som gjorde at hun havnet på Kalnes.
 
- Jeg tok master i fysikk i Trondheim og valgte retning med fag som biofysikk og medisinsk fysikk. Det er ikke fryktelig mange stillinger som medisinsk fysiker i Norge, så jeg søkte flere jobber også utenfor Oslo. Jeg ble tipset om at SØ hadde en ny digital PET-CT som var veldig spennende og som bidro til at jeg valgte Østfold.
 
Monica er svært engasjert i faget sitt og er i nettverk med andre medisinske fysikere landet rundt for å lære av og lære bort.
-  Jeg elsker å følge med på utviklingen i faget og har heldigvis både kolleger og ledelse som er like engasjert som meg.
 

En del av pasientbehandlingen

Selv om hun ikke har direkte pasientkontakt, er det viktig for henne å bruke kompetansen til å hjelpe mennesker å bli friske. Selv om jeg ikke har direkte pasientkontakt, bidrar jeg i pasientbehandlingen. Vi tar bedre og mer nøyaktige bilder enn noen gang før. Med CT tar vi bilder av anatomien i kroppen, det blir som et kart over kroppens organer og vev, mens med nukleæravbildningen tar vi bilder av funksjoner og molekylære prosesser i kroppen. Vi benytter radioaktive legemidler til å behandle eller for å ta bilder av det som er inne i kroppen, og vi setter alltid pasientsikkerhet og strålevern øverst, sier hun.
 

Tenker nytt

Monica har alltid vært interessert i matematikk og fysikk. 
- Det er jo ganske teoretiske fag, men jeg hadde lyst til å bruke det direkte og praktisk. Da jeg var student ønsket jeg ikke å bruke kompetansen min til å for eksempel utvikle våpen, men heller til å hjelpe mennesker å bli friske. Derfor passet medisinsk fysikk utmerket for meg.
 
Selv om Monica er alene om å jobbe med nukleærmedisin, er det i alt tre medisinske fysikere i avdelingen for bildediagnostikk, og når stråleterapi-bygget kommer vil det trolig bli rekruttert flere. 
- I avdelingen opplever jeg at vi er flinke til å tenke nytt. Vi er flinke til å forbedre oss, når vi hører om nye løsninger, undersøker vi om vi også kan bruke den kunnskapen. Sånt gjør at jeg trives på jobb.
 

Vil bli i SØ

Selv om det var litt tilfeldig at det ble Kalnes og Østfold i utgangspunktet, så er Monica tydelig på at hun har tatt et aktivt valg om å bli i SØ i mer enn 7 år. Nå er hun midt i et doktorgradsløp, og har ingen planer om å finne seg noen ny jobb.
 
- Jeg er veldig glad i de menneskene jeg jobber med, setter stor pris på å være en del av det godt arbeidsmiljø og trives der. I tillegg har jeg fått muligheten til å utvikle meg faglig, det står høyt på dagsorden hos både ledelsen vår og hos meg. 
 

Gleder seg til større sykehus

Fysikeren er samtidig klar på at det er sider ved jobben i sykehuset som er utfordrende, og som hun gjerne skulle gjort noe med. Først og fremst handler det om menneskelige og økonomiske ressurser.
- At vi har så stram økonomi er utfordrende. Spesielt når viktige oppgraderinger settes på vent fordi det ikke er penger til det. Det er ikke bra når vi i noen tilfeller ikke kan tilby nye og bedre undersøkelser fordi pengene ikke strekker til. 
 
At sykehuset er trangt, gir også negative konsekvenser.
- For oss fysikere er det utfordrende å finne oppbevaringsplass for utstyret vårt, og jeg skulle ønske at det var nok plass til at vi kunne sitte sammen med resten av avdelingen. Jeg gleder meg til vi får et større sykehus. 
 
På spørsmål om hva hun er mest stolt av, blir det litt stille først. 
- Jeg tror jeg er god til å gjøre jobben min og anstrenger meg for å alltid ha høy kvalitet på arbeidet som gjøres. Det gjelder ikke bare meg, men for hele avdelingen er det viktig. Jeg er stolt av at vi setter pasientsikkerhet og strålevern så høyt og er flinke til å tenke nytt. Selv om vi ikke er et universitetssykehus, er vi faglig sterke. Personlig er jeg stolt og glad for at jeg kan hjelpe pasientene, selv om jeg sitter litt bak og ikke har direkte pasientkontakt.
 
 
En person i en labfrakk
Monica jobber med en doktorgrad der hun undersøker om PET-CT av hjernen kan benyttes til å avbilde kognitive endringer hos kreftpasienter.

Tar doktorgrad

Monica holder på med en doktorgrad. Det er et stort arbeid som det trolig vil ta drøye tre år til å fullføre. I doktorgraden undersøker hun om PET-CT av hjernen kan benyttes til å avbilde kognitive endringer hos kreftpasienter. Når den er unnagjort, har hun et ønske om å fortsette både som medisinsk fysiker og forsker.
- Vi har blant annet et PET-CT-forskningsregister på sykehuset som alle pasienter som kommer til PET hos oss, blir invitert til å delta i. Der får vi masse interessante data å forske på og som vi vil dra nytte av i framtiden.
 
Hun gleder seg også til det nye stråleterapi-bygget kommer og den nødvendige utvidelsen av avdeling for bildediagnostikk. 
- Vi vil forhåpentligvis få terapirom på nukleærmedisin der vi blant annet vil kunne gi nuklideterapi som kan behandle pasienter med prostatakreft. Den behandlingen må bare bli godkjent først, men det håper vi den blir om ikke så lenge.

Pendler mot køen

Selv om arbeidsplassen er i Østfold, drar Monica hjem til hovedstaden når arbeidsdagen er slutt.
På fritida liker hun å game, stelle alle plantene hun har i stua, og gjerne få utløp for det kreative gjennom hekling.
- Jeg liker meg best hjemme, og er nok ikke så glad i forandringer. Så vi blir nok boende i Oslo, for vi trives der. Jeg er heldig for jeg trives både når jeg har fri og når jeg er på jobb, og da gjør det ikke noe at avstanden til Kalnes er litt lang. 
 
Hun må av praktiske årsaker kjøre bil. 
- Ja, jeg pendler, men E6 i Østfold er blitt veldig fin. Skulle ønske jeg kunne reist kollektivt, men det går ikke rent praktisk. Heldigvis pendler jeg mot køen. Så selve reisa er bare fin, og dessuten skinner sola mer i Østfold enn i Oslo.