Stor forskningsaktivitet
I løpet av 2023 tok hele ti medarbeidere i Sykehuset Østfold doktorgrad. – Forskningen som gjøres i sykehuset kommer pasientene våre til gode, sier fagdirektør Helge Stene-Johansen.
Sykehuset Østfold har fire lovpålagte hovedoppgaver: pasientbehandling, forskning, utdanning av helsepersonell og pasientopplæring.
- Forskning er en av sykehusets kjerneoppgaver, og målet for forskningen i Sykehuset Østfold er at den skal ha en konkret nytteverdi for pasientene våre, sier Stene-Johansen.
Medisinsk og helsefaglig forskning er et dedikert satsingsområde i sykehuset, og det drives forskning av høy kvalitet innen en rekke ulike fagområder. Forskningen i sykehuset skal bidra til ny kunnskap om helse og sykdom, som kan gi en bedre helsetjeneste og bidra til økt kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen.
- Selv om det er travle dager i sykehuset, klarer avdelingene likevel å ha fokus på å forbedre behandlingen ved å sette av ressurser til forskning. Jeg er stolt over at vi hadde hele ti medarbeidere som disputerte i løpet av fjoråret, sier han.
Viktige forskningsmiljøer
I tillegg til at sykehuset ønsker flere stipendiater i årene som kommer, vil sykehuset også opprette flere forskerstillinger.
- Det er viktig, både for forskerne selv og for sykehuset som helhet, at vi legger til rette for å videreutvikle kompetansen vi har, sier fagdirektøren.
Det er etablert flere forskningsgrupper i Sykehuset Østfold for å øke kvaliteten, bygge robuste forskningsmiljøer, fremme samarbeid og styrke konkurransedyktigheten nasjonalt og internasjonalt.
- Veletablerte forskningsmiljøer er en forutsetning for å kunne sikre høy forskningsaktivitet av god kvalitet. Sykehuset Østfold har som mål å bli det ledende sykehuset som ikke er universitetssykehus, innen forskning. Og vi er på god vei til å nå målet, sier han.
Ti doktorgrader
Det er stort spenn i temaer det forskes på i sykehuset, og i løpet av 2023 har ni leger og en psykologspesialist forsvart sine doktorgradsavhandlinger.
Øistein Svanes, spesialist i lungesykdommer, lungemedisinsk avdeling
Øistein Svanes fullførte sin doktorgrad 20. januar 2023 med avhandlingen "Cleaning at work and at home as related to lung health". Hovedformålet med avhandlingen var å studere kort –og langtidseffekter av eksponering for renholdsmidler på luftveishelse.
Enrico Callegari, overlege i alderspsykiatrisk seksjon, psykiatrisk avdeling døgnområder
Callegari forsvarte sin doktorgradsavhandling 20. januar 2023.
I sin avhandling «Psychotropic drug use in older adults living in nursing homes – associations with clinical symptoms and the effect of a structured drug review» har Enrico Callegari og medarbeidere undersøkt hvordan psykofarmaka er forskrevet i norske sykehjem fra innleggelse og over tid.
Fredrik Nilsen, overlege ortopedisk avdeling
3. februar 2023 forsvarte Fredrik Nilsen sin doktorgradsavhandling «Non-surgical offloading in diabetic foot syndrome».
Nilsen har blant annet undersøkt hvordan man kan forebygge trykksår, og hvordan man kan avlaste føttene dersom man allerede har fått sår.
Kirsten Marie Larsen Grønhaug, overlege ortopedisk avdeling
Kirsten Marie Larsen Grønhaug disputerte ved Universitetet i Bergen den 15. september 2023 med avhandlingen "Intramedullary nails in the treatment of trochanteric and subtrochanteric fractures".
Grønhaug har i sin doktorgrad fokusert på operativ behandling av brudd nedenfor lårhalsen, og har brukt data fra elektronisk pasientjournal og røntgenbilder fra Sykehuset Østfold og Nasjonalt Hoftebruddregister.
Ingrid Kvello Stake, lege i spesialisering ortopedisk avdeling
Ingrid Kvello Stake har i sin doktorgrad «On the Treatment of Unstable Ankle Fractures» sammenlignet ulike operasjonsmetoder for behandling av ustabile ankelbrudd.
Hun disputerte 29. september 2023 med sin doktorgrad ved Universitetet i Oslo.
Linda Häger Krabberød, psykologspesialist seksjon poliklinisk utredning og behandling, Åsebråten, avdeling for barne- og ungdomspsykiatri og barnehabilitering
Häger Krabberød har forsket på barn og unge med ADHD og autisme.
17. november 2023 forsvarte hun sin doktorgradsavhandling «Executive functions and ERP Biomarkers in ADHD and Autism»
Monika Mochol overlege og spesialist i nevrologi, nevrologisk avdeling
21. november 2023 forsvarte Mochol doktorgradsavhandlingen «Interactions between epilepsy, antiseizure medication and the immune system».
Gjennom sitt doktorgradsarbeid viser hun at det nå er tid for å utvikle nye medikamenter som i større grad kan påvirke de mange ulike mekanismene som kan bremse eller stoppe epilepsiutvikling.
Barbara Ratajczak-Tretel, overlege nevrologisk avdeling
Barbara Ratajczak-Tretel forsvarte sin doktorgradsavhandling "Uncovering underlying aetiologies in cryptogenic stroke: The Nordic Atrial Fibrillation and Stroke (NOR-FIB) Study" 24. November 2023.
Ratajczak-Tretel har studert underliggende årsaker til hjerneinfarkt og TIA (drypp) uten kjent årsak, i NOR-FIB-studien. Med intensiv hjerterytmeutredning og forlenget observasjonstid, ble årsakene avdekket og forebyggende behandling optimalisert hos nesten halvparten av pasientene.
Sara Foss Debes, overlege i seksjon for genteknologi, senter for laboratoriemedisin
Sara Foss Debes forsvarte sin doktorgradsavhandling 12. desember 2023. I sin avhandling «Burdens of viral respiratory infection and consumption of antibiotics in Østfold, Norway», har Debes og medarbeidere i etterkant gått gjennom og studert alle innleggelser og behandling av voksne som var innlagt med luftveisinfeksjon på grunn av virus i perioden 2015-2018 ved Sykehuset Østfold.
Det viste seg at 76 prosent av alle som var innlagt i sykehuset med påvist virusinfeksjon, fikk antibiotika, til tross for at antibiotika ikke virker ved virusinfeksjon.
Ingrid Christensen, lege i spesialisering i samfunnsmedisin og stipendiat ved avdeling for smittevern
14. desember 2023 forsvarte Christensen sin avhandling "Exploring Physicians' Antibiotic Prescription Behavior and the Procalcitonin Assay as a Clinical Decision Aid to Improve Hospital Antibiotic Use" ved Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.
I sin avhandling har Ingrid Christensen og medarbeidere vist at blodprøven prokalsitonin kan gi støtte som sykehusleger trenger for å kunne unngå antibiotika ved sesonginfluensa.