Sommervikar Hedda fant yrkesdrømmen på Kalnes

Til høsten starter Hedda Myhren på sitt tredje studieår ved sykepleierutdanningen i Haugesund. Selv om hun studerer på Vestlandet, har hun de siste somrene jobbet som sommervikar ved Sykehuset Østfold.

Det var også her hun fikk sitt første møte med sykehushverdagen.

– Jeg trivdes så godt fra starten av at jeg ønsket å komme tilbake. Hver sommer lærer jeg noe nytt, og jeg blir enda tryggere på at det er på sykehus jeg ønsker å jobbe på, sier hun.

Inspirert av mor og av møtene med pasientene

Interessen for sykepleieryrket kom tidlig. Moren arbeider som anestesisykepleier ved Sykehuset Østfold, og gjennom oppveksten fikk Hedda et innblikk i et yrke hun opplevde som både spennende og meningsfylt.

– Jeg føler at det å være sykepleier betyr veldig mye. Man gir mye av seg selv, men får også utrolig mye tilbake. Selv på dager som kan være krevende, kjenner jeg at jobben gir meg energi.

Hun trekker særlig fram møtene med mennesker som det mest verdifulle.

– Vi møter mennesker med helt ulik bakgrunn og livserfaring. Når jeg kommer som 23-åring for å hjelpe en pasient, opplever jeg ofte at pasienten lærer meg minst like mye tilbake.

Verdifull erfaring før arbeidslivet

Gjennom sommerjobbene har Hedda arbeidet ved flere sengeposter, blant annet innen geriatri, nyre, nevrologi og lungemedisin. Variasjonen har gitt bred erfaring og et godt grunnlag for studiene.

– Det kan være litt krevende å komme til nye avdelinger, men jeg prøver alltid å se på det som en mulighet til å lære. Alle er veldig hjelpsomme når jeg spør om noe, og jeg har lært utrolig mye av å jobbe her.

Hun mener erfaringen fra sykehuset har gjort overgangen til sykehuspraksis i studiet enklere.

– Da jeg skulle ha praksis på Haugesund sykehus, var ikke alt helt nytt for meg fordi jeg hadde vært her som sommervikar først. Jeg hadde allerede blitt kjent med rutiner og arbeidsmåter, og det gjorde at jeg følte meg tryggere.

Får prøve - med gode kolleger i ryggen

For Hedda handler en god sommerjobb ikke bare om arbeidsoppgavene, men også om menneskene rundt.

– Jeg opplever at kollegene tar meg under vingene. Jeg får prøve selv, men vet alltid at det er noen i nærheten som kan hjelpe hvis jeg trenger det. Det betyr mye når man fortsatt er under utdanning.

Hun trekker fram den trinnvise trappetrinnmodellen som et viktig tiltak.

– Hvert år får jeg mer ansvar og nye oppgaver. Det gjør at jeg utvikler meg, lærer masse og blir bare mer og mer motivert for å fortsette.

Fascinert av det akutte

Selv om det fortsatt er ett år igjen av studiene, har Hedda allerede begynt å tenke på veien videre. Hun drømmer om å videreutdanne seg til anestesisykepleier.

– Jeg synes det er spennende å jobbe i situasjoner hvor man må handle raskt og bruke mye fagkunnskap. Fagområdet innenfor anestesi er kombinert med medisinsk kunnskap, ansvar og samarbeid, noe som motiverer meg. Det akutte tiltaler meg også veldig.

Samtidig har arbeidet ved nevrologisk og lungemedisinsk sengepost gitt mersmak.

– Jeg synes det er fascinerende hvor mye behandling som finnes, og hvor stor forskjell god sykepleie kan gjøre. Pasientene trenger både at vi har god faglig kompetanse og samtidig trenger de trygghet. For meg er det meningsfullt å kunne bidra.

Små øyeblikk med stor betydning

Gjennom studiene og tidligere arbeid innen palliasjon har Hedda også fått erfaring med pasienter i livets siste fase. Det har gitt henne et nytt perspektiv.

– Ofte betyr det aller mest å sette seg ned noen minutter, holde en hånd eller lytte. Det minner meg om hva som virkelig er viktig å sette pris på i livet.

Hun forteller at erfaringene har styrket ønsket om å arbeide i helsetjenesten.

– I møte med syke pasienter, blir jeg minnet om hvor heldig jeg er som er frisk og har alle muligheter jeg har. Det er også sterkt å se hvor mye et lite møte kan bety for et annet menneske.

En viktig del av rekrutteringen

For Sykehuset Østfold er sommervikarer og sykepleierstudenter en viktig del av framtidens rekruttering. Hedda mener sykehuset allerede gjør mye riktig.

– Vi blir tatt godt imot, får god oppfølging og mange muligheter til å lære. Det gjør at jeg – og forhåpentligvis de andre sommervikarene - får lyst til å komme tilbake.

Om hun velger Sykehuset Østfold eller et universitetssykehus når utdanningen er ferdig, er ennå ikke avgjort. Én ting er hun likevel sikker på:

– Hver gang jeg kommer tilbake hit, blir jeg minnet på hvorfor jeg ønsket å bli sykepleier.