Skal bli enklere å finne kollegaer og utstyr
Sykehuset Østfold skal nå teste en digital løsning for sporing av utstyr og frivillig sporing av medarbeidere. Førstemann ut er døgnområde 9, akuttgeriatri og nyre i sykehuset på Kalnes.
- Vi bruker veldig mye tid på å lete etter utstyr. Det kan være alt fra pasientheiser til blærescannere. Når vi kan se hvor utstyret er, vil det gjøre arbeidet mye enklere, sier fagutviklingsrådgiver Anna Pedersen.
Sporingsutstyret i døgnområdet er installert, og tas i bruk fra slutten av mai. Målet med sporingen er at arbeidshverdagen for medarbeidere i sengeområder skal bli enklere, ved at det blir lettere å finne utstyr og du vet hvor kollegaene dine befinner seg.
- Dette blir kjempespennende. Det er helt frivillig om medarbeiderne ønsker å bli sporet, men når vi trenger kontakt med en kollega, vil det være til god hjelp å kunne se hvor personen er. Så jeg håper medarbeiderne blir med på dette, sier Karoline Grønn, verneombud i døgnområde 9.
Å teste ut sporing er en del av forberedelsene til at sykehuset skal bygges ut.
- Resultater av testingen kan gi oss nyttig informasjon når vi skal planlegge nytt bygg. Blant annet kan vi se hvordan vi best kan plassere støttefunksjoner i sengeområdene, sier prosjektsjef Anette Siebenherz for nytt stråle- og somatikkbygg.
Velger selv
Det er montert 45 sensorer i pasientrom og støtterom i døgnområde 9. Ingen pasienter og pårørende blir sporet, dette gjelder kun medarbeidere som jobber i døgnområdet. Det er ikke sporing på toaletter, og sporingen stopper når medarbeiderne går ut av døgnområdet.
Medarbeiderne som ønsker å delta, må aktivt hente en sporingsbrikke for å være med i sporingen. De som henter en sporingsbrikke, logger seg inn på en web-side og registrerer rolle eller navn, etter hva de ønsker å bli sporet som. I testperioden er kun 12 brikker tilgjengelig for medarbeidere, så bare deler av personalet har mulighet til å la seg spore. Det er også åtte brikker som er montert på forskjellig utstyr.
Vil slippe å lete
På en skjerm på arbeidsstasjoner/pauserom vil det være et kart over døgnområdet med markører som beveger seg i sanntid for å vise hvor medarbeidere som spores er, og hvor utstyr med sporingsbrikke, befinner seg.
- På den måten slipper medarbeiderne å lete etter utstyr og man kan lettere finne kollegaer gjennom arbeidsdagen. Dette kan spare medarbeidere for mange skritt på hver vakt, og kanskje særlig på tider av døgnet hvor det er redusert bemanning, sier Siebenherz.
Blir ikke lagret
Informasjonen om hvor medarbeidere og utstyr som har en sporingsbrikke, befinner seg, vises kun i sanntid og blir ikke lagret.
- Det er fortsatt medarbeidere som er skeptiske til sporingen, men jeg tror det fleste raskt vil se at dette er nyttig. Og det er viktig at alle vet at dette er frivillig, sier plasstillitsvalgt Wenke Dalseng.
Det vil være mulig å hente ut et trafikkbilde i etterkant som kun viser hvor stor trafikk det har vært til enkelte rom eller områder, men det vises ikke hvem som har vært der hverken med navn eller rolle. Trafikken synliggjøres med farger; rødt for mye trafikk, gult for mindre trafikk og grønt for lite trafikk.
- Målet er å teste ut løsningen slik at infrastruktur for sporing kan planlegges i nytt bygg dersom testingen er vellykket. Det er mye enklere å montere utstyret samtidig med at det nye bygges settes opp, enn å gjøre det når bygget er i drift, sier Siebenherz.
Skal evalueres
Testperioden i døgnområde 9 vil vare i omtrent seks måneder. Det vil være en midtveisevaluering med fokusgruppeintervjuer og en evaluering med spørreskjemaer etter endt testperiode. Deretter vil det tas en endelig beslutning om dette skal planlegges for i nytt bygg, og om det skal tas i bruk i flere døgnområder i dagens sykehus.
