Satser stort på å forbedre helsetjenestene

HABU har mellom 850 og 900 pasienter med familier de følger opp til enhver tid.
- Jeg er veldig stolt over medarbeiderne her som ser at det er behov og tar ansvar for å utvikle tjenestene våre og gi pasienter og foresatte et stadig bedre tilbud. Vi har fått til en forbedringskultur, sier seksjonsleder Kristin Sørbrøden Breda.

HABU holder til i Sarpsborgklinikken, og har i tillegg et team i Åsebråten barne- og ungdomspsykiatriske klinikk. Totalt har seksjonen om lag 40 medarbeidere med til sammen 10 profesjoner; fysioterapeuter, ergoterapeuter, kliniske ernæringsfysiologer, sykepleiere, barneleger, spesialpedagoger, spesialvernepleiere, psykologer, sosionomer og helsesekretærer.

Barne- og ungdomshabiliteringen arbeider med barn og unge fra 0-18 år, som har medfødte eller tidlig ervervede, varige funksjonsnedsettelser. Målet er å bidra til utvikling, læring, mestring og god livskvalitet, og samtidig støtte foreldre, barnehager, skoler og kommunale tjenester.

Kortere ventetider

Seksjonen har startet et bredt spekter av forbedringsprosjekter de siste årene. Hele våren 2025 tilbragte blant annet et team på ni medarbeidere både kvelder og lørdager på jobb i lokalene de har på Åsebråten, for å få ned ventetidene.

- Vi satt inn et ekstra gir, og selv om det kostet litt krefter, opplevde vi det som positivt. Vi har også innført nye felles, som gjør at vi lettere kan steppe inn for hverandre, sier psykologspesialist Bettina G. Padoin.

Innsatsen har gjort at seksjonen ikke har hatt noen fristbrudd siden, og ventetiden på nye henvisninger har gått ned fra gjennomsnittlig 177 dager i oktober 2024 til 49 dager juli 2026.

Resultatene av kontinuerlig forbedring i seksjonen viser seg nå på flere områder.
- Medarbeiderne i HABU er svært kompetente og dedikerte i sitt arbeid og med pasienter og familier. De bidrar til kontinuerlig utvikling og forbedring av tjenestene, og initiativet kommer ofte fra medarbeidere. Vi får til utrolig mye, sier seksjonslederen.

Pasienter med søvnvansker

Et av forbedringsprosjektene er kvalitetsforbedring søvnvansker i HABUs pasientgrupper.
- Søvnvansker er et relativt underprioritert område generelt i helsetjenesten, og det er lite kompetanse blant helsepersonell, sier overlege Natalia Brüggemann.

Hun viser til at 80 til 85 prosent av pasientene som er knyttet til HABU har søvnvansker.
- Men for å stille riktig diagnose og gi riktig behandling, må vi ha verktøy. Derfor tar vi nå i bruk aktigrafi, som måler både søvnmønster, søvnlengde og døgnrytme, sier hun.

Pasienten får en klokke på håndledd eller ankel, og målingene gjøres i en eller to uker. Målingene gjøres hjemme og overføres digitalt slik at behandleren kan se resultatene. 
- Vi har jobbet lenge for å få dette på plass, og nå etter to år har vi begynt å tilby dette til pasienter, sier hun.

Pasienter med epilepsi

Mellom 80 og 90 pasienter som er knyttet til HABU har epilepsi i tillegg til annen diagnose. Seksjonen har nå tatt i bruk digital hjemmeoppfølging av disse pasientene. På den måten får både pasienter, foresatte og behandlere lettere tilgang til strukturert informasjon. Et skjema sendes hjem til pasienter og foresatte som fyller det ut. Ut fra svarene får behandlerne svar hvilken oppfølging som trengs og på hvor hyppig pasientene skal følges opp videre.

Pasienter og foresatte blir trent i å svare på spørsmål om blant annet anfallsfrekvens og medisiner.

- Vi håper at dette vil øke kompetansen deres rundt egen sykdom. Samtidig får vi mulighet til å skreddersy oppfølgingen av hvert barn på en helt annen måte når vi får jevnlig informasjon, sier spesialsykepleier Kristine Tangevold Sanne.
HABU tar nå i bruk det digitale verktøyet Nimble i den digitale hjemmeoppfølgingen, som også har en chat-funksjon, slik at pasienter og foresatte kan ha tett dialog med behandlere når det er nødvendig.

Komplekse pasienter

Mange av pasientene i HABU har komplekse somatiske tilstander som krever mye oppfølging. For å få en bedre oversikt over hvilke ønsker og behov foresatte har, ble foresatte spurt om hva som er viktig for dem gjennom et langvarig løp hos oss.

- Vi valgte de mest komplekse pasientene. For å finne ut hvordan vi kan forbedre tilbudet for disse pasientene, intervjuet vi foreldre. Ut fra funnene, valgte vi to ting som var gjennomgående viktig. Foreldrene ønsker tett oppfølging i starten og at vi er tilgjengelige for de underveis. For å finne ut hvordan vi best kunne treffe deres ønsker, utarbeidet vi et nytt pasientforløp, sier spesialergoterapeut Carine Skarpenes.

Alle medarbeidere i somatikk-teamet deltok i utarbeiding av en plan for oppfølging av pasientene de første to årene, slik at behandlingen av disse pasientene er forutsigbar og likeverdig.

- Vi utarbeidet også spørsmål som sekretærene kan stille når foresatte ringer, slik at vi ringer tilbake til de som virkelig har behov for kontakt, sier hun.

Pasienter med autisme

Hvert år utreder HABU om lag 120 pasienter med mistanke om autisme. For å øke kunnskap og kvalitet i oppfølging av disse pasientene, utarbeider seksjonen et kvalitetsregister i samarbeid med forskningsavdelingen.

- Det er et omfattende arbeid som må til for å få tillatelse til å etablere et slikt register. Og vi vil også ha med den biologiske delen, som blodprøver. Ønsket er å bygge en base hvor alle pasienter som skal utredes og følges opp for autisme, blir spurt om de vil være med i kvalitetsregisteret og biobank, sier seksjonslederen. 
REK-søknad på biobank er godkjent, og personvernombud og forskningssjef har godkjent kvalitetsregisteret. Nå gjenstår kun siste godkjenning internt i klinikken.  

- Vi håper på oppstart rekruttering fra september 2026. Kvalitetsregisteret og biobanken vil gi oss svært nyttig statistikk og vi vil kunne gjøre egne forskningsstudier. Mange av disse barna kommer tilbake til oss i løpet av barne- og ungdomstiden for nye undersøkelser og utredning. Kvalitetsregisteret gjør det mulig å lagre den nye informasjonen på samme pasient. Så her vil vi kunne følge utviklingen til mange hundre barn over tid, og gjøre studier i stort omfang, sier Breda.

Barnevennlig sykehus

- Mange av våre pasienter er pasienter i hele oppveksten sin. Enten det er hos oss i HABU, i ulike avdelinger i sykehuset vårt og i andre sykehus og sentre. Det er stor behandlingsbelastning på mange av våre pasienter. Noen blir behandlingstrøtte, noen blir redde. Så da prosjektet med Kallus i sykehuset startet opp, ville vi være med, sier Breda.

I tillegg til at HABU har en representant med i det sentrale arbeidet med barnevennlig sykehus i Sykehuset Østfold, har de nedsatt en egen arbeidsgruppe i seksjonen.

- Vi har blant annet utarbeidet egne brosjyrer rettet mot barn som skal til undersøkelser i HABU, og vi jobber med å ta i bruk bamsen Kallus i møtet med barna, sier seksjonslederen.

Barnepalliasjon

- I vår tjeneste har vi mange barn som vi vet, når de får en diagnose, at det er en forbundet risiko for tidligere død. Vi vet aldri når døden inntreffer, men vi skal legge til rette for at de skal leve godt fram til de dør, sier Breda.

Per i dag har HABU omtrent 70 pasienter som har en slik alvorlig diagnose.
- Vi har brukt tid på å kartlegge pasientene, slik at disse familiene blir prioritert. Familiene skal møtes mest mulig likt, og få likeverdig hjelp. Vi har blant annet utarbeidet informasjonsmateriell slik at de får den samme informasjonen, sier Elin Saltermark, sosionom og leder av palliasjonsteamet.

Medarbeidere fra HABU sitter i et eget palliasjonsteam sammen med barne- og ungdomsklinikken i sykehuset.
- Vi har felles møter om barna, men de barna som er knyttet til HABU, følger vi tettere, sier hun.

Å starte et palliativt løp for barna er en omfattende prosess hvor samtaler med familiene er viktige.
- Vi lager planer sammen med familiene. Mye handler om livskvalitet og lindring. En del av jobben er at det munner ut i en beredskapsplan. Vi snakker om det man kan være i risiko for.  For eksempel komplikasjoner, smertelindring og død. Gode planer kan bidra til å skape trygge, forutsigbare rammer, sier Saltermark.

Mange prosjekter på gang

Listen over forbedringsprosjekter i seksjonen, er lang. Seksjonen har utarbeidet felles mal for oppstartssamtale og for innhenting av nye pasienter sin sykehistorie gjennom samtale, og de har fått fast struktur på tverrfaglige konsultasjoner med komplekse pasienter.

For å forbedre samarbeid og forståelse mellom fagpersoner i HABU, har alle medarbeiderne svart på en spørreundersøkelse som følges opp. 
Samarbeid mellom HABU og andre seksjoner og medarbeidere i sykehuset for å sikre best mulig pasientbehandling og koordinering av helsetilbudet, er også et forbedringsprosjekt.

Det planlegges å innhente mer kunnskap om brukeres opplevelse av tjenestetilbudet i HABU, og det er etablert et samarbeidsprosjekt om førskolebarn med autisme med Indre Østfold kommune.  Kompetanse om psykiske lidelser hos pasienter i HABU, styrkes ved at det blant annet er opprettet et kompetanseteam psykisk helse.

- Vi har utviklet en solid utholdenhet i forbedringsprosesser. Vi ser at ting tar tid, mange prosesser avhenger ofte også av faktorer, forhold og personer utenfor egen seksjon, og det gjelder å holde fokus og holde ut over tid. Og det klarer vi, sier seksjonslederen.