Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Rehabilitering og historiske detaljer:
Bli med inn i Fredrikstadklinikken!
– Mange kjenner denne bygningen som St. Joseph, nå heter den Fredrikstadklinikken. Bygget eies av Sykehuset Østfold, og vi har gjennomført en betydelig rehabilitering her de siste seks årene, sier Gøran Fransson, byggleder i teknisk avdeling.
Christine Mathiesen
Publisert 14.04.2026
Sist oppdatert 16.04.2026
Fredrikstadklinikken er bygget i flere omganger, det eldste bygget i mellomgrått fra 1923 i midten, mørkegrått byggetrinn fra 1938 nærmest, og fløy fra 1955 lengst til høyre.
Fredrikstadklinikken er et distriktspsykiatrisk senter (DPS). Bygget inneholder tjenestetilbudene poliklinikk, døgnseksjon, psykiatrisk akutteam, gruppepoliklinikk, rus- og avhengighetspoliklinikk (TSB) og barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUPP).
Alle arealene til pasientbehandling er nå ferdige
– Siden vi startet rehabiliteringen i 2020, har vi suksessivt tatt for oss de ulike områdene i bygget. Det siste området med pasientbehandling er her i tredje etasje, som vi ble ferdige med nå i mars, sier Fransson.
Noen arealer gjenstår for oppussing, blant annet underetasjen og loftet, men disse arealene skal ikke benyttes av pasienter.
Slik ser de nyrenoverte behandlingsrommene i tredje etasje ut, i duse farger med nye møbler.
Gamle bygg krever stadig vedlikehold, men Fransson påpeker at de også oftest er bygget på en god måte som gjør dem verdt å beholde. Fredrikstadklinikken er et veldig solid bygg.
– Hovedårsaken til denne rehabiliteringen er at det var nødvendig å installere sprinkelanlegg og forbedre brannsikkerheten. Vi har også skiftet ut all infrastruktur innen elektro og VVS. Dessuten har vi byttet alle ventilasjonsaggregat og satt inn et helt nytt, balansert ventilasjonsanlegg, sier Fransson.
Endelig bra inneluft
Randi Maarud, seksjonsleder for poliklinikken, er en av dem som har holdt til lenge i bygget og som nå har flyttet inn i nyoppusset kontor i tredje etasje.
– Poliklinikken flyttet inn her i 2015. Da var veggene nymalt, men ikke noe annet. Inneluften var helt ille. Så vi har i mange år levd med veldig dårlig luft her, og dårlig temperaturregulering, sier Maarud.
– Nå merker vi så stor forskjell, ventilasjonen virker supert, og det er slutt på hodepinen. Oppussingen har vært godt tilrettelagt og bra gjennomført. Vi er veldig fornøyde med å komme tilbake i tredje etasje etter å ha hatt kontor i brakker en stund. Umiddelbart forteller folk oss at det er så mye bedre her, sier hun.
Randi Maarud i sitt nye rom som er kombinert kontor, møterom og behandlingsrom. Det var fødestue i dette rommet i gamle dager.
Historiske farger og detaljer
– Selv om de fleste arealer har fått moderne og lyse overflater, har vi kunnet hente inn noen farger fra gammelt av. I gangen i tredje etasje har vi for eksempel brukt en gulfarge som er lik den som originalt var her på 1930-tallet, sier Fransson.
Bilde 1/8
Byggleder Gøran Fransson foran en gul detalj på veggen i gangen.
I den eldste delen av bygget fra 1922 er det bevart et rundt vindu med originalt glass i.
Her ses det runde vinduet fra utsiden, malt i sin opprinnelige, grønne farge. Der de grønne platene er påsatt, var det i sin tid en mat-heis, siden kjøkkenet opprinnelig befant seg i underetasjen.
I underetasjen der det var kjøkken, er det nå blitt omgjort til et moderne møterom.
– Vi har valgt å beholde denne døra og dette lille rommet som var fryserom. Sånn var det rundt 1940 før vi fikk frysebokser, sier Fransson.
Her er en detalj fra 1922 godt bevart. Over den historiske hoveddøra er det et vakkert vindu i jugendstil, og taket er blitt markert i bue for å framheve vinduet. – Vi måtte tilpasse ventilasjonsanlegget slik at det kunne passere over buen. Det var ikke enkelt, men resultatet har blitt vellykket, sier Fransson.
Det var en katolsk menighet som oppførte bygget, og dermed var et kapell en naturlig bestanddel. Kapellet er i dag omgjort til et stort møterom, der det blant annet holdes kurs og grupper for pasienter. Legg merke til de originale bjelkene i taket, og den vakre buen som det er satt glass i.
Det er beholdt to vinduer med originalt glass i rommet som var kapell.
Bilde 1/8
Bildegalleri fullskjermvisning
Byggleder Gøran Fransson foran en gul detalj på veggen i gangen.
I den eldste delen av bygget fra 1922 er det bevart et rundt vindu med originalt glass i.
Her ses det runde vinduet fra utsiden, malt i sin opprinnelige, grønne farge. Der de grønne platene er påsatt, var det i sin tid en mat-heis, siden kjøkkenet opprinnelig befant seg i underetasjen.
I underetasjen der det var kjøkken, er det nå blitt omgjort til et moderne møterom.
– Vi har valgt å beholde denne døra og dette lille rommet som var fryserom. Sånn var det rundt 1940 før vi fikk frysebokser, sier Fransson.
Her er en detalj fra 1922 godt bevart. Over den historiske hoveddøra er det et vakkert vindu i jugendstil, og taket er blitt markert i bue for å framheve vinduet. – Vi måtte tilpasse ventilasjonsanlegget slik at det kunne passere over buen. Det var ikke enkelt, men resultatet har blitt vellykket, sier Fransson.
Det var en katolsk menighet som oppførte bygget, og dermed var et kapell en naturlig bestanddel. Kapellet er i dag omgjort til et stort møterom, der det blant annet holdes kurs og grupper for pasienter. Legg merke til de originale bjelkene i taket, og den vakre buen som det er satt glass i.
Det er beholdt to vinduer med originalt glass i rommet som var kapell.
Praktiske arealer for medarbeiderne
Rehabiliteringen har sørget for at bygget fungerer praktisk i medarbeidernes hverdag.
Innenfor resepsjonen i tredje etasje er det flere mindre kontor som alle har fått skyvedør i glass. Dermed kan det naturlige lyset utenfra skinne gjennom, samtidig som medarbeiderne har mulighet til å lukke seg inne når de snakker i telefonen med pasienter, noe som er helt nødvendig av personvernhensyn. – Etter en god idé fra Randi Maarud, kjøpte vi inn stoler med hjul på til møterom i tredje etasje. Det er litt lydt til etasjen under, og med hjul på stolene vil det ikke høres noe skraping fra stoler som skyves på, forklarer Fransson.- Vi hadde ikke noe pauserom her i tredje etasje tidligere, men nå har vi fått et hyggeligmingleareal, med kjøkkenkrok også, sier Johannes Kyvik (t.v.), fagutviklingsrådgiver ved poliklinikken.
Kantine for både pasienter og medarbeidere
I første etasje er det laget en funksjonell og moderne kantine. Dette er spiserommet som tilhører kantina i første etasje. Mellom klokka 11.00 og 11.30 er kantina forbeholdt medarbeidere, resten av dagen brukes den av pasienter. Legg merke til de rødelampene i taket, de er tatt med over fra hovedinngangen i servicebygget på det gamle sykehuset i Fredrikstad.
Fortsatt ting som skal gjøres
Neste prosjekt for Fredrikstadklinikken er utskifting av vinduene i syd- og vestfasaden.
– Siden fasaden er listet som vernegrad to, så må nye vinduer produseres med et design likt de originale vinduene. Det krever spesialbestilte vinduer, men det kommer til å bli tidsriktig og pent. De nye vinduene skal dessuten få grønnmalte karmer slik det opprinnelig var, sier Fransson.