- Rehabilitering for pasienter med blodpropp i lungene må bli satt i system

Doktorgraden utførte Haukeland-Parker da hun var ansatt som spesialfysioterapeut og stipendiat ved Sykehuset Østfold, avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Avhandlingen heter «Physical functioning and rehabilitation after pulmonary embolism». 

Den banebrytende studien viser at strukturert og målrettet, treningsbasert rehabilitering kan forbedre fysisk form og livskvalitet for pasienter som ikke blir helt friske etter lungeemboli (blodpropp i lungene). Studien var et samarbeid mellom Sykehuset Østfold og Ahus og inkluderte 211 pasienter. Studien er blant de første i verden som undersøker effekten av treningsbasert oppfølging for denne pasientgruppen, som ofte sliter med langvarig tungpust og redusert funksjonsevne. 

Rehabilitering virker – men livsstilsendring er vanskelig 

- Vi lot det gå seks måneder etter lungeemboliet før vi vurderte hvilke pasienter som var aktuelle for studien. Etter seks måneder har rundt halvparten av pasientene fått tilbake normal pust og fysisk funksjon, mens den andre halvparten fortsatt har tung pust. Og det var de med tung pust vi inviterte til å delta i studien, sier Haukeland-Parker.  

Forskerne delte pasientene i to grupper: Halvparten fikk åtte-ukers rehabilitering med fysisk trening og veiledning, mens den andre halvparten fikk standard oppfølging. Resultatene var klare, pasientene som deltok på åtte-ukers rehabilitering fikk: 

• bedret fysisk form (målt med gangtester) 

• redusert opplevelse av tungpust (målt via spørreskjema) 

• økt livskvalitet (målt via spørreskjemaer) 

Likevel viste aktivitetsmålere at pasientene ikke ble mer aktive i hverdagen sin, selv etter rehabiliteringen. 

- Selv om pasientene ble fysisk sterkere og opplevde bedre livskvalitet, klarte de ikke å endre sine daglige vaner for å bli mer fysisk aktive. Fysisk aktivitet er viktig for å forebygge sykdom og for å leve så lenge som mulig. Men det er vanskelig å få til livsstilsendring, særlig hvis man er syk. Jeg tror at et mer omfattende tilbud som inkluderer hjelp til livsstilendringer i tillegg til trening kunne vært nøkkelen til varige endringer, sier Haukeland-Parker. 

En oversett pasientgruppe 

Tross de positive funnene finnes det ingen etablerte rehabiliteringstilbud for pasienter med lungeemboli i Norge i dag. Ifølge Haukeland-Parker er dette en pasientgruppe som ofte «faller mellom to stoler» og ikke får den oppfølgingen de trenger. 

- Det er veldig lite fokus på rehabilitering og fysisk aktivitet for pasienter som har hatt blodpropp. Jeg håper at studien kan bidra til å endre dette, sier hun.  

Lungeemboli er den tredje vanligste kardiovaskulære sykdommen i Norge, etter hjerteinfarkt og slag. Rehabilitering for denne gruppen har vært sterkt underprioritert sammenlignet med tilbud som hjerte- og lungerehabilitering. 

Pandemi og fremtidige planer 

Studien ble gjennomført under COVID-19-pandemien og det skapte utfordringer, blant annet måtte deler av rehabiliteringen tilpasses digitale løsninger og behov for samarbeid med fysioterapiklinikker. Likevel ble forskningen fullført og publisert i internasjonale tidsskrifter, og presentert på kongresser, blant annet i Bangkok. 

Disputasen var i oktober på Lovisenberg diakonale sykehus. 

- Jeg innrømmer at jeg grudde meg mye til disputasen, men så viste det seg å bli en helt fantastisk dag. Det kom til og med en professor helt fra Canada for å være opponent. Jeg er veldig takknemlig for å ha fått denne muligheten og for all støtte som forskningsavdelingen i Sykehuset Østfold har gitt meg, sier Haukeland-Parker. 

Hun er nå tilknyttet OsloMet og planlegger videre forskning på rehabilitering for pasienter med blodpropp, i samarbeid med Sykehuset Østfold. Målet er å utvikle kliniske studier som kan føre til permanente tilbud for pasientgruppen. 

Hva betyr dette for pasienter med lungeemboli? 

Funnene fra studien gir håp om at målrettet rehabilitering kan bli en del av standardbehandlingen for lungeembolipasienter i framtiden. Samtidig viser den at: 

• Fysisk trening alene ikke er nok. Pasienter trenger også støtte til å endre livsstil. 

• Tverrfaglig samarbeid mellom helsepersonell er avgjørende for å lykkes. 

• Implementering tar tid, men forskerne håper studien kan være et første steg. 

Vær i bevegelse 

- Som fysioterapeut var jeg ikke overrasket over funnene i studien, at det å være i bevegelse og å trene hjelper på den fysiske formen. Men dessverre er det en økende tendens i samfunnet nå over at folk ikke er i nok fysisk aktivitet. Selv om de for eksempel går på trening to eller tre ganger i uka, så er de veldig lite aktive resten av tiden. Mange sitter veldig mye. Kom deg opp av sofaen så ofte du kan, det er en bra investering for din egen helse, avslutter Haukeland-Parker.  

Artiklene i Haukeland-Parkers doktorgrad: 

https://doi.org/10.1016/j.rpth.2024.102366 

https://doi.org/10.1016/j.rpth.2025.102736 

https://doi.org/10.1016/j.thromres.2025.109362 

Artikkelen med data før og etter rehabilitering: 

https://doi.org/10.1016/j.chest.2023.04.042 

 Forskning - Sykehuset Østfold HF