Prøver ut sensorteknologi for å forebygge fall og trykksår

– Utprøvingen er målrettet for å bygge kunnskap – særlig med tanke på det nye stråle- og somatikkbygget. Dette er ikke en innføring av et system, men en kontrollert test. Målet er å forstå hva som faktisk fungerer i klinisk praksis, og hva vi må stille krav om i et senere anbud, sier innovasjonsrådgiver Bendik Zenker Aune.

Utprøvingen handler i stor grad om å utvikle kompetanse før man gjør kostbare investeringer. Erfaringene som gjøres nå, skal bidra til bedre beslutninger både i eksisterende bygg og i planleggingen av nye arealer.

– Vi gjør oss kjent med teknologien for å forstå hva vi faktisk trenger. Hvis vi ikke vet det, risikerer vi å anskaffe løsninger som ikke fungerer godt i praksis, sier IKT-prosjektleder Jarl André Schjerverud.

Han peker på at mange anskaffelser i helsetjenesten kan feile dersom behovene ikke er tydelig nok definert. Nettopp derfor er denne typen utprøvinger viktige. De gir innsikt i hvordan teknologi påvirker arbeidshverdagen, hvilke funksjoner som gir verdi, og hvordan løsningene bør integreres med eksisterende løsninger.

Sensorene som testes er montert i taket på pasientrommene og bruker radar kombinert med kunstig intelligens til å registrere bevegelse. Teknologien er kontaktløs og anonym, og det brukes verken kamera eller lyd. Pasienten blir informert om sensorene gjennom plakater og infoskriv på rommene. 

Sensorene oppdager selv små bevegelser og analyserer mønstre kontinuerlig gjennom døgnet. Dataene behandles slik at helsepersonell får varsler når det oppstår situasjoner som kan innebære risiko for pasienten. 

- I testperioden sendes varsler til en egen app, der vårt helsepersonell også kan tilpasse hvordan systemet skal reagere for den enkelte pasient, sier Aune.

Det er tre nivåer for varsling: det laveste nivået fanger opp uro og bevegelser i sengen, neste nivå varsler når pasienten setter seg på sengekanten eller er i ferd med å reise seg, mens det mest sensitive og høyeste nivået gir varsel når pasienten faktisk har forlatt sengen. Nivåene kan justeres fortløpende, og også differensieres mellom dag og natt, slik at løsningen tilpasses pasientens behov og situasjon.

- Radarsignalet her har samme strålingstype som det en vanlig mobiltelefon gir. Fordi den er festet i taket, er strålingsnivået omtrent en tiendedel av det vi får fra mobiltelefoner, sier Schjerverud.

En viktig del av utprøvingen er å se hvordan teknologien kan bidra til å forebygge uønskede hendelser, ikke bare varsle om dem når de har skjedd.

– Det viktigste er ikke å få beskjed om at et fall har skjedd, men å kunne forhindre at det skjer, sier Aune.

Sensorene kan dermed gi helsepersonell varsel tidligere, slik at man kan komme til før en risikosituasjon utvikler seg. I tillegg testes funksjonalitet som gir innsikt i pasientens bevegelsesmønster over tid. Dette kan være et nyttig supplement i vurdering av risiko for trykksår, særlig hos pasienter med lav mobilitet.

- Internasjonale erfaringer viser at slik teknologi kan bidra til færre fall og mer effektiv ressursbruk, men hvordan dette slår ut i vår hverdag, er nettopp det som nå testes, sier Schjerverud.

Den tekniske sensorløsningen er utviklet av det sveitsiske firmaet Qumea. Løsningen er EU-godkjent og det utvikles flere funksjonaliteter, blant annet respirasjonsovervåking. Installasjon og teknisk tilrettelegging er gjennomført i samarbeid med Bravida, som har bistått med kabling, montering av sensorer og klargjøring av rommene.

- Samarbeidet har fungert svært godt og har vært avgjørende for å få utprøvingen raskt og trygt på plass, sier Aune.

Piloten på de to avdelingene er planlagt å vare i seks måneder.

- Før vi kan sette i gang en slik test, må vi gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse, vurdere personvernhensyn og sjekker om løsningen er MDR CE-godkjent slik at det er lov å bruke den i sykehus til det formålet, forklarer Schjerverud.

Utprøvingen viser hvordan Sykehuset Østfold jobber systematisk med innovasjon og utvikling.

– Ved å teste teknologi i praksis før anskaffelse, bygger vi kompetanse i egne fagmiljøer og får et bedre grunnlag for beslutninger, sier Schjerverud.

– Vi håper jo testen vil bli vellykket og at det kan resultere i et kjøp etter hvert, men det vil ta noe tid. Selv om ikke alle tester fører til varige løsninger, er læringen i seg selv verdifull. Det er denne kunnskapen som gjør oss bedre rustet til å utvikle fremtidens helsetjenester, avslutter Aune.