Pilene peker riktig vei

Det økonomiske resultatet for august viser at Sykehuset Østfold har et positivt avvik mot budsjett på litt over 30 millioner kroner. Den økte basisrammen som regjeringen kom med før sommeren, utgjør 22,6 millioner kroner av dette overskuddet.

- Vi ser en viktig bedring i økonomien sammenlignet med tidligere perioder, mye takket være økt rammetildeling og høyere aktivitetsbaserte inntekter i senter for laboratoriemedisin i august, sier økonomidirektør Marianne Wik. 

Sykehuset Østfold har et budsjett for 2024 som skal resultere i et overskudd på totalt 25 millioner kroner. Sett opp mot budsjett ligger det økonomiske resultatet fortsatt et stykke etter. 

- Hittil i år har sykehuset et regnskapsmessig resultat på drøyt 250.000 kroner mens det er budsjettert med et overskudd på 16,7 millioner kroner. Så det er fortsatt en vei å gå for å klare å nå det målet vi har satt oss. Det er likevel godt å se at pilene peker i riktig retning nå, sier Wik. 

Laboratoriet går i pluss

Senter for laboratoriemedisin har i august et overskudd mot budsjett på 13,3 millioner kroner, og det samme bildet har vi sett i flere måneder nå. 

- Labben har hatt gode inntekter de fire siste månedene, og det gjør mye for det totale resultatet. Det er likevel godt å se at vi forbedrer oss litt på alle klinikker, for dette er et teamarbeid der alle må bidra. 

Selv om resultatene for august er oppløftende, er det fortsatt flere områder som krever oppmerksomhet. Både bemanningskostnader og varekostnader har vært høyere enn budsjettert, og det er gjort avsetninger for høyere lønnsoppgjør enn forventet.  

- Vi jobber kontinuerlig med tiltak for å redusere kostnadene, øke inntektene og stabilisere økonomien, det er vi avhengige av hvis vi skal få bygd et større sykehus, sier Wik. 

Fortsatt en stor jobb foran oss

Pilene peker også i riktig retning når det handler om å redusere ventetider og fristbrudd. Den gjennomsnittlige ventetiden for sykehuset totalt sett er blitt redusert med 20 dager fra februar til august. Likevel har ventetidene for pasienter økt noe i august, spesielt innen somatisk virksomhet, og det skyldes for en stor del lavere aktivitet om sommeren. 

Fagdirektør Andreas Stensvold leder arbeidet med å redusere ventetider og fristbrudd i sykehuset og er optimist. 
- Jeg er optimistisk fordi det arbeides godt med fristbrudd og ventelister i alle klinikker og avdelinger nå, og vi ser en god forbedring på de aller fleste områder. Men arbeidet er slett ikke over, her må vi ha stor tålmodighet og ikke minst utholdenhet, sier Stensvold. 

Antall ventende pasienter er redusert med nesten 1800 pasienter fra mai til august, og viser også en nedgang sammenlignet med august 2023.  
- Dette indikerer at utviklingen vår for å redusere ventetidene vil være positiv fremover, gitt at tiltakene vi har satt i gang, fortsetter, sier Stensvold. 

Spesielt på områdene øre-nese-hals, ortopedi og gastrokirurgi har tallene bedret seg betraktelig. Der har den gjennomsnittlige ventetiden gått ned med mellom 40 til 60 prosent siden februar. 

- Dette skyldes blant annet at mange av de pasientene som har ventet lengst nå har fått behandling. Det er nå 549 pasienter som er langtidsventende, det vil si at de har ventet ett år eller mer. I mai var det 920 personer, sier han. 

- Vi må jobbe på mange ulike områder samtidig for å lykkes i dette arbeidet. Det viktigste i dette er ikke tallene i seg selv, men at dette er god pasientbehandling, sier Stensvold.

 
Både kortsiktige og langsiktige tiltak

Sykehuset har igangsatt flere tiltak for å redusere ventetider og fristbrudd. På kort sikt inkluderer dette ekstra poliklinikk på kveld og helg, kvalitetssikring av ventelister, oppgavedeling der oppgaver kan flyttes fra en yrkesgruppe til en annen, avtaler med andre helseforetak, og økt bruk av telefon- og videokonsultasjoner.

På lang sikt fokuseres det på bedre ressursstyring, rekruttering av spesialister, og økt kapasitet gjennom flere poliklinikkrom og medisinsk teknisk utstyr. 

- Vi ser allerede positive effekter av disse tiltakene, og det er avgjørende at vi fortsetter dette arbeidet for å sikre at pasientene blir ivaretatt på sykehuset og kommer til time innen frister som er satt, sier Stensvold. 

Må ha egenkapital til investeringer

Administrerende direktør Helge Stene-Johansen understreker viktigheten av å opprettholde det gode arbeidet. 
- Gjennom programmet balansekraft ser vi positive effekter på flere områder, og sammen med økt basisbevilgning, bør dette medføre at sykehuset kan levere et økonomisk resultat i tråd med budsjett for 2024. 

Med en tett oppfølging av tiltak og en innovativ tilnærming til bruk av teknologi, er målet å sikre nødvendige investeringer innen medisinsk teknisk utstyr, IKT og bygg.  
- Uten en positiv økonomisk utvikling vil vi ikke være i stand til å gjennomføre helt nødvendige framtidige investeringer, ikke minst i et større sykehus og strålebygg, medisinskteknisk utstyr og teknologi. Vi er på rett vei, men det krever fortsatt innsats og fokus, avslutter Stene-Johansen.  

​Imponert minister

Det var en engasjert helse- og omsorgsminister som møtte pasienter og medarbeidere på sin rundtur på Kalnes i går 25. september.

- Jeg er veldig imponert over hvordan Sykehuset Østfold har jobbet konstruktivt og målrettet med å få ned ventetidene, og kan vise til gode resultater. Ved hjelp av et helhetlig blikk og godt teamarbeid har dere redusert ventetiden for pasienter som venter på behandling med 20 dager, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. 

Vestre fikk høre om hvordan arbeidet med rydding i ventelister konkret foregår og fikk presentert statistikk som viser forbedring på så godt som alle områder i sykehuset. 

- Det er inspirerende å høre hvordan hele sykehuset, ledelse, fagforeninger og de ansatte er involvert og engasjert i arbeidet med Ventetidsløftet, sier Vestre.