Østfoldingene er flinke

Hvert annet år får kvinner i aldersgruppen 50 til 69 år tilbud om mammografiscreening, som er en røntgenundersøkelse av brystene. Målet med mammografiscreeningen er å oppdage brystkreft på et tidlig stadium.

- Det er en frivillig invitasjon, og det er veldig positivt at så mange møter opp. Vi har mellom 80 og 130 kvinner inne til undersøkelse hver dag. Det vil si omtrent 550 kvinner i uken, sier Larsen.

Flere overlever

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. Ifølge FHI ble det registrert 4528 nye brystkrefttilfeller på landsbasis i 2025.

For de som rammes av denne sykdommen er utsiktene til å overleve stadig bedre, og de som ikke blir friske, lever lengre med sykdommen. 9 av 10 kvinner som rammes, overlever sin kreftsykdom i 5 år eller mer.

- Når kvinner møter til mammografi regelmessig, gir det oss en mye større mulighet til å oppdage brystkreft tidlig. Det betyr mye for den videre behandlingen, sier fagradiografen.

Egne lokaler

I år er det 30 år siden Mammografiprogrammet startet opp i Norge. Programmet driftes av Mammografiavdelingen ved Kreftregisteret i Folkehelseinstituttet (FHI). På landsbasis foregår selve screeningen ved 30 screeningenheter, mens tolkning av screeningbildene, tilleggsundersøkelser, utredning, diagnostikk og behandling foregår ved 16 brystsentre.

Sykehuset Østfold er ett av brystsentrene i landet. Her gjøres undersøkelsene i egne lokaler i 4. etasje i Kalnes Samfunnsbygg, som ligger ved siden av sykehuset på Kalnes. Her undersøkes kun kvinner som har fått tilbud om mammografi gjennom mammografiprogrammet. Kvinner som er henvist til sykehuset fra lege, eller som blir kalt inn til tilleggsundersøkelse, blir undersøkt ved brystdiagnostisk senter, inne i sykehuset.

Skaper trygghet

Når man kommer til mammografi er det radiografer som tar bildene, og deretter granskes bildene av radiologer (røntgenleger) ved brystdiagnostisk senter.

To avanserte røntgenmaskiner brukes aktivt i løpet av en dag med mammografiscreening. Før bildene tas, stiller en av radiografene noen helserelaterte spørsmål. 
Selve bildetakingen foregår i et separat rom. Det blir tatt bilder i to vinkler av hvert bryst.

- En del av kvinnene som kommer hit, er engstelige for undersøkelsen, og ikke alle er komfortable med å kle av seg. Selve undersøkelsen tar kun noen få minutter og en viktig del av jobben vår er å møte kvinnen på en trygg og skånsom måte, slik at vi kan tilrettelegge undersøkelsen så godt som mulig for hver enkelt. Vi håper opplevelsen de får her, bidrar til at de også vil møte opp når neste invitasjon kommer, sier Larsen.

Alle får svar

Mammografiprogrammet følger folkeregisteret og inviterer etter postnummer. Noen kvinner opplever å bli kalt inn tidligere, i alder av 49, og noen har kanskje allerede blitt 51 før første invitasjon. Dette kommer av at invitasjonene på det aktuelle postnummeret har to års intervall.

- Antall kvinner som møter opp, har økt de siste årene. Det kan være flere grunner til det, som blant annet økt bevissthet rundt kvinnehelse, SMS-varsel på time og at de nå får invitasjon i HelseNorge, og ikke bare i brev/digipost, sier Cecilie Strømø, seksjonsleder for brystdiagnostikk og nukleærmedisin.

Alle som har vært til mammografi, får skriftlig svar. Brevet kommer via Helsenorge. De som ikke bruker Helsenorge, får svaret som fysisk brev. De fleste mottar svarbrevet i løpet av 2-4 uker. 

Hvis mammografibildene viser forandringer, kalles kvinnen inn til tilleggsundersøkelser. Da tas det eventuelt nye bilder, ultralyd eller kontrastmammografi. Hos noen vil det også bli nødvendig å ta en prøve fra brystet (biopsi). For de fleste viser disse undersøkelsene at forandringene er ufarlige.

Tall fra det nasjonale Mammografiprogrammet viser at når 1000 kvinner undersøkes, innkalles 30 av dem til en tilleggsundersøkelse. Seks av de 1000 kvinnene, får påvist brystkreft nasjonalt.