For få snakker om organdonasjon med sine nærmeste

- ​Vi oppfordrer alle til å vurdere om de vil bli organdonor dersom de dør på en slik måte at det er mulig. Det er viktig å snakke med pårørende om dette valget. Det vil gjøre avgjørelsen enklere for pårørende hvis donasjon skulle bli aktuelt i fremtiden. Dersom den døendes vilje er ukjent må pårørende ta stilling til donorspørsmålet på vegne av pasienten, sier Kvisler.

Sykehuset Østfold har lenge vært et donorsykehus og gjennomfører i gjennomsnitt tre organdonasjoner per år. Å være et donorsykehus innebærer at Sykehuset Østfold må ha et apparat for å detektere, utrede og ivareta mulige donorer. Dette inkluderer logistikk, kompetanseutvikling og samarbeid på tvers av avdelinger.

Stolte av å være et donorsykehus

- Vi er stolte av å være et donorsykehus, og vi forbereder oss kontinuerlig på organdonasjon. Når nye føringer kommer, gjennomfører vi opplæring av medarbeiderne blant på annet på undervisningsdager, forteller seksjonsleder for intensiv og postoperativ Nina-Merete Flater Alveberg.

Sykehusets eget donorteam har ansvaret for dette fagområdet og gir opplæring til ansatte.

- Det krever noe ekstra av oss å være forberedt og oppdatert på en situasjon som skjer så sjelden, men vi jobber aktivt for at alle potensielle donorer, deres pårørende og involvert personell skal bli godt ivaretatt, sier Kvisler.

Prosessen ved organdonasjon

Organdonasjon fra avdød giver kan i Norge kun finne sted dersom pasienten dør med en total ødeleggelse av hjernefunksjon. Dette kan for eksempel skyldes hjerneblødning, stor hodeskade og tilstander som har gitt for lavt oksygen til hodet, for eksempel etter gjenopplivning fra hjertestans. 

- Når vi får inn en pasient med en alvorlig intrakraniell tilstand, setter vi i gang livreddende tiltak. Parallelt med denne behandlingen vurderer vi om organdonasjon kan være aktuelt dersom pasienten ikke overlever. Disse pasientene legges oftest på nevrologisk avdeling, overvåkning eller intensivseksjonen. Vi har hele tiden tett dialog med pårørende, forklarer intensivsykepleier Sigrid Norli Haugerud.

To tanker samtidig

I disse situasjonene må behandlingsteamet ha to tanker i hodet på en gang; de skal forsøke å redde pasientens liv, mens man samtidig kartlegger om organdonasjon er mulig hvis pasienten dør.

Som ledd i utredningen av en mulig donor tas det blodprøver som sendes til Oslo, samt at det tas laboratorieprøver og CT undersøkelser for å vurdere organkvaliteten.

- Hvis pasienten dør og pårørende enten antar eller vet at vedkommende ville ønsket å donere sine organer, setter vi inn organbevarende tiltak mens livet opprettholdes kunstig på respirator. Så høstes organene av et transplantasjonsteam fra Oslo med bistand fra lokalt personale. Pasientene som skal motta organer, ringes samtidig inn til Rikshospitalet hvor innsettingen av organer skjer, sier intensivsykepleier Janne Kjellberg Johansen.

Betydelig mangel på organer

I Norge i dag er det vedvarende lange ventelister for å motta et livreddende organ.

- Det har vært ulike informasjonskampanjer som har gjort at flere melder seg som donorer, men så dabber det av igjen. Det er vanskelig å skape oppmerksomhet rundt tematikken over tid, sier Johansen.

Donorteamet i SØ oppfordrer alle til å tenke på om de vil bli organdonor.

- Hvis du vil bli organdonor, er det viktig at du snakker med dine nærmeste pårørende om det så de kjenner dine ønsker, forklarer Haugerud.

Enkel utfylling på HelseNorge

I tillegg til å snakke med pårørende, anbefales det å fylle ut donorkort på HelseNorge.

- Det krever bare noen få tastetrykk å etablere et donorkort på HelseNorge. Velg alle tjenester, og under oversikter står det «donorkort». Der kan du krysse av for at du velger å bli donor. Fordelen med dette, er at helsevesenet kan vite med sikkerhet hva som er den enkeltes vilje, sier Johansen.

Hvis pasienten ikke har snakket med pårørende eller fylt ut donorkort på HelseNorge, vil behandlende lege spørre pårørende hva de tror pasientens ønske ville vært.

- Dette kan være en vanskelig beslutning å ta for noen pårørende og vi presser ingen. Derfor oppfordrer vi alle som er positive til organdonasjon til å snakke med sine nærmeste om det, sier Haugerud.

Overlege Kvisler har også et råd til deg som er i tvil om du vil bli donor:

- Hvis du er usikker på om du vil bli donor, bør du stille deg spørsmålet: Ville jeg tatt imot et organ dersom det ville reddet livet for meg eller mine nærmeste? Hvis svaret er ja, er oppfordringen klar.

Stolthet og takknemlighet

Selv om valget kan være vanskelig å ta når noen som står en nær er døende, er erfaringene at mange pårørende opplever stolthet ved å redde liv gjennom organdonasjon. De får takkebrev fra Seksjon for transplantasjonsmedisin ved Oslo Universitetssykehus som forteller anonymt om hvilke organer som er høstet og hvordan det har gått med mottagerne.

- Vi kaller inn pårørende til en ettersamtale der de får anledning til å stille spørsmål. De aller fleste er takknemlige for at det ble gjennomført en donasjon, sier seksjonsleder Alveberg.

Forbereder oss på det uventede

Sykehuset har hatt tre organdonasjoner årlig de siste årene, men så langt i 2025 har det allerede vært tre, så det tyder på at det kan bli en økning.

- I 2020 hadde vi fire organdonasjoner, det er det høyeste tallet til nå, men det spørs om det ikke blir flere i år, sier Alveberg.

- Vi må være faglig forberedt slik at vi ikke overser en mulig donor. Helsepersonell som kan bli involvert i pasienter med katastrofal hendelse i hjernen må ha kunnskap om dette for å kunne gjøre de riktige vurderingene i en kritisk situasjon. Dessuten skal vi signalisere profesjonalitet og trygghet overfor en døende pasient, pårørende i krise og for hverandre, sier Kvisler.