– Et viktig løft for pasientsikkerhet, kvalitet og logistikk

Oppakkingsrommet er en kritisk del av det som skjer før en proteseoperasjon kan starte. Tidligere foregikk hele oppakkingen inne på selve operasjonsstuen, men nå flyttes denne delen av prosessen til et eget, sterilt rom med samme krav til ventilasjon og hygiene som en operasjonsstue.

– Til en operasjon er det masse utstyr som skal pakkes opp og gjøres klart. Dette må skje under helt spesielle forhold for at utstyret ikke skal forurenses, forklarer seksjonsleder for anestesilegene i Moss, Knut Solbakk.

Rommet er bygget etter samme strenge krav som en operasjonsstue:

• spesialventilasjon som skifter luft mange ganger i minuttet
• filtrering og lysforhold tilpasset sterilt arbeid
• jording av gulv
• spesialdører
• krav til bekledning og bevegelsesmønster

Dette er også årsaken til at et rom på litt under 18 kvadratmeter har kostet i overkant av fem millioner kroner.

Hvorfor et oppakkingsrom?

Målet er å flytte ut prosesser – dvs oppakking av utstyr - som tidligere måtte gjøres i operasjonsstuene slik at vi får redusert tiden operasjonsstuene står uten pasient mellom inngrep – uten å gå på kompromiss med hverken sikkerhet eller kvalitet.

I dag tar oppdekking til en proteseoperasjon gjerne mellom 30 og 45 minutter. Det er en oppgave som tidligere måtte gjennomføres inne på den ultrarene stua.

– Ved å flytte prosessen ut av operasjonsstuen kan vi jobbe parallelt. Oppakkingen kan skje samtidig som et annet inngrep fortsatt pågår inne på stua, sier Solbakk.
– Det betyr mindre dødtid, mer fleksibel logistikk og et bedre grunnlag for å individualisere programmene våre.

Et av de største hindrene for effektiv drift har vært at pasient ikke kunne tas inn på stua før utstyret var pakket opp. Nå kan man forberede neste inngrep mens det foregående fortsatt pågår, og når stua er vasket og klar kan utstyr og pasient tas inn uten unødig ventetid.

Slik endrer rommet hele arbeidsflyten

1. Utstyret forberedes utenfor stua

Utstyr kommer fra sterilsentralen i store “busser” på hjul. Alt pakkes opp på to store arbeidsbord i oppakkingsrommet. Det krever plass, ryddighet og høy presisjon.

2. Operasjonsstuen frigjøres tidligere

Når et inngrep avsluttes, kan stua vaskes og gjøres klar uten at oppakking må vente.

3. Parallell jobbing gjør at pasient nummer to kan forberedes

– Mens første pasient fortsatt opereres, kan vi hente ned pasient nummer to og gjøre klare forberedelser på egen forberedelsesplass, forklarer avdelingssjef Pia Høien.
– Når stua er vasket, er vi klare til å kjøre inn utstyr og neste pasient med en gang.

For å få full effekt av den nye logistikken er også utstyrsparken økt.
– Et operasjonsbord koster mellom 600 000 og én million kroner. Og vi trenger to per stue for å få til parallell jobbing, sier Solbakk. Det er to bord mer enn før.

Ultraren operasjonsstue – og hvorfor det betyr noe

De to stuene i Moss som bruker det nye oppakkingsrommet, er ultrarene stuer bygget med såkalt lafttak. Her blåses luft ned og ut mot sidene – slik at partikler ikke virvles opp igjen fra gulvet.

– Store inngrep krever mye forberedelse. Å flytte forberedelsene ut av stua gjør en stor forskjell, sier Høien.

En idé hentet fra Sverige

Oppakkingsrom er langt fra vanlig i norske sykehus – så vidt vi vet har ingen andre sykehus i Helse Sør-Øst denne løsningen.

– Jeg vet ikke om noen andre steder som har dette. Det var ikke planlagt på Rikshospitalet da det ble bygget, og jeg tror ikke det er etablert på nye Drammen sykehus heller, sier Solbakk.

Inspirasjonen kommer fra Sverige, særlig fra sykehusene i Göteborg og Lund. Der har slike rom vært brukt i mange år.

– Vi har lært mye av våre svenske kolleger og sett hvordan denne typen rom kan gi store gevinster, forteller Solbakk.

Gevinst for pasientene

Sykehuset Østfold Moss gjennomførte 490 hofteprotese-operasjoner og 338 kneproteseoperasjoner i 2024. Mange står i kø for slike operasjoner. Ventetiden for kneproteser er i dag over 14 måneder. Mange pasienter opplever betydelige smerter, redusert arbeidsevne og livskvalitet mens de venter.

Med det nye oppakkingsrommet kan sykehuset:

• øke antall inngrep i løpet av dagen
• prioritere de lengst ventende
• planlegge operasjonsprogrammer mer fleksibelt

– Hvis vi klarer ett ekstra inngrep om dagen, betyr det nesten 20 prosent aktivitetsøkning. Det har stor betydning – både for pasientene og for sykehuset, sier Solbakk.

Et krevende, men godt prosjekt

Mange fagmiljøer har deltatt i arbeidet, blant annet operasjon, anestesi, ortopedi, sterilsentral, renhold, eiendom og fagansvarlige sykepleiere.

Prosjektleder Tony Axelsson fra eiendomsavdelingen har gjort en kjempejobb. Fagsykepleier Fia Sommernes trekkes også spesielt fram som en nøkkelperson.

– Hadde det ikke vært for Fia som har holdt i trådene og bundet alt sammen, hadde vi ikke fått dette til så godt som i dag, sier Høien.

Også renhold har vært med i prosessen for å sikre at deres rolle og logistikken i rommet fungerer.

– En stor endring i måten vi jobber på

Det nye rommet gir mange gevinster, men krever også omstilling.

– Vi har jobbet på samme måte i over 20 år. Nå må vi tenke nytt, endre rekkefølger og tilpasse oss en ny rytme. Det tar tid, og det er krevende for mange, sier Solbakk.
– Men alle ser poenget, og alle har fått mulighet til å bidra. Det er nøkkelen til at dette fungerer, forklarer Høien.

Når rommet nå åpner, skal de nye rutinene drilles, evalueres og justeres.

– Et oppakkingsrom er bare et rom. Gevinsten kommer først når arbeidsflyten fungerer, når samarbeidet sitter, og når folk jobber sammen mot det samme målet. Dette er et skikkelig løft for oss, avslutter Høien.